Aldring og helse lanserer nå ABC-heftet Aldersrelatert sansetap. Heftet inngår i geriatripermen i Demens- og eldreomsorgens ABC, men kan også brukes som et selvstendig temahefte. Målet er å styrke kompetansen om syns- og hørselsnedsettelse hos eldre, og å vise hvordan god tilrettelegging kan bidra til bedre livskvalitet.
– Når vi blir eldre, vil både syn og hørsel endre seg. Dette er noe både eldre selv og ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester må ha kunnskap om, sier Seljeseth og Nummedal.
Viktig for å forebygge demens
Forfatterne peker på sammenhengen mellom sansetap og kognitiv svikt.
– Vi vet at nedsatt syn og hørsel er en risikofaktor for å utvikle demens. Derfor er det viktig å oppdage sansetap tidlig, sier de.
Tidlig oppdagelse gir bedre muligheter for riktige tiltak og hjelpemidler.
– Hjernen vår trenger input for å få med seg det som skjer i omgivelsene. Da kan høreapparat eller briller være med på å kompensere for sansetapet. Det handler om at man skal kunne leve livet sitt til det fulle hele livet, sier Seljeseth og Nummedal.
Se nyeste episode av Om Aldring med tema «Omsorg til eldre personer med døvblindhet»
Mer enn å oppdage sansetap
I heftet legger forfatterne vekt på at det ikke er nok å registrere at en person har et sansetap.
– Å oppdage sansetap er viktig, men vel så viktig er det å ha riktig tilrettelegging i møte med personer som har nedsatt syn eller hørsel, sier de.
De trekker fram konkrete forhold i hverdagen som ofte får for lite oppmerksomhet.
– Det handler om hvordan man henvender seg til personen, at man passer på at personen ikke blir blendet, at det er et godt lyttemiljø med lite bakgrunnsstøy, og at kommunikasjonen tilpasses den kommunikasjonsformen personen bruker, sier Seljeseth og Nummedal.
Rapport: 20 prosent over 65 år i Norge kan ha kombinert syns- og hørselstap
Hjelpemidler og tilrettelegging gir bedre hverdag
Riktige hjelpemidler, som briller og høreapparat, kan gjøre en stor forskjell.
– Noe av det viktigste er å skaffe riktige hjelpemidler tidlig, og å tilrettelegge omgivelsene ut fra sansetapet, sier forfatterne.
Når dette er på plass, kan det få stor betydning for hvordan hverdagen oppleves.
– Med god tilrettelegging og riktige hjelpemidler kan personer med sansetap oppleve mindre utmattelse, lettere deltakelse i sosiale sammenhenger og en tryggere hverdag, sier de.
Manglende tiltak kan derimot føre til alvorlige konsekvenser.
– En risikofaktor for personer som ikke får riktige hjelpemidler og tiltak, er isolasjon. Isolasjon er igjen en risikofaktor for psykisk uhelse, sier Seljeseth og Nummedal.
Et verktøy for praksis
Heftet er rettet mot ansatte i hjemmetjenester og sykehjem, og er ment som et praktisk verktøy i møte med en stadig eldre befolkning.
– Vi håper at ansatte får et bedre innblikk i hvordan det er å leve med et sansetap, og hvordan de kan møte personer med sansetap slik at hverdagen deres blir best mulig, sier forfatterne.
– Med en økende aldrende befolkning vil flere og flere leve med sansetap. Da er denne kunnskapen helt nødvendig i tjenestene, legger de til.
Ett konkret råd
Hvis Seljeseth og Nummedal skal gi ett råd til helsepersonell som vil gjøre en forskjell allerede i morgen, er de tydelige:
– Skaff deg informasjon om hvordan sansene og kommunikasjonen fungerer best hos pasienten du møter.
