Notiser

I 2024 skal Aldring og helse samarbeide med USHT Øst (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) for å videreføre de høyt verdsatte lunsjwebinarene om forløpet ved demens. Neste webinar får du på Teams allerede nå onsdag, den 17. januar klokka 12:00. Da skal Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder for Demensplan 2025 i Helsedirektoratet, snakke om nye verktøy og ressurser til ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenesten, som arbeider med personer med (mistanke om) demens.

– Det er viktig at flere får tilgang til å lære om et så viktig tema, sier rektor i Fagskolen aldring og helse, Signe Gjelstad. Opprinnelig var utdanningsmodulen om Velferdsteknologi til eldre kun tilgjengelig i Telemark. Nå er tilbudet åpnet for inntak fra hele landet. I modulen lærer en mer om hva velferdsteknologi er, hvordan den brukes effektivt og hvordan det skal driftes i praksis. I tillegg lærer en å kartlegge den eldres situasjon og identifisere behov for velferdsteknologiske løsninger.

Daglig leder Kari Midtbø Kristiansen i Aldring og helse deltar tirsdag 16. januar kl. 08.30 på det digitale frokostmøtet Trygghet, tilgjengelighet og trivsel – eldreboliger som funker, i regi av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Andelen eldre øker, og de aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Frokostmøtet setter søkelyset på de utfordringene eldre møter knyttet til bolig. Kristiansen vil gi oss noen tanker om hva som skal til for at eldre kan bo trygt og godt i eget hjem.

En ny studie viser at voksne med svekket hørsel, som jevnlig bruker høreapparat, kan redusere risiko for tidlig død med nesten 25 prosent. Studien, omtalt på forskning.no, omfattet 10.000 amerikanere, hvorav 1.800 hadde svekket hørsel. Bare 237 av disse brukte høreapparat jevnlig. Studien fant at de som ikke brukte høreapparat hadde høyere dødelighet. Siden alder, inntekt og utdanning er med i betraktningen indikerer studien at regelmessig bruk av høreapparat kan gi lavere risiko for tidlig død.

Sykehjemsbeboere med demens har ofte smerter. Aldring og helses Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik m.fl. har gått gjennom forskningsartikler om smerte i denne gruppen eldre. Smerte var rapportert på svært forskjellig måte. For å sikre høy kvalitet på omsorgen til personer med demens anbefaler forskerne at helsepersonell identifiserer og behandler smerter systematisk. Å bruke observasjonsverktøy er anbefalt da personer med demens ofte kan ha vansker med å uttrykke seg grunnet sykdomsutviklingen.

Den første Ger-IT undervisningen i år skjer tirsdag 9. januar kl. 12.00. Det har tittelen Prevention of fragility fractures in elderly patients. Foreleser er Shams Dakhil, PhD/ lege i spesialisering i geriatri ved OUS. Ger-IT er gratis. Den viktigste målgruppen er sykehus med geriatrisk virksomhet da GerIT er en obligatorisk del av utdanningen for leger i spesialisering i geriatri. Alle med interesse for geriatri er velkommen til å delta på undervisningen. Velkommen!

LIBRA-verktøyet (LIfestyle for BRAin health) innbefatter 12 risikofaktorer for demens det individuelt er mulig å gjøre noe med, som kolesterol, røyking og fysisk aktivitet. Forskere peker nå på tre nye faktorer, som de mener bør inkluderes i verktøyet, nemlig hørsel, sosial kontakt og søvn. – For å redusere demensrisiko og for å kunne forebygge demens mer effektivt bør denne typen demensverktøy oppdateres jevnlig, sier en av forskerne bak studien, forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse.

Professor Dag Årsland ved SESAM leder en betydningsfull demensstudie om bruk av kunstig intelligens (KI) ved demens. – Det handler om hvordan vi kan finne tidlige metoder for å oppdage folk, som har høy risiko for demens. Man kan da komme inn med behandling eller livsstilsendringer, som gjør at man reduserer risikoen, sier han. Mye av diagnostikken kan bli flyttet fra sykehusene til fastlegen og til hjemmet. Budsjett er på 250 millioner kroner fra EU med med 4000 deltakere fra syv land.

En ny e-læring gir deg grunnleggende kunnskaper om juridiske spørsmål i helse og omsorgsarbeid i kommunen. Det handler om hvilke plikter du har som helse- og omsorgspersonell, og hvilke rettigheter pasienter og pårørende har etter helselovgivningen. Du lærer også om samtykke og bruk av tvang. Selv om du ikke har formell helsefaglig kompetanse, så vil du ha godt utbytte av e-læringen. Det tar kun 1-1,5 time. Ved gjennomført e-læring får du kursbevis.