Notiser

Åtti år gamle Marit Syversen fikk delirium. – Det var vondt. Jeg ble som en annen person, sier hun. Bjørn Erik Neerland, overlege ved Oslo universitetssykehus forteller at delirium er veldig vanlig, særlig hos eldre og de som er litt skrøpelige fra før. – Og for dem som har en demenssykdom, er det vanlig. På sykehus har én av fem delirium og på intensivavdelingen, der folk er kritisk syke, opplever over halvparten delirium. Dehydrering kan være nok til å utløse delirium, hvis man er sårbar nok.

Den kritikerroste og til tider kontroversielle sangeren Mikael Wiehe er blitt 80 år. For to år siden fikk han demensdiagnosen. I en ny podkastepisode i regi av Sveriges radio snakker han om stemmen, som ikke bare har blitt brukt til sang, men også til samfunnskritikk.

Eldre har deltatt i arbeidsgrupper for å finne ut hva som er gapene mellom det eldre trenger for å bo hjemme lengre og hva de faktisk får tilbud om. – At det er enkelt og trygt å komme seg rundt og en forutsigbar hjemmetjeneste er gjennomgående ønsker, sier Christophe Eward Kattouw ved Universitetet i Stavanger. De hentet inspirasjon fra demenslandsbyer i Nederland: boliger tilpasset hele livet og sentre der de kunne gå i butikken, trene, oppsøke helsetjenester og få opplæring i hjelpemidler.

Til nå har det ikke vært et behandlingsopplegg for personer med såkalt primær progressiv afasi, en form for demens der det tidlig i sykdommen blir vanskelig å føre en samtale. – Mange fortel at dei veit kva dei vil seia, dei har ordet på tunga, men får ikkje sagt det bestemte ordet, forteller logoped og forsker Ingvild Elisabeth Winsnes ved Universitetet i Oslo. Hun har bidratt til å få på plass en behandling i Norge, som kan hjelpe dem som er rammet til å føre en samtale med familie og venner.

Tidligere har studier ved Universitetet i Oslo funnet antydninger til at pasjonsfrukt ikke bare kan bremse utviklingen av Alzheimers sykdom, men også kan gjøre godt for aldringen. Nå har forskere sett på hva som kan være årsaken. – Etter fire år med hardt arbeid har vi klart å finne ut av hva pasjonsfruktens hemmelighet er, forteller professor Evandro Fei Fang-Stavem ved Universitet i Oslo og forsker ved Akershus universitetssykehus.

Bruken av vanedannende legemidler hos eldre er på vei ned, viser nye tall fra Helsedirektoratet. Antallet som får slike resepter fra fastlegen har gått gradvis ned, dette er viktig fordi legemidlene kan gi alvorlige bivirkninger hos eldre. Nedgangen skyldes målrettet samarbeid mellom fastleger, kommuner og fagmiljøer om informasjon og kompetanseheving. Samtidig øker bruken av velferdsteknologi blant hjemmeboende personer med demens, som kan bidra til økt trygghet og bedre oppfølging.

Sang i eldreomsorgen sitter i Nasjonalt nettverk for musikk og eldrehelse sammen med blant annet Aldring og helse. Etter det vellykkede samarbeidet om demenskor-seminaret i Trondheim i 2025, har Sang i eldreomsorgen og Cremah nå opprettet et nettverk for musikalske ledere av demenskor. Målet er å skape en faglig møteplass for dirigentene, og gjennom det bidra til mer bærekraftige kortilbud ved å styrke og støtte dem som står i denne rollen.

Glemsel er en naturlig og nyttig del av hukommelsen. Ny forskning viser at evnen til å glemme bidrar både til god psykisk helse og bedre beslutninger, skriver forskning.no. Hjernen må sortere bort unødvendig informasjon for å unngå overbelastning, beskytte oss mot negative minner og gjøre det lettere å ta gode beslutninger. Vanlig glemsel, som det å glemme navn, er derfor helt normalt og ikke nødvendigvis et tegn på sykdom.

Mange opplever at hukommelsen blir dårligere. Men det trenger ikke å skyldes faktisk kognitiv svikt, ifølge en ny studie fra NTNU. Forskerne fant at hvordan vi vurderer egen hukommelse, henger tettere sammen med psykisk helse, stress og belastning enn med målte hukommelsesprestasjoner. Opplevelsen av å være mer glemsk er vanlig – også blant friske personer. Funnene kan være betryggende for mange. Samtidig er det viktig å følge med på vedvarende eller tydelige endringer i hukommelsen.