Norsk eldrepsykologi – et skritt tilbake og to fram

Geropsykologisk Forum ble stiftet 26. januar 1983 på Gran på Hadeland og det første viktige skrittet i Norge var tatt for å danne en arena for norske alderspsykologer. Sjefpsykolog Tore Mordal på Dikemark sykehus og psykolog Kjersti Wogn-Henriksen fra Oppdøl sykehus hadde tatt initiativet til møtet. Det deltok i alt ti psykologer som arbeidet med eldre enten i klinikk eller forskning. Stiftelsesmøtet valgte Reidun Ingebretsen fra Norsk gerontologisk institutt til leder, og styremedlemmer ble Tore Mordal, Kjersti Wogn-Henriksen og Arnfinn Eek fra Granli psykiatriske senter i Vestfold. Det var barske vinterforhold den vinteren, med 28 kuldegrader og isnende vind fra nord. I ettertid kan vel værforholdene på Hadeland illustrere at veien inn i varmen skulle bli lang å gå for norsk eldrepsykologi.

Likevel, selv om det var mange motbakker skulle arbeidet i forumet i løpet av et tiår gi resultater. På slutten av 80-tallet besluttet Norsk psykologforening å opprette et eget fagutvalg for alderspsykologi. Dette utvalget fikk også en representant i foreningens Profesjonsutvalg. Endelig, i 1992, ble det viktigste målet nådd: det ble vedtatt et eget fordypningsområde i alderspsykologi innenfor spesialiteten i klinisk psykologi.

Deretter gikk det 20 år før det skjedde endringer. I 2013 vedtok Norsk
psykologforenings landsmøte et nytt reglement for spesialistutdanningen.

Den gamle spesialiteten i klinisk psykologi, hvor alderspsykologi
inngikk som ett av elleve områder, skulle avvikles. En ny ordning med ti
spesialiteter skulle erstatte den gamle. Ledelsen i Psykologforeningen ga
uttrykk for at målet var at psykologene skulle få langt større mulighet til å
svare på samfunnets behov og tilby psykologkompetanse på nye arenaer og
tjenestefelt.

De ti nye spesialitetene var følgende: arbeidspsykologi, barne- og
ungdomspsykologi, familiepsykologi, habiliterings- og rehabiliteringspsykologi,
nevropsykologi, organisasjonspsykologi, psykoterapi, rus- og
avhengighetspsykologi, samfunns- og allmennpsykologi og voksenpsykologi. Men i
den gamle ordningen var det jo elleve fordypningsområder, ett manglet!
Landsmøtet vedtok at eldrepsykologi som det eneste fagfeltet skulle utgå som
egen spesialitet. Som plaster på såret ble det vedtatt, noe vagt må det nok
sies, at eldreperspektivet kunne integreres i andre spesialiteter.

På bakgrunn av at målet med den nye spesialistordningen var å svare på
samfunnets behov og tilby psykologkompetanse på nye arenaer og tjenestefelt,
var dette et vedtak som gikk imot all kunnskap om befolkningsframskrivning. Om
30 år er sannsynligvis antall personer over 70 år fordoblet og mer enn én av
seks personer i befolkningen vil være eldre enn 70 år.

Samtidig var vel ikke vedtaket helt i utakt med andre forhold i tiden. Tilbudet om psykisk helsehjelp til eldre har ikke endret seg nevneverdig i løpet av de siste ti-årene. Privatpraktiserende psykologer og kommunepsykologer møter sjelden eldre pasienter. I Demensplan 2020, som ble presentert for litt over et år siden, nevnes ikke psykologer i det hele tatt. At spesialiteten i eldrepsykologi forsvant, ble nok derfor opplevd som et ekstra stort tilbakeskritt.

Men pendelen svinger som kjent. I kjølvannet av at eldrepsykologi forsvant som spesialitet da den nye ordningen trådte i kraft i 2015, kom det nytt liv i, og navn på, Geropsykologisk Forum. Det nye forumet startet opp i mars 2015 og skiftet navn til Norsk eldrepsykologisk forening. Foreningen skulle være en interesseforening for psykologer som arbeider innen det eldrepsykologiske fagfeltet og et av målene ved oppstarten var å arbeide for at spesialiteten i eldrepsykologi skulle gjenoppstå.

I dette arbeidet kunne foreningen bygge på erfaringer som var gjort gjennom mange år, først og fremst betydningen av at psykologers kompetanse er tilgjengelig for eldre i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Eldre med psykiske lidelser som depresjon og angst har nytte av psykologisk behandling, samtidig som eldre er underrepresentert når det gjelder å motta psykologiske helsetjenester. Psykologer kan gi hjelp til pårørende som opplever belastning og som sliter med å mestre omsorgsoppgaver. Psykologer kan også bidra til at tilbud til eldre i kommunene blir organisert og drevet på en måte som fremmer livskvalitet for brukerne. Dessuten ville en reetablering av spesialiteten i eldrepsykologi sende viktige signaler til andre faggrupper, administratorer og politikere om at behandling av eldre med psykiske lidelser er et viktig område som ikke må prioriteres bort.

Dette var noen av argumentene som er blitt brukt i møte med psykologforeningen sentralt og lokalt. Norsk psykologforenings lokalavdelinger i Vest-Agder, Vestfold, Akershus og Hordaland grep fatt i saken og la fram et benkeforslag til Landsmøtet i november 2016 med følgende forslag til vedtak: Egen spesialitet i eldrepsykologi vedtas. Og forslaget ble vedtatt med solid majoritet av Landsmøtet. Eldrepsykologi skal integreres som spesialitet i psykologforeningens spesialistutdanning.

Psykologforeningens øverste organ har tatt eldrepsykologi på alvor. Et rungende hurra for Norsk psykologforenings landsmøte 2016!