Neste generasjon omsorgsboliger

Den lenge fryktede eldreboomen er ikke noe særnorsk fenomen. Ifølge FN (1) steg antallet per­soner eldre enn 60 år fra 205 millioner men­nesker i 1959 til 810 millioner i 2012, noe som utgjør 11,5 prosent av verdens befolkning. Om mindre enn ti år antas antallet å ha øket til over én milliard, og i 2050 vil det være to milliarder mennesker over 60 år i verden, tilsvarende 22 prosent av verdens befolkning. De europeiske land har lenge forsøkt å se utviklingen i «hvit­øyet». Pensjonsordninger tilpasses den nye hverdagen, og løsninger som kan redusere be­hovet for institusjonsomsorg prøves ut.

Mange søker inspirasjon hos andre, deriblant Helse­- og omsorgsdepartementet, som i januar tok turen til danske Århus. Med daværende eldre­- og folkehelseminister Åse Michaelsen i spissen fikk politikere, rådgivere og presse der vite mere om Generationernes Hus, et visjonært bolig­- og omsorgsprosjekt som neste år skal stå klart ved Århus havn.

På tvers av alder

Bakgrunnen for prosjektet var byens behov for flere barnehageplasser og omsorgsboliger. Løsningen ble å bygge et sted der folk kan bo og leve på tvers av generasjoner og funksjonsnivå. Bygget er beregnet å koste 500 millioner danske kroner. For dette får man 100 eldreboliger, 40 student­leiligheter, 100 sykehjemsboliger, 40 familieboliger, 24 boliger for personer med funksjonsnedsettelse og en barnehage for 150 barn.

Utbyggingen er et samarbeid mellom et privat boligbyggelag og Århus kommune. I sin visjon for huset sier de: «Vi skal alle ha muligheten til å ta ansvar for eget liv og utnytte egne evner. Århus er samtidig en by der vi i fellesskap vil hjelpe dem som har behov for det. Her skal be­boerne kunne hjelpe og støtte hverandre på tvers av alder og funksjonsnivå.»

Sterk synergieffekt

For å understøtte fellesskap mellom genera­sjoner og ulike typer beboere/brukere, etableres boligene i klynger med en variert beboer­- og medarbeidersammensetning. Kontakt kan også søkes i fellesrom som vaskeri, trimrom og restaurant.

Én ansatt leder får hovedansvaret for koordi­nering og drift av huset, mens fire andre ansatte skal ha lederansvar for medarbeidere i de ulike boligene og barnehage.

– Dette er et vanvittig godt innspill til hvor­dan man kan planlegge gode liv. Tenk på den synergien man oppnår, ikke minst når det gjelder isolasjon og depresjon. Eldre uttrykker ofte et savn etter å være en del av noe, her gis muligheter for fellesskap samtidig som man får frihet til å klare seg uten hjelp. Dette virker mere fristende enn bofellesskap bare for eldre, sa Åse Michaelsen.

Må favne mangfoldet

Generasjonsbygging i Århus var et tema også da Helse­- og omsorgsdepartementet, i sam­arbeid med Kommunal­- og moderniseringsde­partementet, inviterte til Inspirasjonsseminar om framtidas boformer for eldre.

– Det er behov for å se nærmere på nye modeller og løsninger som stimulerer til samlokalisering av tjenester, generasjonsmøter og kunne bidra til å forebygge ensomhet gjennom økt sosial og fysisk aktivitet, både for unge og eldre. Vi må ha virkemidler som understøtter den enkeltes ønsker, interesser og behov. Dette gjelder både for de som ønsker å bli boende hjemme og for kommunale heldøgnsplasser, sa statssekretær Anne Bramo (Frp).

– Vi lever lengre og det blir flere friske eldre. Men blant de eldste får vi også flere sykere enn før. Vi må ha en boligpolitikk som fanger opp dette mangfoldet i befolkningen. Plassering av boliger blir viktig, det samme blir tilgjenge­lighet og samlokalisering. Dette som bidrag til selvstendighet og deltakelse.

Gode eksempler

Blant innlederne var Husbanken, KS og Boligprodusentenes forening. Det ble presentert flere eksempler på nytenkning, deriblant Vålandstun i Stavanger samt Kampen omsorg pluss­-konsept i Oslo. Til talerne hørte dag­lig leder for Nasjonalt senter for aldring og helse, Kari Midtbø Kristiansen, med blant annet følgende innspill:

– Vi blir stadig friskere, lever lengre og antall år som vi er selvhjulpne øker, men tiden som vi er avhengige av hjelp fra andre blir også lengre. Hjelpebehov utsettes, men når det blir behov for hjelp er behovet mer om­ fattende. En større andel av de eldre som har stort hjelpebehov, bor nå hjemme sammenliknet med for 30 år siden. Fordi vi får stadig flere alene­boende med omfattende hjelpebehov, ikke minst på grunn av demens, og fordi kapasiteten på sykehjem er liten, er det viktig å finne gode løsninger for hvor de som trenger mye hjelp og støtte skal bo i framtiden, og hvordan dette skal organiseres.

– Flere steder etableres det nå nærmiljøsentra. Dette er et steg i riktig retning. På disse nærmiljøsentrene er det innbyggertorg, ulike servicetjenester, butikk, boliger, ofte også omsorgsboliger og syke­hjem. Utfordringen er likevel at samhandlingen mellom de ulike gruppene ikke går av seg selv. Generasjonshuset i danske Århus er et godt eksempel på hvordan man kan styrke samhandlingen. Generasjonshus har de også i flere nabolag i tyske Stuttgart. I Demensplan 2020 står det at målet er et mer demensvennlig samfunn og ikke egne samfunn for personer med demens. Dette stiller vi oss hundre prosent bak, og har lyst til å inspirere til å ta den «helt ut», slik man har gjort i Stuttgart og til dels i Århus, som vi allerede har hørt mye spennende fra.

^{1) Ageing in the Twenty­First Century: A Celebration and A Challenge. UNFPA and HelpAge, 2012.}