På Paulus sykehjem i Oslo står musikken i høysetet i møtet med personer med demens. Opptak av film til det nye ABC opplæringsprogrammet har blant annet blitt gjennomført her.
ABC musikkbasert miljøbehandling hadde oppstart i Sogn og Fjordane 22. september, og fortsetter nå for full musikk over det ganske land.
Praten på sykehjemmet går om hvordan sykehjemsbeboerne har det. Audun Myskja, kjenner sykehjemmet godt fra før av.
– Jeg liker spesielt godt at sykehjemmet er integrert i lokalmiljøet. Det er åpent hus med Koster-vals med musikere fra nærområdet, og her møter beboerne blant annet barselgrupper fra bydelen, som har møteplass her, sier han.
Musikk betyr noe
Vi beveger oss oppover i etasjene, og treffer på en gruppe eldre som er i gang med allsang rundt lunsjbordet. Det er to kulturarbeidere som leder allsangen. Synne Skagen Hammerstad spiller piano. Hun er utdannet slagverker.
– Vi ser at musikken gjør noe med de eldre som har demens, sier Synne. De blir roligere og ser ut til å ha det bedre.
«En liten gylden ring» lyder helt ut i gangen, latteren sitter løst, alle de eldre istemmer.
– Vi har kartlagt musikkønskene til alle beboerne. Vi har dermed satt sammen satt sangheftene etter musikksmak, sier hun.
Målet er at alle skal være involvert, og at alle får noe ut av den musikkbaserte miljøbehandlingen.
Musikk som kommunikasjonskanal
Myskja har vært med på å utvikle denne formen for miljøbehandling med musikk spesielt for mennesker med demens. Han sier musikkønskene varierer etter smak og landsdel.
– Det er derfor vi må ha en kartlegging av hva de eldre liker, og vi har utviklet en metode for å kunne finne ut av hva musikkønskene er, sier Myskja.
Musikk fungerer som en kommunikasjonskanal med personer med demens når språkfunksjonen blir svekket.
– Overlevelsessystemet i hjernen registrerer musikken, og styrer oppmerksomheten. Dette er selve basissystemet vårt som blir svært viktig når evnen til å tolke og sette sammen sanseinntrykk blir svekket av demenssykdommen.
Musikk kan aktivere stjernestunder
På ett av rommene tar Myskja fram gitaren i møte med en som er svært så musikkinteressert. Men han er tydelig ukonsentrert og kommer stadig med gjentatte utbrudd.
Myskja får kontakt med blikket, og spiller en sang som åpenbart er gjenkjennbar. Det nynnes og pasienten beveger seg med musikken.
– Musikk kan aktivere stjernestundene våre. Å lytte til minnenes melodier er derfor ikke bare nostalgi, men kan hente fram latente ressurser fra hjerne, sinn og kropp, sier Myskja.
Musikk bør brukes systematisk
– Men behandlingsresultater er ferskvare i demensomsorgen, fortsetter han.
Han påpeker derfor at man ikke kan sette inn musikk i behandlingen i hytt og vær og av og til.
– Vi må sette inn musikk systematisk og over tid slik at det ikke bare blir øyeblikkets glede. Litt mer kompleks musikk, som klassisk musikk, som har sterkest innvirkning. Vi har gode erfaringer med denne typen musikk for dem som ikke har direkte motvilje mot klassisk musikk. Gjenkjennelse er også bra.
Myskja har satt i gang en klassisk melodi, musikken brer seg i rommet og pasienten gynger med.
– Nøkkelen til virkningen av musikk ligger i musikkens potensiale for påvirkning av følelseslivet. Med musikk kan vi gi tilgang til mange stjernestunder for personer med demens, sier Myskja.
Musikkbasert miljøbehandling er et nytt opplæringsprogram for å forbedre omsorgen for personer med demens og andre sårbare grupper basert på musikk, sang og bevegelse brukt innenfor kliniske rammer.
Opplæringsprogrammet inngår i regjeringens nye handlingsplan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i helse- og omsorgstjenestene: Kompetanseløft 2020. Satsningen er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Det er ikke nødvendig med forhåndskunnskap innen sang og musikk for å ta kursene, som kan tas uavhengig av hverandre.
