– Det funker gulle godt med ABC-opplæringen, sier Kati Kannisto, seniorrådgiver hos Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Finnmark og ABC-koordinator på fagområdet eldre og demensomsorgen, når Aldring og helse spør hvordan det går i Finnmark.
I Finnmark har nesten alle kommunene tatt i bruk ABC-modellen. To kommuner gjenstår.
– Finnmark er godt dekket, men vi jobber hardt for å få med de gjenstående kommunene, som ikke er klar over hva de ikke tar tak i, sier Gry Bogetun, som er leder for USHT Finnmark.
Hun forklarer at ABC er en del av en større pakke med blant annet fagnettverk, etikksatsning og kommunebesøk.
– Dette er arenaer som promoterer ABC som grunnopplæring. Når vi er ute i kommunene er ABC ofte med oss. Vi formidler mulighetene kommunene har til å ta noe ABC’er, selv om vi ikke er på ABC-oppdrag, forklarer Bogetun.
Les mer om ABC-opplæringen her
Anbefaler ABC-opplæringen
Kannisto forteller at de har et veldig godt samarbeid med Statsforvalteren.
– Jeg vet at Statsforvalteren anbefaler ABC-opplæring til kommuner som en god måte å heve kompetansen på, forklarer Kannisto.
Videre forteller hun at ABC bidrar til utvikling og setter i gang prosesser på arbeidsplasser.
– Dette resulterer i holdningsendringer, forklarer hun.
Grunnleggende, solid og omfattende
Bogetun og Kannisto forklarer at ABC-opplæringen er det eneste grunnleggende, litt omfattende og solide opplegget som finnes.
– Jeg vet ikke hva som skulle vært alternativet, sier Bogetun.
Hvis USHT Finnmark hadde sluttet å levere ABC-opplæring ute i kommunene, så måtte de ha gjort noe annet.
– Da måtte vi ha laget noe selv, og det gjør vi jo i form av fagwebinar for eksempel, men vi hadde ikke klart å få den samme bredden – og det er kjempeviktig, sier lederen.
Bogetun sier de spør de som søker på ledige stillinger om de har ABC-opplæring.
– ABC er en prosess som gjør noe med måten du tenker på og måten du forstår jobben din på. Det er en solid grunnopplæring.
Dette er også noe de snakker med ledere om.
– Det er viktig med grunnleggende og god kvalitet i tjenestene og ved pasientsikkerhet. Spesielt viktig er det at de har den grunnleggende kompetansen, spesielt ved demenssykdom. Hvorfor utagerer pasienten? Hva er det som skjer? Det er sykdommen som gjør det, og utageringen kan forebygges, forklarer Kannisto.
Ivrige etter ny kunnskap
Kannisto møter mange kommuneansatte for å lære dem om ABC-opplæringen og psykiske tilstander, og de som møtte opp en gang husker hun spesielt godt. De var ivrige på ny kunnskap.
– De satt der og bare ventet på den kompetansen vi hadde med oss. Det er så deilig å kjenne på, for da vet vi at vi har promotert tiltaket godt. Det var en stor suksess, forklarer Kannisto.
Kannisto forklarer hvordan det var å stå foran de lærerlystne:
– Jeg kunne nesten høre et «gisp». De hadde så lyst på den kompetansen, forklarer Kannisto.
Utfordringer
Det virker ikke som det er så veldig stor utfordring å få kommunene til å forstå at ABC-opplæringen er nyttig, men det er det å dekke opp med vikarer når deltakere skal på fagseminar som er utfordrende.
– Vi er gratis, reiser rundt og tar noe digitalt. Vi sier til kommunene at dette er en billig måte å heve kompetansen på, forklarer Kannisto og legger til:
– Når du tenker på de økonomiske rammene kommunene har i dag, er vi nesten den eneste kompetanseleverandøren de har råd til å bruke.
Det kommunene må betale for i forbindelse med ABC-opplæringen er vikarutgiter, men det er ikke bare det som er problemet i Finnmarkskommuner.
– Noe vi ser oftere og oftere er at det ikke bare handler om penger, men de får ikke tak i folk og vikarer for å få drifta til å gå rundt når andre er på kompetanseheving, sier Kannisto.
Måler effekt gjennom evaluering
Kannisto og Bogetun forklarer at de ikke har funnet en optimal måte å måle effekten av ABC-opplæringen, men at de gjør en evaluering etter hvert fagseminar. Det gir dem et inntrykk av effekten.
– Tilbakemeldingene vi får er gode. Vi spør hva de tar med seg tilbake på jobb og hvilke aha-opplevelser de fik. Mange ganger blir jeg veldig glad av å lese tilbakemeldingene, forteller Kannisto.
Deltakerne sier at de ser frem til å prøve det de har lært.
– Vi ser hva som skjer i ettertid, spesielt når vi blir kjent med de nye kommunene. De ringer og spør om vi kan hjelpe til med ulike ting. Vi ser at vi begynner å sette spor og at de tenker annerledes, forklarer Bogetun.
Både Kannisto og Bogetun mener det er bra at ABC-opplæringen skjer i grupper, og ikke er individuelt arbeid.
– Det høres kanskje litt brutalt ut, men hvis jeg sender en person til Oslo på kurs, og én person får den kompetansehevinga, så blir det ingen verdi i tjeneste. Men hvis jeg har en gruppe med seks ansatte på ABC-opplæringa, og de begynner å tenke annerledes og endrer holdninger, så har det en effekt på hele avdelingen. Det smitter over og de står sammen, forklarer de.
Suksessfullt med tiltak over tid
Ingrid Mydland, seniorrådgiver hos Helsedirektoratet, var også til stede under ABC-dagene.
Hun snakket om kompetanseløftet 2025, som er bygget på erfaringer fra tidligere kompetanseløft. Hun trekker frem ABC som tiltak med god effekt for heve kompetansen.
– Det som har vært mest suksessfullt er tiltak som har fått lov å virke over tid, hvor de ansatte jobber i team på tvers av profesjoner og kompetansenivå, sier hun og legger til:
– Vi ser at ABC til ulike brukergrupper, som demensomsorgens ABC og Mitt livs ABC til personer med utviklingshemming, har vært veldig viktig, sier hun.
Se hele intervjuet med Mydland her:
