MR – et godt hjelpemiddel ved demensutredning - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

MR – et godt hjelpemiddel ved demensutredning

Karin Persson har i sin forskning sett på MR som verktøy ved demens. Hun fant blant annet ut at en automatisk og databasert MR–metode raskt kan påvise om hjernesvinn er tilstede eller ikke, dersom forutsetningene er tilstede.

Cand. med. Karin Persson disputerte i juni over avhandlingen Magnetic resonance imaging of brain atrophy as a diagnostic and prognostic marker in mild cognitive impairment and Alzheimer’s dementia. Doktorgraden er gjennomført ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, og prøveforelesning ble holdt over temaet «Betydning av kognitiv anatomi med relevans for MR undersøkning under utredning av pasienter med demens».
Foto: Geir Selbæk

Hva var bakgrunnen for ditt forskningsprosjekt?

– Forekomsten av demens vil øke betydelig de kommende årene. Ulike hjerneorganiske sykdommer fører til demens, hvorav Alzheimers sykdom (AD) er den vanligste, og det finnes ingen kurativ behandling. Siden AD er en nevrodegenerativ sykdom som fører til at nerveceller i hjernen dør, har MR for vurdering av hjernesvinn vist seg å være en nyttig biomarkør, også ved AD i tidlig fase. Formålet med å inkludere biomarkører i diagnostikken er å øke den diagnostiske presisjonen. Dette er spesielt viktig for å kunne velge ut pasienter som kan inkluderes i nye medikamentutprøvinger. Hovedformålet med forskningsprosjektet var å øke kunnskapen om klinisk tilgjengelige MR-metoder som kan brukes til å vurdere hjernesvinn, både som diagnostisk hjelpemiddel og som verktøy for å kunne si noe om prognosen til pasienter med mild kognitiv svikt og demens ved AD.

Hva undersøkte du?

Først undersøkte vi den diagnostiske nytteverdien til to klinisk tilpassede MR-metoder for å diagnostisere demens ved AD. Den ene metoden måler og beregner volumer av forskjellige hjerneområder automatisk med hjelp av et dataprogram (NeuroQuant®, NQ), og den andre er en visuell vurdering av den mediale (midtre) delen av tinninglappen, ved hjelp av Scheltens skala. I neste delprosjekt undersøkte vi de prognostiske egenskapene til Scheltens skala hos pasienter med mild kognitiv svikt (MCI) og demens ved AD. Til slutt undersøkte vi om det fantes forskjellige mønster av hjernesvinn blant pasientene med demens ved AD, og om dette kunne bidra til å forklare de diagnostiske og prognostiske egenskapene til MR-metodene ytterligere.

Hva ble ditt viktigste funn?

– Vi viste at den automatiske, databaserte MR-metoden hadde tilsvarende egenskaper til å skille pasienter med AD demens fra de med mildere kognitiv svikt som den mer tidkrevende, og erfaringsavhengige visuelle vurderingsmetoden. Dette funnet kan ha konsekvenser for klinisk praksis, fordi en automatisk metode raskt kan påvise om hjernesvinn er tilstede eller ikke, men gode normverdier er en forutsetning. Når det gjelder MR som prognostisk verktøy, fant vi at grad av hukommelsessvikt så ut å være bedre på å forutse grad av sykdomsforverrelse enn påvisning av hjernesvinn i tinninglappen. Vi bekreftet også tidligere funn om at det finnes undergrupper med forskjellig hjernesvinnsmønster, noe som kan forklare hvorfor vurdering av et gitt område ikke gir bedre diagnostisk og prognostisk presisjon.

Hovedformålet med forskningsprosjektet var å øke kunnskapen om klinisk tilgjengelige MR-metoder som kan brukes til å vurdere hjernesvinn

Hva oppdaget du ellers?

– Blant pasientene med demens ved AD var det en gruppe som ikke hadde påvisbart hjernesvinn av noen av de undersøkte hjerneområdene. Dette bør studeres videre, men i vår studie hadde disse pasientene, til tross for lik symptomprofil, sykdomsgrad og prognose, lavere utdannelsesnivå enn de øvrige. Dette kan passe med hypotesen om kognitiv reserve, at personer med lavere utdannelse (lavere kognitiv reserve) utvikler demenssymptomer på et tidligere sykdomsstadium, det vil si før sykdommen har gitt så stor grad av hjernesvinn at det er synlig på MR-røntgen.

Hvilke planer har du videre?

– Jeg er så heldig at jeg skal fortsette å forske på det jeg synes er kroppens absolutt mest spennende organ! Vi har fått post doc-midler fra Helse Sør-Øst for å forske på undergrupper av Alzheimers sykdom, med spesielt fokus på MR og andre biomarkører. Jeg fortsetter også som fagansvarlig i Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog). Det føles ekstra hyggelig å kunne få mulighet å gi noe tilbake til registeret, som var en så viktig del av datagrunnlaget i mitt doktorgradsprosjekt.

Referanser

  1. Persson K, Selbaek G, Braekhus A, Beyer M, Barca M, Engedal K. Fully automated structural MRI of the brain in clinical dementia workup. Acta Radiol. 2017;58(6): 740-7.
  2. Persson K, Bohbot VD, Bogdanovic N, Selbaek G, Braekhus A, Engedal K. Finding of increased caudate nucleus in patients with Alzheimer’s disease. Acta Neurol Scand. 2018;137(2):224-32.
  3. Persson K, Barca ML, Eldholm RS, Cavallin L, Saltyte Benth J, Selbaek G, et al. Visual Evaluation of Medial Temporal Lobe Atrophy as a Clinical Marker of Conversion from Mild Cognitive Impairment to Dementia and for Predicting Progression in Patients with Mild Cognitive Impairment and Mild Alzheimer’s Disease. Dement Geriatr Cogn Disord. 2017;44(1-2):12-24.
  4. Persson K, Barca ML, Cavallin L, Braekhus A, Knapskog AB, Selbaek G, et al. Comparison of automated volumetry of the hippocampus using NeuroQuant(R) and visual assessment of the medial temporal lobe in Alzheimer’s disease. Acta Radiol. 2018;59 (8):997-1001.
  5. Persson K, Eldholm RS, Barca ML, Cavallin L, Ferreira D, Knapskog AB, et al. MRIassessed atrophy subtypes in Alzheimer’s disease and the cognitive reserve hypothesis. PLoS One. 2017;12(10):e0186595.