FACT, Flexible Assertive Community Treatment, kan oversettes til fleksibel, aktiv og oppsøkende behandling. Behandlingsmodellen er allerede mye brukt innenfor voksenpsykiatrien, men i oktober startet Diakonhjemmet Sykehus, i samarbeid med bydelene Grünerløkka og Frogner, landets første pilotprosjekt for personer over 65 år.
– FACT skal gi et oppsøkende og helhetlig tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet. Vi inkluderer ikke personer etter diagnose, men ut fra funksjonsnivå, sier prosjektleder Cecilie Hartberg.
Prosjektet har fått en million kroner i støtte fra Samhandlingsutvalget. Det er etablert et tverrfaglig team, som foreløpig består av psykiater, fysioterapeut og sykepleiere, både fra bydelene og sykehuset, med videreutdanning i psykisk helse.
– Med økende alder blir sykdomsbildet til våre pasienter ofte komplisert av somatisk sykdom og i noen tilfeller kognitiv svikt, sier psykiater Margrethe Stensson.
– Da er det ekstra viktig med tett samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, slik at pasientene ikke opplever at gapet mellom sykehus og hjem blir for stort. FACT-teamet har ansatte fra begge tjenester. Det gir oss gode rammer for samhandling og sørger for sømløse overganger.
Fakta om FACT:
FACT er en tilpasning av ACT-modellen. Førstnevnte er utviklet gjennom praktisk erfaring med sistnevnte og har foreløpig vært lite fulgt av forskning. En rapport fra utprøving av ACT i Norge, viser imidlertid sterk reduksjon i antall oppholdsdøgn og færre alvorlige psykiatriske og depressive symptomer. Brukerne sier de har bedre helse, og pårørende er fornøyde .
(Nasjonal kompetansetjeneste ROP (2014). Utprøving av ACT-team i Norge. Hva viser resultatene?).
Helhetlig tilnærming
Pasientgruppen er mangfoldig, fra hjemmeboende eldre med tilsynelatende «normale» liv, til dem som mottar heldøgnsomsorg fra bydelen. Pilotprosjektet skal på sikt romme omkring 100 pasienter. Hartberg forteller at de også vil sondere muligheten for samarbeid med sykehjemsetaten, i forhold til beboere som kan klare seg i alternative boformer med innsats fra teamet.
FACT skal sørge for en helhetlig oppfølging i forholdt til helse, økonomi og sosial aktivitet. Medarbeiderne er fleksible, både med tanke på type tjenester og hvor disse skal utføres. Hver bruker har en kontaktperson.
– Vi oppsøker pasientene der det passer best for dem. Pasientene definerer selv sine behov og hva et godt liv innebærer. Det kan dreie seg om å gå tur, få følge til fastlegen eller hjelp med å rydde hjemme, sier teamleder Janette Reiersen.
– Vi vet at pasientene kan ha nytte av sosial atferdsterapi. Sykehuset har tilbud om gruppeterapi hvor deltakerne trener på å forholde seg til andre mennesker og samfunnet. Den kompetansen håper vi å overføre til bydelene.
Ser resultater
Teamet møtes tre ganger i uka, en gang på alderspsykiatrisk avdeling og en gang i hver av bydelene. Ved funksjonsfall hos en bruker tar kontaktpersonen opp situasjonen i plenum, og andre teammedlemmer hentes inn ut fra hensiktsmessig fagkompetanse.
– Det gjør systemet robust, sier Halvor Kjellesvig, spesialsykepleier Bydel Grünerløkka, og viser til en nylig intervensjon:
– Vi mottok bekymringsmeldinger fra legevakta angående en bruker. Teamet diskuterte saken. Jeg fikk oversikt over hvilke tjenester vedkommende hadde i bydelen mens psykiateren vurderte medisinering. Hun kjente pasienten fra før, og det førte til at vedkommende også fikk økt tillit til bydelen. Dermed ble det enklere for meg å følge tett opp i bolig. Bekymringen roet seg, og vi forhindret trolig en ny innleggelse.
Bydelene har som regel tilbud til friske eldre og personer med demens. Stensson sier at eldre med psykiatrisk sykdom fort havner mellom to stoler.
– Når pasientene er innlagt får de full behandlingspakke med samtaler, medisiner og miljøterapi. I bydelen kvier enkelte seg for å be om tjenester. Andre setter seg kanskje imot. Kontinuiteten som skapes gjennom FACT-teamet, fører til at vi kommer i posisjon slik at vi også kan bistå ute.
