Møteplass for mestring: Et sted en kan rote seg litt bort og finne fellesskap

På Innlandet arrangeres Møteplass for mestring i landlige omgivelser på Biri. Her møtes personer som har fått en demensdiagnose før fylte 65 år, med en pårørende, for å dele erfaringer og få økt kunnskap om situasjonen de er i. Alt skjer i et trygt miljø der deltakerne får både støtte og inspirasjon.

– Vi ser at kurset gjør en forskjell hos deltakerne, det er drivkrafta vår, sier JorunnAnne Simonsen Wolden.

Hun er geriatrisk sykepleier med spesialkompetanse innen demens og har vært med siden Møteplass for mestring ble etablert i 2012.

– Mange av deltakerne er spente i starten, men drar med senkede skuldre, forteller Wolden.

Kurset omfatter felles undervisningsøkter, samtalegrupper og fellesmåltider. På kveldene er det sosiale arrangementer. Transport ordnes slik at alle som ønsker kan delta.

– Vi er sammen hele dagen og blir raskt en sammensveiset gjeng, forteller Wolden.

Hun mener det at mye foregår i det uformelle rommet er med på å skape trygghet.

Betryggende å møte andre i samme situasjon

Et fast innslag er at en person med demens eller en pårørende deler sin historie. På slutten av kurset får deltakerne en time til rådighet hvor de selv kan stille spørsmål og løfte fram problemstillinger fra hverdagen til en legespesialist, noe som alle opplever som svært nyttig.

– Det var en deltaker som var skeptisk til å delta på kurset, og til å ta kontakt med hukommelsesteamet i kommunen, forteller Wolden.

– Etter kurset valgte hen selv å ta kontakt med demenskoordinator i kommunen, sier hun.

Ifølge Wolden er det mange som beskriver møtene med andre som det viktigste. Hun siterer en deltager:

«Jeg behøvde ikke tenke på hva eller hvordan jeg la frem problemene mine, den jeg pratet med bare forstod hva jeg mente; bare visste det. Jeg følte vi hadde noe å gi hverandre. Og jeg tenkte at når det gjorde meg så godt å snakke med likesinnede så vil det kanskje også gjøre andre godt når hverdagen oppleves vond og vanskelig.»

– I dag er vedkommende likeperson, forteller Wolden.

En likeperson er person som bruker egen erfaring som pasient eller pårørende til å hjelpe andre i en lignende situasjon.

– Slike øyeblikk viser at kurset gir mot og handlekraft, mener Wolden.

For yngre personer med demens eller pårørende i yrkesaktiv alder kan det være en lettelse å møte andre i samme situasjon. Mange opplever at tilbud for eldre ikke treffer like godt.

– En annen av deltagerne fortalte at det var godt å kunne senke skuldrene og få lov til å rote seg litt bort, forteller Wolden.

En engasjert arbeidsgruppe

Bak tilbudet står en tverrfaglig arbeidsgruppe med fagpersoner fra hukommelsesklinikken, demenskoordinatorer fra ulike kommuner, representanter fra Nasjonalforeningen og likepersoner med egen erfaring.

– Vi kjenner hverandre godt, og vi brenner for dette, sier Wolden.

Hun forteller at gruppen legger stor vekt på å sy sammen temaene slik at de blir relevante for deltakerne.

I løpet av samlingen er de blant annet innom hva demens og kognitiv svikt innebærer og hva de selv kan gjøre for å bremse sykdommen.

Andre temaer er rettigheter, framtidsfullmakt, kommunaletjenester, kognitiv hjelpemidler, håndtering av en ny livssituasjon og hvordan man kan møte hverdagens utfordringer.

– Vi vil at deltakerne gjennom kurset skal få bedre kunnskap og hjelp til å tilpasse seg den nye hverdagen, sier Wolden.

For lederne gir kurset også et helt spesielt innblikk i hvordan det faktisk er å leve med sykdommen.

– Det å se at deltakerne blir tryggere og mer handlingskraftige er det som gir oss motivasjon, sier hun.

Hun føler det er en gave å få komme så tett på personer med demens og deres pårørende.

Oppfølging, håp og mestring

Etter basiskurset arrangerer arbeidsgruppen i Innlandet en oppfølgingsdag. Da er temaene ofte knyttet til relasjoner, samhandling og hvordan man kan ta vare på seg selv og andre.

– Mange vanskelige temaer blir lettere å snakke om her, sier Wolden.

Hun opplever at kurset fører til at deltakerne ofte blir mer åpne for å ta imot hjelp. Det gjør det lettere å ta kontakt med kommunen og bruke de tilbudene som finnes.

– Jeg tror det betyr ekstra mye for de yngre, sier hun.