Guro Hanevold Bjørkløf. Foto: Bente Wallander
Hva var bakgrunnen for ditt forskningsprosjekt?
– Jeg hadde klinisk erfaring som psykolog om at eldre menn og kvinner håndterte sin depresjon på ulike måter og at dette kunne få betydning for hvordan det gikk med dem under og etter behandlingen. Personlig mestringsstil bidro til om pasienten sammen med meg som terapeut gikk inn for å identifisere og endre på det som kunne være viktig for hvorfor depresjon hadde utviklet seg. Dette ville vi undersøke videre i forskning ved også å undersøke om mestring virkelig hadde betydning for hvordan depresjonen hadde utviklet seg ett år etter behandling i alderspsykiatriske avdelinger.
Hva undersøkte du?
– Gjennom fire studier søkte jeg svar på hva som fantes av forskning fra tidligere på mestring og depresjon hos eldre; hvordan eldre opplevde og mestret depresjon og om det var statistisk sammenheng mellom mål på mestring og depresjon i utvalg av eldre uten depresjon og en gruppe innlagt i alderspsykiatriske sykehusposter i Norge.
Hva ble ditt hovedfunn?
– Vi fikk bekreftet at en klar sammenheng mellom mestring og depresjon hos eldre også gjelder for eldre innlagt i alderspsykiatrien med mer alvorlige former for depresjon. Denne gruppen eldre er det lite forskning med, noe som kan forklares av at forskere tidligere har tenkt de var for syke til å bli forsket på.
Vi fikk bekreftet at en klar sammenheng mellom mestring og depresjon hos eldre også gjelder for eldre innlagt i alderspsykiatrien med mer alvorlige former for depresjon.
Hva fant du ellers?
– Interessant var funnet om at pasientene etter et år hadde mer depresjonssymptomer hvis de ved innleggelse hadde en høy bruk av problemløsningsfokuserte mestringsstrategier. Dette er litt uventet, så lenge litteratur på mestringsfeltet over år viser at en aktiv og problemløsende stil er knyttet til mindre depresjon. Her er det omvendt. Fordi vi også gjorde dybdeintervjuer av en gruppe av pasientene fikk vi noen hypoteser for hvordan dette kunne henge sammen. Pasientene forteller nemlig om livskriser og egen eller nær persons sykdom og død, som kan ha vært utløsende for deres depresjon.
Hvilke planer har du videre?
– Jeg skal først og fremst fortsette i min stilling som fagsjef demens ved Aldring og helse. Jeg har også tenkt å videre følge opp gruppen vi har fulgt allerede noen år, som ikke har depresjon og har fungert som en kontrollgruppe for studien. Jeg har gleden av å skrive et kapittel her og der i reviderte læreverk om depresjon hos eldre. Det oppleves som nyttig at jeg kan spre kunnskapen fra dette prosjektet videre på flere måter. Eldre personer med depresjon er fortsatt en gruppe pasienter som får for lite tjenestetilbud og kunnskapen blant helsepersonell er fortsatt for liten. Jeg håper jeg kan bidra til at mer kunnskap når ut til flere grupper.
REFERANSER
Björklöf, GH, Engedal KA, Selbæk G, Kouwen- hoven SE & Helvik A-S (2013). Coping and depression in old age: a literature review. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders, 35(3-4), 121-154. Doi: 10.1159/000346633
Bjørkløf GH, Kirkevold M, Engedal KA, Selbæk G & Helvik A-H. (2015). Being in a Vice: Coping With Severe Depression in Late Life. Interna- tional Journal of Studies on Health and Well- being, 10, 27187. Doi: 10.3402/qhw.v10.27187
Bjørkløf GH, Engedal K, Selbæk G, Maia DB, Coutinho E, Silvia F & Helvik A-S. (2015). Locus of Control and Coping Strategies in Older persons With and Without depression. Aging and Mental Health. Doi: 10.1080/13607863.2015.1040722.
Bjørkløf GH, Engedal K, Selbæk G, Maia, DB, Borza T, Benth JS & Helvik A-S. (2016). Can depression in psychogeriatric inpatients at one year follow-up be explained by locus of control and coping strategies? Aging & Mental Health. Doi: 10.1080/13607863.2016.1262817
