Mengde fysisk aktivitet avgjørende for å motvirke funksjonsfall hos eldre

Globalt er
mangelen på fysisk aktivitet en av faktorene som gir størst risiko for
funksjonsnedsettelser hos eldre. Flere studier har vist at fysisk aktivitet har
gode effekter på både fysisk funksjon og mental helse. Man er likevel uenige
over hva som er akkurat nok fysisk aktivitet for å kunne opprettholde god
fysisk funksjon og forhindre funksjonsnedsettelser som går utover det daglige
livet.

Nylig har
amerikanske forskere sett på hva som er passe mengde, og hvilken type fysisk
aktivitet som kan bedre funksjon, og være med å utsette funksjonsnedsettelser hos
eldre.

Totalt var
1635 deltakere med i den randomiserte kontrollerte studien. De som ble inkludert
var personer i aldersgruppen 70 til 89 år, og ble regnet som inaktive (deltagere
rapporterte å være fysisk aktive i mindre enn tjue minutter i uka den siste
måneden, eller var moderat aktive under 125 minutter i uka). Deltakerne ble inkludert
hvis de ble vurdert til å ha høy risiko for funksjonsnedsettelse. Dette ble
målt ved testen Short Physical Performance Battery (SPPB) som innebærer en
stående balansetest, 4 meters gangtest, og fem repeterte opp og ned fra stol-øvelser.
Deltakerne måtte også kunne gå 400 meter på under 15 minutter for å være med i
studien.

Deltakerne ble
delt i to grupper. Den ene gruppen i en fysisk aktivitets-intervensjon, hvor
deltakerne fikk ulike gå-oppgaver, fleksibilitetstrening og balansetrening
under veiledning, to ganger i uken. Den andre gruppen ble delt inn i en
helseveiledningsintervensjon, hvor de fikk informasjon om god og optimal aldring,
helse og ernæring. De fikk også kort innføring i fleksibilitetsøvelser. Denne
gruppen møttes ukentlig i 26 uker, og fra uke 27 ble deltakerne bedt om å møte minst
en av to ganger i måneden.

Alle
deltakerne ble testet etter 6, 12 og 24 måneder gjennom klinikkbesøk. Kunne
ikke deltakerne møte, ble de enten besøkt hjemme eller ringt opp slik at
pårørende kunne spørres. SPPB ble gjennomført på nytt, samt at deltakerne måtte
gå 400 meter slik de måtte ved starten av studien.

Deltakerne
rapporterte hvor ofte de var fysisk aktive, og om de hadde noen
sykehusinnleggelser som kunne påvirke resultatet av studien. Deltakerne hadde
på seg et akselerometer
i ei uke for å kartlegge bevegelsesmønster, og om det stemte med oppgitt
aktivitetsnivå.

Når man sammenlignet
de to gruppene, fant forskerne at endringer i fysisk aktivitetsnivå var større
hos den gruppen som hadde fått aktivitetsintervensjon, enn de som deltok i
helseveiledningsintervensjonen. Etter 24 måneder var det en tydelig forbedring
i fysisk fungering, og en reduksjon i funksjonsfall for begge gruppene. Jo mer
fysisk aktive deltakerne hadde vært i perioden, desto mindre funksjonsfall hadde
de. Selv om det lønte seg å være mye fysisk aktiv, fant forskerne at 48
minutter i uka var tilstrekkelig mengde for å bevare god fysisk funksjon. Typen
aktivitet så ikke ut til å være avgjørende.

En svakhet
ved studien er at den ikke tar høyde for at deltakerne kunne ha varierende
helsestatus i utgangspunktet, noe som kan påvirke resultatet.