Her foreslås ingen endringer i ansvarsforhold, nye lovbestemmelser eller andre formelle tiltak. På den annen side har politikernes iver etter reformer også skapt begrepet «reformtrøtthet» som i hvert fall skolesektoren kjenner godt. Det er viktigere å spørre om hva som faktisk gir resultater ute i kommunene enn å jakte på endringer som kan få statsråder til å se handlekraftige ut. Vi bør for eksempel være glade for at regjeringen ikke følger opp ideen om et helt nytt statlig finansieringssystem for omsorgssektoren, slik eldreministerens parti lenge har ivret for.
Når dette er sagt, kan det være behov for sterkere lut enn hva regjeringen legger opp til. Det er ikke bare variasjon i kvalitet som er problemet i kommunene, men også alt for mange tilfeller av alvorlig svikt. Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo dokumenterte for noen år siden en alvorlig risiko for menneskerettighetsbrudd ved norske sykehjem. Vi trenger en tettere statlig oppfølging av kommunene med veiledning og kompetansebygging, mer erfaringsutveksling og tydelige forventninger. At regjeringen nå ser ut til å ville styrke dette arbeidet er bra, men ikke tilstrekkelig. Uten en heving av kompetansen i omsorgssektoren vil vi ikke finne permanente løsninger på kvalitetssvikten. Noe som burde vært lagt inn som en del av «reformen» er derfor en langt sterkere, langsiktig og mer systematisk satsing på kompetansebygging, med tydeligere ambisjoner og mål, økte statlige tilskudd og et forpliktende samarbeid mellom alle involverte parter
Din helse – vår hjertesak
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Vårt mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Det gjør vi med forskning, informasjon, forebyggende tiltak og helsepolitisk arbeid. Vi er også en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Vår innsats finansieres med innsamlede midler og gaver.
Et annet punkt hvor det er behov for konkrete endringer og nye ordninger, er ivaretakelsen av pårørende. Det er behov for bedre systemer for avlastning, og bedre løsninger for å kunne kombinere arbeid og omsorgsoppgaver.Dette blir stadig viktigere ettersom vi får flere eldre, mange flere i de eldste årsgruppene, og færre yrkesaktive i forhold til pensjonister.
I forkant av meldingsarbeidet, la Nasjonalforeningen for folkehelsen fram tre forslag til overordnede tilnærminger: Å legge til rette for generasjonsmøter, det gode hverdagslivet og bedre samspill mellom tjenestene for helse og trygghet. Tilrettelegging for gode møter mellom generasjoner er en forutsetning for at aktive eldre skal kunne bruke sine ressurser og få impulser fra yngre. Det vil også gi yngre generasjoner økt forståelse for eldres situasjon. Tilrettelegging for slike møter bør derfor skje i boligplanlegging, tjenesteutvikling, arbeidsliv og frivillig innsats. Dette er utfordringer som ikke bare kan kvitteres ut i en stortingsmelding, men som må trekkes inn i samfunnsplanleggingen framover.
Det gode livet for eldre og personer med demens dreier seg om å ha hverdager med innhold, i hjemlig miljø, uansett helsesituasjon. Mat har en viktig plass her, siden mat og måltider er noe av det som kan skape gode opplevelser, fellesskap og helse. Dette oppfatter vi som viktige tema i stortingsmeldingen. Samhandlingsreformen har ikke sikret et godt samspill mellom nivåene i helsetjenesten til eldres beste. Mange eldre har sammensatte helseproblemer og helsetjenesten vår fungerer fortsatt best for de enkle problemene. Dette må de to statsrådene i Helse og omsorgsdepartementet ta konsekvensene av i tida framover.
Omsorgstjenestene må være til for å støtte våre muligheter til å «leve hele livet». Det er bra at kommunene nå inviteres med i prosesser for å sikre dette bedre. Hvis en i tillegg husker på å involvere de som trenger omsorgstjenestene mest i å utvikle tjenestene, kan det komme mye bra ut av de ambisjonene regjeringen har.
