Kognitiv funksjon og mild kognitiv svikt i en generell befolkning - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Kognitiv funksjon og mild kognitiv svikt i en generell befolkning

Alzheimers sykdom kan ha mange årsaker og være forskjellig hos kvinner og menn. Vi fant forskjeller mellom kvinner med biologiske familiemedlemmer med Alzheimers sykdom og dem uten, men ikke hos menn.

Skjermbilde 2019-06-17 kl. 13.16.23.png
Cand. med. Sigbjørn Olav Rogne

Cand. med. Sigbjørn Olav Rogne disputerte i desember med avhand- lingen Cognitive function and mild cognitive impairment in a general population: roles of cardiovascular and genetic risk factors and magnetic resonance volumetry. The Tromsø Study. Doktorgraden er gjennomført ved Institutt for samfunnsmedisin, Medisinsk fakultet, UiT Norges arktiske universitet, og prøvefore- lesning ble holdt over temaet Antitrombotiske midler i forebygging og behandling av kognitiv svikt.

Hva var bakgrunnen for ditt forskningsprosjekt?

– Amyloid­hypotesen har siden 1991 dominert forskning på Alzheimers sykdom. Rotterdamstudien har vist en sammenheng mellom risikofaktorer for hjerte­- og karsykdom og Alzheimers demens. Henrik Schirmer, min hovedveileder, ønsket å bruke data fra Tromsøundersøkelsen til å se på dette, og samtidig også belyse gene­tiske risikofaktorer. Jeg var ass. lege og takket ja til å være stipendiat.

Hva undersøkte du?

– I Tromsø demensstudie, en nøstet kasus­kontrollstudie i Tromsø 6, ble kasus med mild kognitiv svikt (MCI) sammenliknet med kjønns­- og aldersmatchede kognitivt friske kontroller. MR­-undersøkelse med helautomatiserte volumetriske målinger av hjernestrukturer ble utført på alle. MR­-volumetriske målinger ble brukt som surrogatmarkører for Alzheimers sykdom. Gjennomsnittsalderen var drøyt 70 år.

Kasus med MCI ble inndelt i grupper ut fra hvor mange biologiske familiemedlem­mer de hadde som hadde fått sannsynlig Alzheimers demens >65 årsalder, det vil si «late onset Alzheimer’s disease» (LOAD). Kasus uten biologiske familiemedlemmer med sannsynlig LOAD, ble vurdert til å ha sannsynlig begynnende sporadisk LOAD, mens de med to eller flere biologiske familiemedlemmer med sannsynlig LOAD, ble vurdert til å ha sannsynlig begynnende familiær LOAD.

Av personer med Alzheimers demens har cirka 75 prosent sporadisk LOAD (ingen andre biologiske familiemedlemmer med LOAD), 15­25 prosent har familiær LOAD (to eller flere biologiske familiemedlemmer med LOAD) og <5 prosent har Alzhei­mers demens før 65 års alder, såkalt «Early onset Alzheimer’s dementia» (EOAD).

Profittdrevne multinasjonale legemiddelfirmaer prioriterer de mest innbringende patentene og legemidler som kun bremser utvik­ling av Alzheimers sykdom, pasientene kommer i andre rekke

Hva ble ditt viktigste funn?

– Kvinnelige kasus med sannsynlig begynnende familiær LOAD hadde signifikant mindre hippokampus og større sideventrikler enn kvinner med sannsynlig begyn­nende sporadisk LOAD og kvinnelige kontroller. I tillegg hadde de ikke, til forskjell fra de andre kasusgruppene, signifikant høyere plasma homocystein (plasma homo­ cystein er en mulig risikofaktor for både vaskulær demens og Alzheimers demens) enn kontrollgruppen.

Dessuten var sannsynlig LOAD hos forelder, Apo E ε4 allelet (genetisk risikofaktor for Alzheimers sykdom), høyere plasma homocystein og høyere glomerulær filtra­sjonsrate (mål på nyrefunksjon) uavhengig assosiert med lavere hippokampus­ volum. Dette gjaldt spesielt for kvinner.

Hva oppdaget du ellers?

– I en normalbefolkning fant vi at mer albuminuri (selv lavgradig), mer arteriosklerose i halspulsåre og røyking uavhengig av hverandre predikerte lavere eksekutiv funk­sjon 13 år senere. Vi brukte data fra Tromsø 4 (1994–95) og Tromsø 6 (2007–08).

Hvilke planer har du videre?

– Arbeidet har lært meg at langt flere offentlige forskningsmidler trengs for rask utvikling av effektiv behandling. Profittdrevne multinasjonale legemiddelfirmaer prioriterer de mest innbringende patentene og legemidler som kun bremser utvik­ling av Alzheimers sykdom, pasientene kommer i andre rekke. For øvrig fortsetter jeg i klinisk arbeid.

Referanser

Rogne SO, Vangberg T, Eldevik P, Wikran G, Mathiesen EB, Schirmer H. Mild Cognitive Impairment, Risk factors and Magnetic Reso­ nance Volumetry: Role of Probable Alzhei­ mer’s Disease in the Family. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders 2013;36:87­98.

Rogne SO, Solbu MD, Arntzen KA, Herder M, Mathiesen EB, Schirmer H. Albuminuria and Carotid Atherosclerosis as Predictors of Cognitive Function in a General Population. European Neurology 2013;70:340­348.

Rogne SO, Vangberg T, Eldevik P, Wikran G, Mathiesen EB, Schirmer H. Magnetic Resonance Volumetry: Prediction of Subjective Memory Complaints and MCI, and Associations with Genetic and Cardiovascular Risk Factors. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders EXTRA 2016;6:529­540.