Kari i praksis: Slik jobbes det med demens i Kragerø

Isen ligger tykk i havnebassenget rundt Kragerø disse februardagene, men inne på demenskoordinator Linda Heggernes Varpes kontor er det godt og varmt. Her arbeider  også fagsykepleier Hanna Vatn Svensson. Over en kaffekopp drøfter trioen planene for Aldring og helse-lederens praksisuke.

Avvik ble starten på noe nytt

Allerede har Kari Midtbø Kristiansen fått med seg en kompetansehevende sesjon med VR-briller.

– Deltakerne kom fra ulike avdelinger og omsorgsboliger og det var utrolig interessant å ta del i deres refleksjoner, sier Kari Midtbø Kristiansen.

At temaet var aggresjon og utagering, skyldtes en tidligere avvikshendelse ved skjermet enhet. I samarbeid med kommuneoverlege sørget man først for å få alle kort på bordet om det som hadde skjedd.

– Det ble starten på et grundig arbeid for å finne ut hvordan vi kunne bruke en slik hendelse til noe positivt, sier demenskoordinator Linda Heggernes Varpe.

Holdningen gjør inntrykk

– Det første svaret var at vi ville styrke vår kompetanse om hvordan man kan håndtere aggresjonshendelser hos personer med demens, forteller Hanna Vatn Svensson.

– VR-kurset som Kari deltok i, var et ledd i dette arbeidet. Nye ting tar tid, vi har fortsatt utfordringer, men gjør nå alt vi kan for å forhindre at slike ting skjer igjen, sier hun.

– Det er holdningen dere møter utfordringene deres med som gjør inntrykk på meg, kommenterer Aldring og helses daglige leder, Kari Midtbø Kristiansen.

Fagutvikling i presset situasjon

Kragerø er en bykommune i Telemark med totalt 10 385 innbyggere (SSB, 2025). Etter å ha strevd økonomisk i en tid, havnet kommunen for to år siden på ROBEK-lista, et register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse.  

Til Kragerøs utfordringer hører befolkningsutviklingen. Andelen personer over 67 år øker, mens andelen under 15 går ned. Dette vil også føre til en betydelig økning i antall personer med demens. Ifølge framskrivninger vil 3,53 prosent av befolkningen ha demens allerede om fire år, og 5,14 prosent av befolkningen, i 2050.

Se befolkningsutviklingen for Kragerø på demenskartet.no

– Dette sier litt om våre utfordringer. Vi er opptatt av fagutvikling i alle ledd, men hvordan sikre det for alle ansatte i en presset situasjon? Og dernest, hvordan få ny kunnskap implementert i avdelingen? sier Hanna Vatn Svensson.

– Opplæring ved hjelp av VR-briller var i så måte et forsøk som ga mersmak, føyer hun til.

Stort øysamfunn

Halvparten av Kragerøs befolkning bor utenfor selve byen. Kommunen omfatter også 495 øyer, holmer og skjær, som i dag har cirka 500 fastboende.  

– Vi har delt inn hjemmetjenesten i to soner, Indre og Ytre. Hjemmetjenesten drar daglig på besøk til tjenestemottakere på øyen, forteller Linda Heggernes Varpe.

Jomfruland er kanskje den mest kjente av øyene, men også på Skåtøy, Tåtøy, Gumøy og i Portør bor det eldre som trenger hjelp. Det går daglige ferger til de fleste øyene, men for å unngå unødig ventetid mellom fergeavgangene har kommunen avtale med taxibåter som frakter ansatte til og fra disse tjenestemottakerne.

– Når isen tykner til som nå, kan det være vanskelig å komme seg ut til øyene for å få gitt de nødvendige tjenester. I dag måtte vi dessverre avlyse et planlagt besøk på grunn av forholdene. Øyfolket har heldigvis en egen driver til å klare seg selv, så de har forståelse for det, sier Linda.

Møte om Tiltakspakke demens

Med Demensplan 2025 har regjeringen ønsket å «skape et mer demensvennlig samfunn, som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Dette krever større åpenhet og økt kunnskap om demens i samfunnet generelt, og i helse- og omsorgstjenestene spesielt». Kragerø er en av få norske kommuner som også har sin egen Temaplan demens 2024 – 2028.

– Det har sammen med det systematiske arbeidet med Tiltakspakke demens vært en fordel som de ansatte også opplever god effekt av, mener demenskoordinatoren.

Gir god oversikt

Kartlegging viser at Kragerø har 138 hjemmeboende personer med mild kognitiv svikt/demens i en tidlig fase. Av disse får 16 personer tilbud om tiltakspakke demens, med mål om å komme i posisjon til økte tjenester og utsette heldøgnsomsorg. Under besøket skal det vurderes om pasientens hjelpetilbud er tilstrekkelig.

Hver sjette uke møtes representanter for de to sonene i hjemmesykepleien. Sammen går de gjennom det som har framkommet av nye ting rundt pasientene gjennom kartleggingen i Tiltakspakke demens. Møtene ledes av Linda, som jobber mest med det som skjer utenfor institusjonene.

– At vi har fått ressurser til å gjennomføre Tiltakspakke demens for denne gruppa, er vi svært fornøyd med. På denne måten får vi alle en god oversikt over situasjonen, sier Linda.

Ser hver enkelt

Senere på dagen deltar vi i et VIPS praksismodellmøte (VPM)-møte ved skjermet enhet på Marienlyst sykehjem. Det handler om personsentrert omsorg.  

Les mer om VPM praksismodell her.

I fellesskap finner man tiltak som kan virke positivt på den enkelte pasients helse- og hverdagsutfordringer. Forslag til tiltak legges inn i den elektroniske  tiltaksplanen for pasienten.

– Sykehjemslegen har også begynt å bruke det som kommer fram i VPM-sammenheng. Hun har et sterkt fokus på personsentrert omsorg, forteller Hanna, som har fagutviklingsansvar for sykehjem og bokollektiv.

Mange minner og inntrykk

Ei hel uke i praksis er ikke hverdagskost for ledere av nasjonale kompetansesentre, heller ikke for Kari Midtbø Kristiansen, som selv har faglig bakgrunn som sykepleier.

I sin egen oppsummering av de mange inntrykkene, skriver hun:

«Ikke alt er rosenrødt (i Kragerø, red. anm.), selvfølgelig … Men for meg er det viktig å formidle at det går an å jobbe systematisk og godt med kompetanse og innhold i tilbudet – til tross for at man ikke har de beste rammebetingelsene.

Og nå har jeg sett det fra innsiden; det går an å beholde både arbeidsglede og glød, også med begrensede ressurser!«

Les Karis egen beskrivelse av hospiteringen i Kragerø i siste utgave av Karis hjørne.

Og følg med. Det kommer flere artikler om «Kari i praksis» i tida som kommer.