Hvorfor gjøre samfunnet mer aldersvennlig?

Oslo og Trondheim er foregangskommuner for et aldersvennlig Norge. Men hvorfor, og hva skal egentlig til for at en kommune skal kunne kalle seg aldersvennlig?

Skrevet av

Annelise Dyrli, fagkonsulent Funksjonshemning og aldring, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

En av ambisjonene til verdens helseorganisasjon (WHO) er å gjøre verden til et aldersvennlig sted. Utgangspunktet er filosofien om aktiv aldring som mål for siste fase av livet: «Å gjøre det mulig for folk å realisere sitt potensial for fysisk, sosialt og mentalt velvære gjennom hele livet og delta i samfunnet, og samtidig gi dem tilstrekkelig beskyttelse, sikkerhet og omsorg når de trenger det.» (1)

Regjeringens strategi Flere år – flere muligheter (2016) er Norges svar på denne ambisjonen. Her ønsker regjeringen et fokus på aldersvennlige lokalsamfunn, mer bruk av frivillig sektor, næringsliv, nyskaping, aldersvennlighet i helse- og omsorgssektoren, og generelt mer forskning på aldring. I strategien argumenteres det for at folk vil være pensjonister lengre, og det er en nødvendighet at samfunnet nyttiggjør seg disse ekstra leveårene.

Oslo og Trondheim er foregangskommuner for et aldersvennlig Norge. Da piloten med «aldersvennlige byer» ble satt i gang i Oslo i 2015, kalte man bydel Nordre Aker for en «alders- og demensvennlig bydel.» Noen har hevdet at «et demensvennlig samfunn er aldersvennlig, men at et aldersvennlig samfunn ikke nødvendigvis er demensvennlig.» 2 Likevel går Oslo bort fra begrepet demensvennlig, og skal nå implementere prosjektet Aldersvennlig by i alle bydelene. WHO mente demensvennlig var for diskriminerende overfor andre aldersrelaterte sykdommer, og påpeker at aldersvennlig både rommer og inkluderer alle diagnoser. Kan man ikke argumentere for at aldersvennlig også er demensvennlig? Hvorfor er aldersvennlig et viktig prinsipp for hele samfunnet?

Må endre holdninger

Framtidens eldre skal kunne bruke mulighetene de har for å delta og bidra. Fysiske hindringer skal, i mindre grad, begrense livsutfoldelsen. Vi må jobbe for å endre holdninger som hindrer del­ takelse, skriver statsminister Erna Solberg (Flere år, flere muligheter, 2016, s. 6).

Vi har allerede etablert lover og reguleringer som skal sørge for universell utforming i Norge, slik at så mange som mulig kan delta aktivt i samfunnet uavhengig av funksjonsnivå. Kanskje er aldersvennligheten en forlengelse av dette. Likevel rommer begrepet mer enn å gjøre bygninger tilgjengelig for alle.

Med Oslo som eksempel, var det særlig ni punkter som ble viktige for å gjøre byen til et aldersvennlig sted:

  • skape en kur mot ensomhet
  • utnytte bydelens ressurser bedre
  • kommunisere mer og bedre med innbyggerne
  • aktivere ressurser hos den enkelte, pårørende og nære nettverk
  • skape synergier på tvers av generasjoner
  • skape synergier på tvers av sektorer og felt
  • komme i dialog med og omfavne frivilligheten
  • etablere tverrsektorielt samarbeid, kunnskap og engasjement rundt folkehelse
  • tenke tilbud og brukerbehov fremfor sted og tradisjon

Et samarbeid mellom etater som til vanlig ikke jobber sammen er av avgjørende betydning om man vil få dette til.

Det finnes flere argumenter for at en aldersvennlig by er vennlig for alle. Først og fremst handler det om møteplasser, å skape steder hvor unge, voksne og eldre kan være sammen. Utenforskap er ikke bra for helsa. Det at alle kommer seg dit de vil og skal, handler både om verdighet, muligheten til å være i fysisk aktivitet og kunne utfolde seg. Fordommer brytes ned når det er rom for alle. Glade og aktive eldre bidrar mer til samfunnet – faktisk har NyAnalyse (undersøkelse utført for Statens Seniorråd, 2017) estimert det samlede verdibidraget fra frivillige pensjonister til litt over 25 milliarder kroner. Hvis det ikke er tilrettelagt for eldre mennesker som ønsker å bidra, går vi som samfunn glipp av verdifulle ressurser og besparelser samtidig. Å ekskludere mange kun på grunn av alder, virker ikke som en særlig god idé.

At det blir større skrift på skiltene og bedre lys på bibliotekene kan sies å være en fordel for langt flere enn de eldre aldersgruppene. Og synes ikke du det er hyggelig at ansatte på apoteket har gått på kurs for å kunne hjelpe eldre kunder på best mulig måte? At fortau blir bredere og underlaget jevnere er allerede på agendaen hos flere organisasjoner som jobber for personer med funksjonsnedsettelser. Gjør vi samfunnet aldersvennlig nå, vil vi kunne legge til rette for et generelt mer vennlig samfunn for alle i framtiden. Her er det mer å tape enn å vinne.

1: Fritt oversatt, s 12, World Health Organization. 2002. Active ageing: A policy framework.
2: Turner, N., & Morken, L. (2016). Better together: A comparative analysis of age-friendly and dementia friendly communities.