Hvordan skape inkluderende nabolag?

Bolig og integrering er sentrale elementer i utvikling av inkluderende byer og nabolag. Mange botilbud for personer med behov for tilrettelegging og sentre med omsorgstilbud samlet på ett sted står imidlertid i fare for å oppleves som negativt og stigmatiserende. På den annen side kan en gjennomtenkt utforming og lokalisering bidra til aktiviteter som støtter opp om senterutviklingen i lokalmiljøet.

Fra tilbud for noen få til ressurs for alle

Forskere fra SINTEF Byggforsk har undersøkt synergier mellom ulike bo- og omsorgstilbud i en bydel i Trondheim: Hvordan kan samlokaliseringen utnyttes som en ressurs, og hva skal til for at helse- og velferdssentre også kan fungere som gode møteplasser og sosiale nav i et nabolag? Prosjektet er finansiert av Husbanken og utført i samarbeid med Trondheim kommune.

Havstein er en bydel med mange ulike bo- og servicetilbud konsentrert i et lokalmiljø. Lokalmiljøet har også lang erfaring med et helse- og velferdssenter som har forsøkt å være et åpent tilbud i nabolaget. Trondheim kommune ønsket å undersøke samspill og synergier mellom bo- og omsorgstilbud og nabolag i Havstein bydel, og hvordan nærmiljøet oppfatter og benytter de åpne tilbudene på senteret.

Utgangspunktet for studien i Havstein bydel er erfaringer fra en evaluering av åtte ulike botilbud i Trondheim for yngre med fysiske funksjonsnedsettelser. En av de største utfordringene i små fellesskap med få beboere, er at det er færre mennesker å samhandle med, færre å være sosiale med, og det vil nødvendigvis også være færre ansatte. På den andre siden kan mindre boforhold bli mer «familiære» enn større botilbud på helse og velferdssentre. Utforming og størrelse kan også påvirke måten omsorgen ytes på. Beboere i undersøkelsen forteller om ulike behov og foretrekker ulike løsninger. Det å selv kunne oppsøke andre tilbud og aktiviteter i nærmiljøet, gir frisk luft og impulser, og bidrar til opplevelsen av normalitet og å være en del av et helt vanlig nabolag.

Inkluderende bydelstenking

I bunnen for begge undersøkelsene ligger målsettingen om å bidra til en inkluderende bydelstenking der det å være en del av et lokalsamfunn står i fokus.

Gode nærmiljø oppstår der folk både har mulighet for – og også grunn til – å møte hverandre. Muligheter for å møtes kan være knyttet til felles interesser rundt en aktivitet, fellesarealer, en benk, en park, en tursti. Møtene vil ikke minst kunne oppstå for eksempel i nærbutikken, på kafeen, på biblioteket. Norske bydeler har sjelden torg og fortauskaféer, men de fleste bydeler har en eller flere nærbutikker eller kjøpesentre med en kafé, et bibliotek eller bare en benk å sette seg ned på.

Dette er verdifulle steder for variasjon i hverdagen, for «å se andre folk» og for uformell interaksjon med andre. For mange er det også svært viktig at disse møtestedene er i nabolaget, at dette stedet er nøytralt og «normalt», og at besøkende kan være der som en av mange andre gjester.

Har overføringsverdi til andre kommuner

Fokus i undersøkelsen av samspillet mellom ulike botilbud, servicetilbud, aktiviteter og nærmiljø på Havstein, har vært å skaffe kunnskap om hva som gjør en bydel attraktiv, mangfoldig og inkluderende.

Funnene kan gi innspill til en diskusjon av strategi for hvordan Trondheim, og andre kommuner, kan drive byutvikling og etablere botilbud for personer med ulike hjelpebehov som del av en helhetlig områdeplanlegging. Ett av målene i denne undersøkelsen var å kartlegge erfaringer som kan ha overføringsverdi til andre kommuner.

Utvikle felles visjoner

Service- og rekreasjonstilbudet på Havstein omfatter et godt busstilbud, nærhet til marka og fine turstier. Innenfor en radius på en kilometer finnes flere nærbutikker, bensinstasjoner, pizza- og take-away-restauranter, men den eneste kaféen i området er bydelskafeen på Havstein Helse- og velferdssenter med en meget begrenset åpningstid. Mer uformelle møtesteder må man til Byåsen butikksenter, andre kjøpesenter eller sentrum for å finne.

På en felles workshop arrangert i regi av dette prosjektet, fikk de ulike enhetene utvikle noen felles visjoner for en bedre bydel. På Havstein finnes det mennesker med ulike behov, ressurser og utfordringer, og ulike arealer. Men det er mye å gå på når det gjelder å utnytte synergier mellom de ulike botilbudene og ressursene hos beboerne. Inkludering og normalisering har til nå i stor grad fokusert på selve botilbudet. Det er imidlertid i møte med andre man opplever deltakelse og mestring.

Det ble drøftet sambruk av både arealer og folk i større utstrekning enn i dag. Det finnes beboere med interesse og kompetanse til å drive et ressurssenter i bydelen med kafé, treningssenter og butikker (bruktbutikk, nisjebutikker, egenproduserte og egendyrkede produkter), utleie av arbeidskraft og frivillighetssentral. Informasjon og koordinering samt en slags nettbasert pool, eventuelt organisert og designet som en app og/eller en informasjonstavle med hva som skjer hvor, var ett av forslagene som ble diskutert.

Å studere suksesskriteriene for inkluderende bomiljø i bydeler, områder, nabolag og bygg der man har fått det til, vil være en naturlig oppfølging av denne studien. Å formidle gode eksempler med beskrivelse av hva de har lyktes med, hvorfor og hvordan, ville andre kommuner kunne ha nytte av ved planlegging av urbane naboskap og inkluderende nærmiljø for alle.

Fokus må derfor i større grad rettes mot områdekvaliteter å bygge videre på. Kommunikasjon og koordinering kan i tillegg bidra til sambruk og samhandling der både materielle og menneskelige ressurser kan deles og bidra til at gode historier skapes i inkluderende nabolag.

Er du interessert i å lese flere artikler fra tidsskriftet? Her kan du bestille abonnement på Tidsskriftet aldring og helse.