Hva skal til for at vi kan Leve hele livet?

Nylig ble Melding til Stortinget 15 (2017­-2018) lansert. Den er kanskje bedre kjent som «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre». Det har vært arbeidet intenst med denne reformen det siste året, og arbeidet har fått ekstra tyngde ved at det i mars ble opprettet en egen eldre­ og folkehelseminister i Helse og omsorgsdepartementet, nemlig Åse Michaelsen (Frp).

Kari Midtbø Kristiansen
Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Foto: Martin Lundsvoll

Bakgrunn

Helse­ og omsorgsminister Bent Høie har selv vært svært opptatt av eldre og personer med demens i sitt politiske arbeid. Gjennom opprettelsen av en egen ministerpost er feltet gitt enda høyere prioritet. Det var eldre­ og folkehelseminister Michaelsen som i mai lanserte kvalitetsreformen «Leve hele livet» på vegne av Helse­ og omsorgsdepartementet.
Befolkningssammensetningen endres i årene framover. Andelen eldre øker, og det blir etter hvert en sterk vekst blant de eldste eldre. De regionale forskjellene blir også større. Samtidig kan det bli mangel på både arbeidskraft, pårørende og frivillige som er villige til å påta seg omsorgsoppgaver. For at vi som samfunn skal klare disse utfordringene må vi finne de smarteste løsningene. Vi må lære av dem som har vært innovative og laget gode tiltak og modeller. Det er det denne reformen legger vekt på.


I arbeidet med reformen har man på mange måter fulgt malen fra arbeidet med Demensplan 2020 for å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget. Det innebærer at det har vært arrangert dialogmøter rundt omkring i landet, åpent for alle. Møtene har vært geografisk spredt og tematisk inndelt ut fra noen av hovedområdene i reformen:

  • Mat, ernæring og måltidsfellesskap
  • Helsehjelp for eldre
  • Aktivitet og fellesskap
  • Sammenheng i tjenestene
Meld. St. 15.jpg
Stortingsmelding 15, 2017-2018 – Leve hele livet.

Reformen har som mål at eldre skal få brukt ressursene sine og dekket behovene sine i de ulike fasene av alderdommen. Gjennom et mer aldersvennlig samfunn skal eldre kunne leve gode liv og delta i fellesskapet, også når helsa etter hvert svikter og det offentlige må trå til med et omsorgstilbud.
Det finnes utallige spennende prosjekter som initieres og gjennomføres rundt i norske kommuner, på alle reformens områder, men det kan være vanskelig både å implementere og spre de gode initiativene. Det er i bunn og grunn dette Leve hele livet handler om. Kommunene skal få støtte og veiledning til å se og ta i bruk nye, innovative løsninger som bidrar til at eldre får mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet. Man vil også benytte økonomiske insentiver for å oppnå endring. Kommuner som omstiller seg prioriteres innenfor både eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.
I arbeidet med reformen har det vært gjort en imponerende innsats for å innhente de gode eksemplene fra hele vårt langstrakte land. Reformen er proppfull av forslag til kommunene, og det er nok mange som – med rette – er stolte over å bli presentert som et eksempel til inspirasjon, både fra kommuner, helseforetak, frivillige organisasjoner, næringsliv, fagmiljøer og frivillige organisasjoner.

Reformen er proppfull av forslag til kommunene, og det er nok mange som – med rette – er stolte over å bli presentert som et eksempel til inspirasjon.

Innhold

Innsatsområdene i Leve hele livet er omfattende, og jeg vil her gå inn på noe av det jeg har bitt meg merke i.

Målgrupper

Målgruppen for reformen er primært eldre, definert som personer over 65 år, også eldre som ikke har behov for tjenester. Reformen definerer i tillegg pårørende og ansatte som målgrupper. Målet er at pårørende ikke blir utslitte, og kan ha en jevn innsats for sine nærmeste. For ansatte er målsettingen at de opplever å ha et godt arbeidsmiljø, der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb.
Selv om reformen særlig er rettet mot helse­ og omsorgssektoren, presiseres det at alle sektorer må bidra for å skape et mer alders­ vennlig samfunn.

Leve hele livet er en reform for aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap.

Proaktive tjenester

Leve hele livet er en reform for aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap. Aktivitetene må tilpasses den enkeltes interesser, ønsker og behov. Fundamentet skal være personsentrert tilnærming. Det fokuseres på folkehelse og forebygging gjennom mere proaktive tjenester. Personlig tror jeg det er en svært viktig forutsetning for å gjøre eldre i stand til å leve hele livet, mestre dagliglivet og leve et meningsfylt liv. Det legges opp til at tjenestene settes inn på et tidlig tidspunkt, før alvorlig sykdom har utviklet seg. En proaktiv tjeneste oppsøker innbyggere som ikke selv oppsøker helsetjenesten, og tilbyr oppfølging. Det kan bidra til å forhindre sykdom og bremse funksjonssvikt.

Sammenheng i tjenestene

Sammenheng i tjenestene er et viktig område i reformen. Mange opplever i dag fragmenterte tjenester med lite helhet og sammenheng. For å møte disse utfordringene foreslås tiltak som skal gi økt trygghet og forutsigbarhet i forløpet, både for de eldre og deres pårørende. Det handler om å ta utgangspunkt i den enkeltes behov, gi støtte og avlastning til pårørende, ha faste kontaktpersoner og kontinuitet og få bedre overganger ved overflyttinger mellom tjenester og tjenestenivåer.

Variasjon i tilbudet

Det er, antakelig av flere grunner, variasjoner i tjenestetilbudet til yngre og eldre brukere. Reformen sier det er grunn til å se nærmere på utilsiktede virkninger av aldersbegrensninger i enkelte finansieringsordninger. Det er gledelig å lese at det presiseres at det er det faktiske behovet til den enkelte som må legges til grunn ved tildeling av tjenester, og ikke alder.

Grunnlaget

Mange av de pågående satsingene vil bli videreført i årene framover, som et fundament i denne kvalitetsreformen. Det gjelder blant annet Nasjonal helse­ og sykehusplan, Folkehelsemeldingen, Fremtidens primærhelsetjeneste, Kompetanseløft 2020 og Omsorg 2020, inkludert Demensplan 2020. Et viktig verktøy er Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.

Opplæring og rekruttering

Regjeringen vurderer å utvikle en egen Leve hele livet­opplæringspakke for helse­ og omsorgspersonell. Materiellet skal inneholde kunnskap om eldre og aldring, og samtidig dekke opplærings­ og kompetansebehovet på reformens hovedområder. Kommunene vil bli invitert inn i læringsnettverk, og både Fylkesmennene og KS blir sentrale i gjennomføringen. Reformen inviterer også kommunene til å tenke bredere i sitt rekrutterings­ og opplæringsarbeid, for eksempel rekruttere ansatte med kompetanse på kjøkken og ernæring, sosialt arbeid og samarbeid med pårørende, frivillige og lokalsamfunn. Behovet for flere helsefagarbeidere framheves, med særlig vekt på voksne som rekrutteringsgrunnlag for fleksible veier til fagbrev.

Forskning og evaluering

Det er gledelig å registrere at reformen skal evalueres gjennom følgeforskning. Midtveis i reformperioden skal det utarbeides en forskningsrapport, slik at man kan følge beslutninger, planer og endringer, og også har mulighet til å justere kursen underveis. I 2023 skal hele reformen resultatevalueres.

Det er gledelig å registrere at reformen skal evalueres gjennom følgeforskning.

Kari Midtbø Kristiansen

Tidsplan

Reformen skal legge til rette for at kommuner, helseforetak og andre kan lære av hverandre og implementere gode og innovative løsninger i tjenestene. I 2019 starter arbeidet med forberedelser. I neste fase skal det kartlegges og planlegges. Selve gjennomføringen med implementering og rapportering vil foregå i perioden 2020 til 2023. Siste fase i 2024 innebærer evaluering og forbedringsarbeid. Det legges opp til at kommunene skal få støtte og veiledning underveis i prosessen. Eldrerådene og den eldre befolkningen skal medvirke i det lokale fagarbeidet, med støtte og bistand fra fagmyndigheter, og nasjonale og lokale fagmiljøer.

Oppsummering

På mange måter representerer ikke reformen Leve hele livet noe nytt. Den er i bunn og grunn en eksempelsamling, med forslag til tiltak som kan implementeres og spres. Nettopp dette gjør reformen unik, ny og spennende! Det er en «nedenfra og opp»­reform som skal legge til rette for at alt det gode arbeidet som allerede gjøres i norske kommuner kan spres og implementeres andre steder. Reformen handler om å gjøre enkelte ting på andre måter enn før gjennom spredning av innovative løsninger, slik at vi i fellesskap kan skape et mer bærekraftig samfunn i møte med et samfunn med en sterk økning i antall eldre. Vi i Aldring og helse ser fram til å følge arbeidet med reformen videre.

Les mer

Meld. St. 15 (2017-2018). Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre