Hva kjennetegner et godt botilbud? - Aldring og helse

Hva kjennetegner et godt botilbud?

Mange boliger som i dag tilbys personer med demens eller funksjonsnedsettelser ble planlagt og bygget i en annen tid. Hvordan kan vi sjekke om de er hensiktsmessige og tilpasset sine beboere?

– For personer med demens er det svært viktig å kunne se, gjenkjenne og forstå sine omgivelser. Og for å finne mening i hverdagen må man kunne mestre sine omgivelser, sier ergoterapispesialist i eldrehelse, ph.d.-stipendiat Torhild Holthe, som i Demensboka (1) utdypet betydningen av et tilrettelagt bomiljø.

– De fysiske omgivelsene er en del av miljøbehandlingen til personer med demens, sier hun; – Både som ramme rundt miljøbehandlingsaktiviteter og omgivelser tilpasset deres funksjonsnivå og ferdigheter.

Torhild_Holthe_4.jpg
Det er viktig at omgivelsene gir deg noen ledetråder om hvor du er, sier Torhild Holthe.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Enkle endringer

Hvordan vurderer vi så en reell bosituasjon i for eksempel en skjermet enhet?

– Forestill deg at du har en demenssykdom og sitter der i stua. Kanskje husker du ikke hvor du er eller hvorfor du er der? Da er det viktig at omgivelsene gir deg noen ledetråder. Bevisst bruk av farger og kontraster på interiør og gjenstander er viktig. Når vi må på toalettet, blir vi for eksempel lett stresset hvis vi ikke kan se eller kjenne igjen dodøra. Siktlinjer er viktige, alle wc-dører bør i tillegg merkes. Hvis alle toalettdørene i en bolig er røde, lærer beboerne seg å kjenne dem igjen. Merking av kjøkkenet og din egen dør er også viktig: «Der bor jeg ja. Navnet mitt står på døra.»

Trygghet og hjemlighet er et viktig trekk ved det vi oppfatter som et hjem.

– Å kunne omgi seg med det man synes er fint oppleves som identitetsstøttende. Slik bør vi også tenke i omsorgsboliger og sykehjem. Det skal ikke alltid så mye til. Godstolen, familiebilder eller noe beboerne har formet i tre eller brodert. Det viktigste er at det har betydning for dem. De må også kunne oppleve boligen som privat sone, et fristed der de selv kan bestemme.

Trygghet og hjemlighet er et viktig trekk ved det vi oppfatter som et hjem

God belysning skaper økt forståelse

«Lys er en livsbetingelse. Fremfor alt er dagslysets kvaliteter av stor betydning for oss mennesker.» «Synet er derfor et av våre viktigste redskap til erfaring, realisering og erkjennelse. Muligheten til å kunne orientere seg og bevege seg sikkert fra et sted til et annet, er en grunnforutsetning for et selvstendig liv.» Sitatene fra Helena Kives fagartikkel «Lys gir livskvalitet» (2) minner oss om at bevisst bruk av lys skaper økt aktivitet og en god atmosfære. «Det gir en helsegevinst, samtidig som det bidrar til å redusere faren for ulykker», argumenterte hun.

– Men motlys og reflekser forstyrrer synsinntrykket, så det bør unngås, føyer Torhild Holthe til.
– Dørterskler med blanke lysreflekterende plater oppfattes lett som en høydeforskjell. Når folk instinktivt løfter beina for å unngå denne, snubler de lett. Det samme skjer når de må skritte over den «grøfta» mørke terskler oppfattes som. For eldre som strever med dybdesyn, dårlig balanse og er dårlige til beins, kan slikt bli en ekstra utfordring. Jeg hørte en gang om en vaktmester på et sykehjem som hadde erstattet et gammelt gulvbelegg i heisen med et nytt, svart belegg. Han forsto lite da flere av beboerne plutselig nektet å gå inn i heisen. Men de oppfattet ikke lenger belegget som et gulv, de så bare et stort svart hull. Kontraster som illuderer fordypning eller forhøyning kan på den måten bli til utilsiktede barrierer som hindrer fri og trygg ferdsel. Det bør vi unngå.

Muligheten til å kunne orientere seg og bevege seg sikkert fra et sted til et annet, er en grunnforutsetning for et selvstendig liv

Helena Kive

Ute og i offentlige bygg

– Prinsippene for bogrupper for personer med demens gjelder også andre steder de oppholder seg, som deres private hjem eller dagtilbud. En viktig del av det fysiske miljøet er uteareal og sansehager, nærmere beskrevet i Demensbokas kapittel Sansehage som miljøbehandling for personer med demens.

Holthe viser i den forbindelse til Nasjonalforeningens fokus på universell utforming.

– Samfunnet må tilpasses den som har demens, og ikke omvendt. På nettsiden finner du blant annet en arbeidsbok med eksempler på utfordringer personer med demens kan møte. Oppfordringen må bli: «Skriv ut sjekklisten for universell utforming og ta den med på en tur i lokal miljøet for å se om din kommune er tilrettelagt for personer med de mens», sier Torhild Holthe.

Referanser

  1. Holthe T. Betydningen av et tilrettelagt fysisk miljø. I: Tretteteig S. (red.) Demensboka. Forlaget Aldring og helse, Tønsberg, 2016: 310-323.
  2. Kive H. Lys gir livskvalitet. Fagartikkel i Tidsskriftet Demens & Alderspsykiatri 2-2014.