– Vår satsing på mestring og helse gjelder ikke kun eldrebefolkningen. Vi tenker folkehelse fra livets aller første dag, sier programleder StineJohansen Haaland i modellkommunen Stavanger.
Om Regjeringens kvalitetsreform Leve hele livet sies at den «skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.»
Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på utfordringer knyttet til blant annet aktivitet, ernæring, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.
Vi tenker folkehelse fra livets aller første dag
I Stavanger begynte man å planlegge omstillingsprosjektet Leve hele livet allerede i 2010.
– Utgiftene til omsorg økte mer enn ønskelig, og man så at kommunen ville få langt flere eldre som en følge av demografiske endringer. Politikerne ville utnytte omsorgstrappa bedre, spesielt på lavere trinn. Det første målet var å komme tidligere inn, før utfordringene ble for store. Administrasjon og politikere jobbet sammen med inspirasjon fra Danmark og Sverige, som begge tok grep om hverdagsrehabiliteringen før oss, forteller Stine Johansen Haaland.
Aud Synnøve Jensen fra helsehusets avdeling for velferdsteknologi ved den mobile utstillingen. Foto: Bente Wallander
Med Samhandlingsreformen i 2012 fulgte kravet om at flere skulle få kommunale omsorgstjenester. I Stavanger ble en pilot for hverdagsrehabilitering iverksatt, med det som mål at eldre skulle få et bedre og mer selv- stendig liv. Et tverrfaglig team skulle gi folk over 65 år tilbud om hjemmetrening. Forebyggende hjemmebesøk, velferdsteknologi og å følge pasienten hjem var andre satsingsområder.
I 2014 ble Helsehuset åpnet, samtidig med at piloten for hverdagsrehabilitering var ferdig og implementeringen i drift startet.
– Dette året kom også utviklingsprosjektet Leve hele livet, Versjon 1.0. Forebyggende hjemmebesøk, velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og å følge pasienten hjem var satsingsområdene da.
Man var her opptatt av «Hvordan komme inn på det tidspunkt som er gunstigste for brukeren?» Frisklivssentralen, psykologtjenesten for yngre innbyggere (16–40 år), USHT, forebyggende hjemmebesøk og sykepleie- klinikken ble alle en del av Helsehuset.
– Ved oppstart var målgruppen innbyggere over 65 år, men ved årsskiftet I mai 2016 vedtok politikerne at slik skulle vi jobbe mot alle i Stavanger som har behov for helse- og omsorgstjenester. “Hva er viktig for deg”, har vært et ledende spørsmål hele veien, sier Haaland.
Hva er viktig for deg, har vært et ledende spørsmål hele veien
Våren 2015 begynte man med hverdagsmestring som handlet om at de tradisjonelle helse- og omsorgstjenestene, og da primært hjemmesykepleien, skulle implementere erfaringer fra hverdagsrehabilitering i sin måte å jobbe på. De som hadde potensiale for å mestre selv skulle få opplæring, opptrening og veiledning til dette.
At man med versjon 2.0 av Leve hele livet i 2016 valgte å satse mer på hverdagsmestring ga effekt for flere. I dag mottar 450 brukere hverdagsrehabilitering hvert år. Stavangers hjemmesykepleiere fikk i starten under- visning ved hjelp av en tredelt kompetansepakke.
– Vi har jobbet mye med informasjon og kompetanseheving, og tilbyr i dag undervisning i faglunsjer, filmer, hospitering i avdeling for hverdagsrehabilitering og Skulder til skulder-veiledning ute i avdelingene. Vi er også i ferd med å ferdigstille e-læring om hverdagsmestring for å supplere kompetansehevingen.
Med Leve hele livet Versjon 3.0 fjernet man i 2018 eldreprioriteringen. Satsingen på andre grupper ble tydeligere når områdene psykisk helse, rus og personer med utviklingshemming ble inkludert, og man fikk større fokus på brukernes ressurser. Det skal satses på fire hovedområder: Helsefremmende og forebyggende tiltak, velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring.
– Hovedsatsingen innen rus og psykisk helse går på å implementere en recovery-orientert tilnærming i måten vi jobber med denne gruppen. Her står Hva er viktig for deg sentralt. Helsepersonellets rolle er å støtte brukeren til å oppleve mestring og utnytte sine ressurser på en best mulig måte. I dag inneholder Helsehuset Frisklivssentralen, psykologtjenesten for voksne, enhet for forebyggende hjemmebesøk og aktiviteter, avdeling for velferdsteknologi, utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, en forskningsavdeling samt Prosjekt Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART).
Vi går ikke lengre i hjelpefella og låser oss inn hos brukerne, de skal åpne døra selv
Eldresatsingen opprettholdes, med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring samtidig som nye tiltak inkluderes. Alle i Stavanger som fyller 75 år inviteres også til seniorkonferanse i jubileumsåret sitt. Deltakerne inspireres til å planlegge fremover og ta vare på egen helse. Kommunen tilbyr hjemmebesøk til alle som fyller 80 og ikke har tjenester fra kommunen fra før.
– Vårt mål er å hjelpe og løfte folk slik at de kan klare seg selv. Dette krever endring også hos ansatte. Vi går ikke lengre i hjelpefella og låser oss inn hos brukerne, de skal åpne døra selv. Den største gevinsten vi kan få er å oppleve mestring sammen med brukeren. Denne metoden tenker vi gjelder flere. Uavhengig av potensiale skal alle få muligheter til å gjøre det som er viktig for dem. Vi skal spørre «Hva er viktig for deg», og påse at tjenestene støtter brukeren hele livet til at hverdagene i så stor grad som mulig fylles med dette.
Det har virkelig vært et paradigmeskifte å få et slikt spesifikt mål. I sum har tiltakene hatt en sterk og positiv helseeffekt, sier Stine og under- streker ledelsesforankringen som viktig for prosessene de har gjennomført:
– De har virkelig villet få det til! Med Helsehuset har vi fått en helsefremmende spydspiss for nye måter å jobbe på. Fra å tenke at eldre skulle leve lengst mulig i eget liv har vi gått til å tenke at de skal leve best mulig hele livet. Det gir noe helt annet.
Er du interessert i å lese flere artikler fra tidsskriftet? Her kan du bestille abonnement på Tidsskriftet aldring og helse.
