Det sa avdelingsdirektør Anne-Cathrine Haug Jørgensen fra Helse- og omsorgsdepartementet under det offisielle jubileumsseminaret i Det Norske Teatret den 24. august. Haug Jørgensen hadde også med seg en personlig hilsen fra statssekretær Lisbeth Normann – Vi setter pris på og heier på dere, fortalte hun.
En stor dag
Det var en stolt daglig leder Kari Midtbø Kristiansen som ønsket ansatte og gjester velkommen. – 20-årsdagen er en stor dag for oss. I dag skal det handle om oss og vår aldring. Jeg er stolt av alt organisasjonen har fått til i løpet av disse årene. Aldring og helse var, er og skal være en organisasjon som påvirker dagsordenen i norsk eldreomsorg, sa hun.
Foto: Martin Lundsvoll
Kristiansen brukte også anledningen til å lansere det nye slagordet til Aldring og helse.
– Fra kunnskap til praksis er et slagord som rammer inn alt vi driver med. All vår forskning, utvikling, formidling og opplæring skal være praksisnær, og skal oppleves som relevant både for personer med demens og deres pårørende òg helse- og omsorgspersonell.
Nestorene
Både talerne og forfatteren av Aldring og helses jubileumsbok (se omtale på side 11) framhevet de som hadde gått foran, i denne sammenheng de som hadde lagt grunnlaget for opprettelsen av en særlig omsorg for personer med demens. Flere personer ble nevnt som sentrale for etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for demens. Blant disse, og fremst i rekken, de tre gründerne Aase-Marit Nygård, Arnfinn
Eek og Knut Engedal.
– Disse tre har bygget Aldring og helse, fastslo Kari Midtbø Kristiansen.
– De har også en stor del av æren for at kompetansetjenesten vår nå er den største aktøren innenfor praksisnær aldersforskning i Norge.
De første år
Nygård, Eek og Engedal bidro så med hver sin bit av 20-åringens historie, fra unnfangelse og fødsel til voksent liv. Aase-Marit Nygård var først ut.
– Nasjonal kompetansesenter for demens hadde ikke et bestemt unnfangelsesøyeblikk, vil jeg påstå. Det var mer som å gå svanger med en idé. Da vi åpnet sto vi på skulderen til to utviklingsprogram, opplyste hun.
Fra kunnskap til praksis’ er et slagord som rammer inn alt vi driver med.
Kari Midtbø Kristiansen
Programmene Nygård siktet til var A: Det daværende Sosialdepartementets utviklingsprogram om aldersdemens (1990–1996) som NGI fikk ansvaret for, med Aase-Marit Nygård som koordinator, og B: Sosial- og helsedepartementet og Statens Helsetilsyns utviklingsprogram om alderspsykiatri, som ble satt i gang i 1992. Programmet var organisert som et paraplyprosjekt med Knut Engedal som sentral programkoordinator og åtte lokale prosjektledere. INFO-banken ved Granli senter i Vestfold var programmenes forlag og distributør av litteratur og rapporter. Bibliotektjenesten hadde også en sentral funksjon. Hensikten var allerede den gang å øke det generelle kunnskapsnivået i fagfeltet, overføre kunnskap fra spesialist- til primærhelsetjenesten og å utvikle modeller for polikliniske tjenester, samt drive undervisning til aktuelle målgrupper.
Foto: Martin Lundsvoll
Avgjørende øyeblikk
Mange prosjekter ble satt i gang gjennom de to programmene, og man så at de hadde potensiale for videre utvikling. INFO-banken hadde bygget opp en landsdekkende tjeneste som ble mer og mer benyttet. Spenningen steg i miljøet; ville det bli en videreføring, og på hvilken måte?
– Det var ved behandling av St.melding nr. 50 fra 1995 Samarbeid og styring – Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste at vedtaket om kompetansesenteret kom.
Stortinget ba da Regjeringen «ta initiativ til at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter om aldersdemens». Men det var daværende statsråd Gudmund
Hernes (AP) og stortingsrepresentant Magnar Sortåsløkken (SV) vi kan takke for
at det ble slik. Fortgang i saken ble det først etter at Sortåsløkken under Stortingets spørretime i februar 1996 etterlyste oppfølging av vedtaket. Hernes lovte da at det skulle bli noe av, og at virksomheten skulle rettes mot kommunehelsetjenesten, fortalte Knut Engedal.
Fra ABC til fagskole
En av satsningene som ble viet særlig oppmerksomhet på jubileumsseminaret var ABC- opplæringen for helse- og omsorgspersonell i kommunene. Hele 26 000 helse- og omsorgsansatte har inntil sommeren 2017 innledet eller avsluttet en ABC-opplæring. Mye god kunnskap er delt gjennom de selvdrevne, tverrfaglig sammensatte refleksjonsgruppene på arbeidsplassene.
– ABC-satsningen er et flaggskip og et godt eksempel på en av mange suksesser. Det er nå økende interesse for denne modellen internasjonalt, sa Kari Midtbø Kristiansen.
Kursvirksomheten har vært vesentlig for å nå ut med kunnskap. Den godt brukte kofferten på jubileumsbokas forside vitner om Aldring og helses innsats for å spre det gode omsorgsbudskap over det ganske land.
Under de årlige Demensdagene, som gikk av stabelen første gang i april 1997, før
kompetansesenteret var offisielt etablert, gjør man motsatt. Da samles helse- og omsorgspersonell fra alle deler av Norge i Oslo for å ta del i siste nytt om fag og forskning. Inspirert av dette arrangeres det nå også i Danmark og Sverige nasjonale demensdager.
Kompetanseløft
Som et supplement til eksisterende ABC-opplegg kurses i dag ufaglærte vikarer under navnet Dette må jeg kunne. Kvalifisering av ansatte i omsorgstjenesten som ikke har helsefaglig utdanning skjer gjennom opplæringstilbudet Jeg vil bli helsefagarbeider – med ABC til fagbrev.
ABC-satsningen er et flaggskip og et godt eksempel på en av mange suksesser.
Daglig leder Kari Midtbø Kristiansen
Fagskolen Aldring og helse gir tilbud om ettårig utdanning over to år, med 60 studiepoeng. Temaene det undervises i er Demens og alderspsykiatri, Miljøbehandling i praksis og Utviklingshemning og aldring. Fagskolen tar opp studenter fra hele landet, og fram til sommeren 2017 hadde 250 bestått eksamen.
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll
Formidling
Forlaget har gjennom alle år vært et viktig verktøy for å formidle forskning og ny kunnskap. Produksjonen har vært stor, totalt har det til nå blitt 250 utgivelser
bestående av 25 000 publiserte sider og 1400 film og lydbøker.
– Forlaget baserte seg på at alle ansatte på Granli skulle bidra med alt, fra korrekturlesning til skriving og pakking, sa Arnfinn Eek, som selv har vært redaktør for et stort antall utgivelser.
– Veien mellom de ulike beslutningstakerne var kort. En henvendelse til forlaget kunne resultere i tilbud om kurs eller en ny utgivelse, fortalte han.
Allerede i etableringens første år ble det i tillegg etablert og utgitt et fagtidsskrift
med navnet DEMENS. Tidsskriftet er en praksisnær kanal for kunnskaps- og
forskningsformidling på områdene demens og alderspsykiatri. Tidsskriftet har
også vært et nyttig redskap når kunnskap og kompetanse fra aktuelle fagfelt
skal spres. Profilen som en folkelig, tverrfaglig formidlingskanal er søkt beholdt hele veien til i dag. Ekstra hyggelig er det at tidsskriftet i jubileumsåret også ble godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1.
Hyggelige hilsener
De fleste ansatte i Aldring og helse hadde tatt turen til Oslo i anledning bursdagen. Det hadde også venner og samarbeidspartnere gjort, deriblant tidligere nevnte Helse- og omsorgsdepartement, Helsedirektoratet, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Helse Sør-Øst og Svenskt demenscentrum. Mange benyttet sjansen til å si noen ord til jubilanten.
Opplæringsmodellen ble trukket fram av flere.– ABC er et eksempel på godt systematisk og planmessig arbeid overfor kommunene. Å etablere kontakter og samarbeid med kommunene er ikke bare lett. Ting tar tid, dere holder ut, sa Helse- og omsorgsdepartementets avdelingsdirektør Anne-Cathrine Haug Jørgensen.
– Vi er deres svenske lillesøster, som setter pris på møter og kompetanseoverføring. Det var dere som inspirert våre politiske ledere i Sverige til å opprette Svenskt Demenscentrum, sa direktør Wilhelmina Hoffman.
En viktig nøkkel
Generalsekretær Lisbet Rugtvedt, Nasjonalforeningen for folkehelsen, var opptatt av kompetanse. – Vi trenger både kloke hoder og varme hender i eldreomsorgen. Kompetanse vil være en viktig nøkkel for å finne de gode løsningene når de tallrike etterkrigsbarna når alderdommen de neste tiårene. Med andre ord; vi trenger en nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Da er det veldig betryggende at vi allerede har en, avsluttet hun smilende.
