Har det noen bivirkninger? - Aldring og helse

Har det noen bivirkninger?

Spørsmålet stilles ofte litt på tampen av en samtale hvor en har kommet fram til å behandle en sykdom med et legemiddel, og det korte svaret er alltid: Ja.

Jo eldre du blir, jo større er sjansen for at du bruker ikke bare ett, men etterhvert ganske mange legemidler. I 2017 fikk om lag 76 000 hjemmeboende eldre utlevert minst 15 lege­ midler på resept, viser en rapport fra Folkehelse­ instituttet fra 2018 (1). Legemiddelbruken hos eldre som gruppe øker også for hvert år, viser den samme rapporten.

Hva er en bivirkning?

Bivirkninger kan defineres som alle uønskede virkninger et legemiddel kan ha. Når en leser felleskatalogteksten for et legemiddel, er listen alltid lang og inneholder vanlige, uvanlige, bagatellmessige og alvorlige bivirkninger. Det kan være vanskelig både for helsepersonell og pasienter å vurdere om et symptom som opp­ står etter oppstart av et legemiddel er en bi­ virkning. I en befolkningsundersøkelse spurte man 1000 tilfeldige i et telefonintervju om ulike symptomer den siste uken, ni av ti hadde hatt symptomer og median var fem symptomer (2). De vanligste symptomene var ryggsmerter, tretthet, hodepine, tett nese og leddsmerter.

Mange av symptomene som ble rapportert, overlapper med listen over bivirkninger man kan lese om de enkelte legemidlene. Når det gjelder sammenhenger, er det også slik at vi mennesker har en tendens til å tenke at sam­ menheng i tid, peker i retning av årsakssam­ menheng. Attribusjon er et sosialpsykologisk begrep om det å gi årsaksforklaringer til hend­ elser i dagliglivet, og det kan være slik at man oppfatter et legemiddel som årsak til et symp­ tom, eller bivirkning, fordi legemidlet er nytt og derved en plausibel forklaring.

Så er det jo fortsatt slik at mange legemidler gir bivirkninger, men noen er såpass sjeldne at det tar lang tid før de avdekkes. Andre bivirk­ ninger kan være et så vanlig symptom (slik som hoste), at det av den grunn tar lang tid før man ser sammenhengen mellom legemiddel og symptom.

Samtidig bruk av flere legemidler

Mange eldre bruker som nevnt flere legemidler, og derved øker sannsynligheten for at bivirk­ ninger oppstår. Dette skyldes både at man

«legger sammen» de lange bivirkningslistene, slik at utvalget blir større – men også at lege­ midlene kan påvirke hverandre og gi større risiko for bivirkninger. En utfordring for alle som skal behandle eldre mennesker, er å finne balansen mellom å behandle og forebygge sykdom, og å påføre unødvendige plager. Skal man følge alle de nasjonale retningslinjene for optimal be­ handling av for eksempel høyt blodtrykk, hjertesvikt, benskjørhet, TIA og KOLS – hos den enkelte pasient – kan legemiddellisten bli vel­ dig lang.

I en undersøkelse ved en alderspsykiatrisk avdeling, fant man at hos pasienter som samlet sett ble vurdert å ha bivirkninger som i mode­ rat eller alvorlig grad gikk utover deres daglige funksjon, var blant annet et høyt antall lege­ midler en viktig faktor (3).

Vurdering

Så er det viktig for pasienter og helsepersonell at vi ikke undervurderer betydningen av bi­ virkninger, enten det gjelder legemidler for somatiske eller psykiske lidelser. I en stor regi­ sterstudie fra USA, fant man at et mye brukt skjema for å vurdere bruddrisiko beregnet for lav risiko hos pasienter med depresjon og hos pasienter som brukte legemidler mot psykiske lidelser (4).

At benzodiazepiner øker risiko for fall og brudd er kjent for de fleste, men at antipsyko­ tiske og antidepressive legemidler også gjør det, er kanskje mindre kjent. Så hva skal vi som helsepersonell gjøre for å begrense bivirkninger av legemidler hos våre eldre pasienter?

For de som forskriver legemidler, er det selv­ følgelig viktig å passe på at alle legemidler har en god indikasjon, ta hensyn til interaksjon mellom legemidler og legge en plan for evalu­ ering av behandlingen. Kanskje er legemidlet viktig å fortsette med til tross for bivirkninger, men da kan andre tiltak være aktuelle, slik som å vurdere fallrisiko i hjemmet og tilpasse om­ givelser og hjelpemidler. Det er få gode skjema for å fange opp bivirkninger, men enkelte selv­ rapporteringsskjema finnes på for eksempel helsebiblioteket.no, og kan være et godt ut­ gangspunkt for vurderingen. Og så må vi ikke glemme det som kanskje er aller viktigst – spør pasienten om han eller hun har opplevd noen problemer med legemiddelbehandlingen. Spør etter konkrete symptomer hvis det gjelder vanlige bivirkninger, men ha gjerne et åpent spørsmål til slutt – det kan hende at nettopp din pasient opplever en sjelden bivirkning, eller en kombinasjon av bivirkninger som gir et funksjonsfall eller nedsatt livskvalitet.

REFERANSER:

  1. Berg C, Blix HS, Fenne O, Hjellvik V, Husabø KJ, Litle­ skare I, et al. Legemiddelstatistikk 2018:2, Resept­ registeret 2013­2017. Folkehelseinstituttet: Folke­ helseinstituttet; 2018.
  2. Petrie KJ, Faasse K, Crichton F, Grey A. How common are symptoms? Evidence from a New Zealand national telephone survey. BMJ open. 2014;4(6):e005374.
  3. Tveito M, Correll CU, Bramness JG, Engedal K, Lorentzen B, Refsum H, et al. Correlates of major medication side effects interfering with daily performance: results from a cross­sectional cohort study of older psychiatric patients. International psychogeriatrics / IPA. 2015:1­ 10.
  4. Bolton JM, Morin SN, Majumdar SR, Sareen J, Lix LM, Johansson H, et al. Association of Mental Disorders and Related Medication Use With Risk for Major Osteo­ porotic Fractures. JAMA psychiatry. 2017;74(6):641­8.