Frivillige vekker matlyst - Aldring og helse

Frivillige vekker matlyst

Prosjektet Måltidsvenn holdes fram av Regjeringen som eksempel for å stimulere til økt matglede blant eldre. Det forstår de som nyter dagens fellesskap på Borre i Horten kommune godt. – Dette måltidet gleder vi oss til hele uka, sier Liv Elvestad (88).

Lukta av hjemmelaget fiskegrateng lokker selskapet inn, fagsykepleier Stina Johannessen ønsker hver og én velkommen. Nå sitter forventningsfulle måltidsvenner ved et pent pyntet bord. Ved grytene legger de frivillige kokkene fra Nykirke Bygdekvinnelag siste hånd på middagen.

– I dag skal vi servere fiskegrateng med gulrøtter og potet fra Vestfold. Til dessert blir det sjokoladepudding og vaniljesaus, forteller Lisbeth Haugan og Turid Rønningen. Fortsatt stolte etter forrige gangs servering av samme:

– Jeg har aldri før fått så mye skryt for noen middag, derfor får dere det samme i dag, sier Haugan.

Inspirerer andre

Oppmerksomhet har måltidene som serveres i nordfløyen på Gannestad også fått fra høyeste politiske hold nå i høst. Måltidsvenn-tilbudet er nevnt som et godt eksempel i kvalitetsreformen Leve hele livet, og fagsykepleier Stina Johannessen har deltatt på fire av seks inspirasjonskonferanser i regi av departementene for Landbruk og mat og Eldre og folkehelse. Deltakere fra det ganske land har lyttet til hennes presentasjon av ernæringstiltaket for eldre, enslige hjemmeboende i Horten.

– Det er gøy å snakke om noe så viktig, som folk er så interessert i. Det tar litt av, rett og slett. Høsten har vært hektisk, men også veldig morsom, sier hun.

20180927_5240.jpg
Fagsykepleier Stina Johannessen har reist land og strand rundt for å inspirere andre. Foto: Bente Wallander

Underernæring ses for sent

Sammenhengen mellom god ernæring og eldrehelse har de siste årene vært tema for flere satsinger. Landbruks- og matdepartementet arrangerte i 2015 konkurransen Gylne måltidsøyeblikk. Målet var å framheve måltidet som en viktig del av livet til beboere på sykehjem og belyse problemstillingen med underernæring hos eldre. Departementet videreførte i 2016 satsingen med en ny konkurranse under overskriften Måltidsglede, nå i samarbeid med Forbrukerrådet.

– Etter å ha deltatt i konkurransene ville Landbruks- og Helse- og sosialavdelingene i Vestfold videreføre et fokus på ernæring hos enslige hjemmeboende eldre. På spørsmålet om hva de trenger mest svarte fylkeslege Henning Mæland: «Den største utfordringen er at underernæring og dehydrering oppdages for seint», husker Lisbeth Haugan.

Hun arbeider selv hos Fylkesmannen i Vestfold da man bestemte seg for å prøve ut modellen Måltidsvenn, et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Vestfold, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, hjemmetjenesten i Horten kommune og Nykirke bygdekvinnelag.

– Horten kommune hadde vist seg innovative tidligere. Det var naturlig å starte her.

20180927_5265.jpg
Det sosiale spiller på lag. Det ligger mye god helse i felles måltider. Foto: Bente Wallander

Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Av Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, 2013, framgår at eldre hjemmeboende enslige og personer med demens er blant gruppene som har særlig risiko for underernæring. Forekomsten av underernæring blant hjemmeboende syke eldre er i én undersøkelse anslått til å være rundt ti prosent, mens en prevalensstudie som omfattet over 340 hjemmeboende eldre som mottok hjemmesykepleie i Oslo og Bærum viste at hele 46 prosent var underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Fra retningslinjene siteres videre:

«Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, redusert motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesensen og gir økt dødelighet. I tillegg til de helsemessige skadene, vil underernæring hos eldre også kunne få store samfunnsøkonomiske konsekvenser. En underernært pasient i sykehus har opptil tre ganger så lang liggetid i institusjon som en velernært pasient.»

20180927_5271.jpg
Dette måltidet gleder vi oss til hele uka, sier Liv Elvestad (88). Foto: Bente Wallander

Godt og gammeldags

I planleggingen av Måltidsvenn ble det vurdert om man skulle reise hjem til én alene – men det var ikke enkelt å få til i praksis.

– Ved å servere flere på en gang får du den sosiale biten i tillegg. Det er også god helse. Alle som flytter inn i en av de tilrettelagte leilighetene i Nordfløyen på Gannestad får nå tilbud om å delta. I det siste har åtte beboere vært med hver gang, men i dag var en av dem syk, opplyser Stina Johannessen.

Siden de frivillige kokkene serverte det første måltidet høsten 2017 har de lært at gjestene først og fremst foretrekker vanlig norsk hverdagsmat. I måltidskalenderen for 2018 har de ført opp alt fra ertersuppe og pannekaker til hønsefrikassé og fårikål.

– Det er noe av poenget med å velge en samarbeidspartner som bygdekvinnene. De frivillige bør ha hjerte for god tradisjonsmat, sier Lisbeth Haugan.

Måltidsvenn – kvalitetssikring

  • Brukere og pårørende mottar god skriftlig og muntlig informasjon
  • Frivillige hjelpere skriver under taushetserklæring
  • Bygdekvinnelaget lager en menyliste for en måned av gangen ut i fra lokale sesongråvarer og høytider/tradisjoner og står ansvarlig for innkjøp av råvarer
  • Hjemmetjenesten bruker kartleggingsverktøyet MUST for å kartlegge ernæringsstatus hos brukere som deltar. Blodprøver blir tatt for å kunne måle en eventuell endring av blodverdiene, slik at man i ettertid kan dokumentere eventuell helseeffekt av prosjektet

Undervisningssenter for sykehjem og hjemmetjenester Vestfold (USHT-V) er prosjektansvarlig. Fagsykepleier fra Horten kommunes hjemmetjeneste har ansvar for oppfølging av de frivillige Måltidsvenner.

Mange mulige partnere

– Bygdekvinnelag er ikke de eneste som kan tenkes å bidra, frivillige finnes i alle bygder og nabolag. Også enkeltpersoner. Dette tiltaket kan lett adopteres av andre, men bygdekvinnelaget har vært en suksessfaktor her på Borre. At vi har én gruppe å forholde oss til gir forutsigbarhet både for oss og beboerne. For egen del går dette litt av seg selv nå, sier Stina Johannessen.

Beboerne betaler for råvarene, 70 kroner per middag.

– Vi gjennomførte en spørreundersøkelse for å undersøke eventuell trivselseffekt etter endt prosjektperiode våren 2018. Samtlige var svært fornøyd med tilbudet og syntes det var viktig for trivsel og fellesskap i borettslaget, opplyser Johannessen.

Måltidsvenn ble derfor besluttet videreført. Med et så velfungerende konsept å vise til skulle man tro det var enkelt å dra i gang noe liknende andre steder.

– Vi har spurt flere grupper; på eldresentre, i boliglag og så videre. Uten resultat. Spredningen har tatt lenger tid enn vi hadde regnet med, men vi vil fortsatt jobbe med saken. Kanskje flere finner sammen nå når tiltaket blir mere kjent, sier Lisbeth Haugan.

Den gode samtalen

Trivselen rundt middagsbordet er åpenbar og samtalen flyter lett. I første rekke om mat og bygdekvinnenes nydelig dekkede bord, men alvorligere temaer, som alle nylig avdøde venner, tas også opp.

– Det er så mange som er borte, det er trist å tenke på. Jeg er takknemlig for at vi kan samles her hver uke, sier Gunvor Kristine Moskvil.

Noen av de hun spiser sammen med liker egentlig ikke fisk, men spiser det likevel her. Andre drømmer om kjøttkaker, eller nok en hvalbiffmiddag. De nylig høstede potetene fra Nykirke vekker minner om opptakingen, en til tider strevsom foreteelse de fleste tok del i som barn.

– Det er veldig fint å få hjemmelaget mat servert akkurat slik vi er vant til. Jeg tror vi går og gleder oss til det alle sammen, sier Liv Elvestad (88).

– Det er noe annet enn Fjordland som det går i til daglig, humrer Magne Akselsen.

20180927_5289.jpg
Noe annet enn Fjordland ja, sier Magne Akselsen om fellesmåltidene.

Vil vekke eldres appetitt

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud (Frp) og eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) har i høst reist rundt for å stimulere til lokale matgledetiltak for eldre. Ordførere fra alle landets kommuner har vært invitert til gratis Matglede-seminar i Alta, Vadsø, Ålesund, Hamar, Grimstad og i Mosjøen.

– God mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Målet med inspirasjonsdagene er å bidra til flere gode måltider på sykehjem, redusere underernæring hos eldrebefolkningen og gi dem som jobber i eldreomsorgen faglig påfyll», sier Bård Hoksrud.

– Gode måltider er en av hverdagens viktigste begivenheter for mange eldre. Det skaper trivsel og forebygger sykdom. Små grep som å flytte middagen til senere på dagen eller å lage en hyggelig sosial rammet rundt måltidet, kan ha stor effekt på matgleden. Nå håper jeg kommunene lar seg inspirere av de mange gode eksemplene, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.

Til seminarene ønsket man også velkommen ansatte som jobber med matfag, har pleieoppgaver i institusjoner og/eller i hjemmetjenesten samt representanter fra kommunenes administrasjon som ville se sammenhengen mellom innkjøp av mat, kosthold og matglede.

– God matomsorg reduserer medisinbruk og gir bedre livskvalitet. Det er avgjørende for å møte flere samfunns- og helseutfordringer, fastslår Hoksrud og Michaelsen.

Les mer om Leve livet her.

Lyst til å abonnere? Du finner Tidsskriftet aldring og helse i nettbutikken.