Tross stor aktivitet for å forstå mekanismene bak demens og finne en helbredende kur eller sykdomsmodifiserende behandling har man ikke lyktes. Dette har ført til økt fokus på alternative metoder – f.eks. modifiserbare risikofaktorer.
Bakgrunn
Selv om hørselstap betraktes som en viktig modifiserbar risikofaktor for demens, er beviset for sammenhengen mellom hørselstap og demens fortsatt begrenset. Nylige litteraturgjennomganger av sammenhengen mellom hørselstap og demens konkluderer med at hørselstap er assosiert med høyere forekomst av demens.
Målsetting
Hørselstap er identifisert som den kanskje viktigste modifiserbare risikofaktoren for demens med en mulig risikoreduksjon på 9 % hvis den ble fjernet. Målet med prosjektet er å kartlegge nedsatt hørsel midt i livet som risikofaktor for demens.
Metode
Dette er et kohortstudie. Data fra hørselsstudien i HUNT2 (1995) og HUNT4 (2019), HUNT4 70+ og data fra HUNT biobank (HUNT1 1984, HUNT3 2006) vil bli brukt i analysene.
Resultater
Resultatene viste en moderat økt risiko for demens blant personer med hørselsnedsettelse,spesielt i aldersgruppen under 85 år. Studien gir støtte til hypotesen om at tidlig intervensjon med høreapparater kan være enmulig strategi for å redusere risikoen for kognitiv svikt. Hørselsnedsettelse var signifikant assosiert med lavere MoCA-skår.Resultatene var spesielt tydelige for kognitive domener som hukommelse, orientering, ogvisuospatiell funksjon. Aktive røykere hadde en økt risiko for demens.Spesielt for vaskulær demens (VaD) var sammenhengen sterk. Tidligere røykere hadde ikke økt risiko, noe som understøtter at røykeslutt kan ha positivehelsegevinster.
Konklusjon
Dette prosjektet bekrefter at hørselsnedsettelse og røyking er viktige risikofaktorer for demensog kognitiv svikt. Ved å rette forebyggende tiltak mot disse faktorene kan vi potensieltredusere forekomsten av demens og forbedre livskvaliteten for eldre.