I årene fremover forventes en økning i antall eldre og flere vil være i behov av utredning for kognitiv svikt og demens. I dag har om lag 36% av de som har demens en diagnose. Økt diagnosegrad er et mål, da det ansees som en viktig forutsetning for et best mulig sykdomsforløp. I følge Nasjonal faglig retningslinje om demens skal basal demensutredning gjennomføres i kommunehelsetjenesten, i regi av fastlege i samarbeid med hukommelsesteam. Det er nå utviklet blodbaserte biomarkører som kan bidra til tidlig biologisk basert diagnose. Foreløpig benyttes blodbaserte biomarkører kun i spesialisthelsetjenesten, men vil trolig kunne bli tilgjengelig for bruk i kommunehelsetjenesten. Dette vil kreve gjennomtenkte helseøkonomiske og etiske vurderinger.
Mål
Hovedmålet med prosjektet er å gjøre kommunene i stand til å møte framtidens behov for at flere diagnostiseres på et tidligere tidspunkt og med større presisjon, ved at kunnskapsgrunnlaget bedres og anbefalinger til en ny modell for utredning av kognitiv svikt og demens i kommunen, utvikles. Følgende forskningsspørsmål skal besvares for å gi grunnlag for utvikling av en ny modell for demensutredning;
- Hva er dagens diagnostiske praksis angående utredning av kognitiv svikt og demens i kommunehelsetjenesten?
- Hvilke konsekvenser har en manglende demensdiagnose?
- Hvordan vurderer fastleger og hukommelsesteam tjenesten og etiske utfordringer knyttet til tjenesten, i dag og i fremtiden?
- Hvordan kan tilgang til blodbaserte biomarkører gi bedre diagnostisk presisjon?
Metode
Studie 1, 2 og 4 har en kvantitativ tilnærming, hvor en skal benytte data fra HUNT4 70+, demenskartet.no, kommunalt pasient -og brukerregister (KPR), norsk pasientregister (NPR) og Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog). Studie 3 har et kvalitativt design, hvor fastleger og ansatte i hukommelsesteam deltar i fokusgrupper, hvor data skal analyseres i tråd med tematisk innholdsanalyse.
En ny modell vil utvikles på bakgrunn av en Delphi-prosess. Kunnskap fra de overnevnte studiene og annen tilgjengelig kunnskap, samt erfaringer fra kliniske eksperter og representanter fra brukere, danner utgangspunktet for Delphi-prosessen som skal resultere i endelige anbefalinger for en ny modell for diagnostikk i kommunehelsetjenesten i fremtiden.