Sammendrag
Bakgrunn: Nærmere 90 % av norske kommuner har et hukommelsesteam eller en ressursperson for demens, men det er lite kunnskap om innholdet i tjenestene og hvordan teamene ivaretar sine oppgaver.

Metode: Hensikten med studien var å undersøke og beskrive ansatte i hukommelsesteams erfaringer med organisering, rammefaktorer og ivaretagelse av oppgaver. Vi gjennomførte fire fokusgruppeintervjuer med 18 ansatte i hukommelsesteam fra ulike deler av landet. Intervjuene ble analysert i tråd med prinsipper for innholdsanalyse.

Hovedresultater: Deltagerne beskrev ingen sammenheng mellom kommunestørrelse og hukommelsesteametsstørrelse. De opplevde et stort sprik mellom behov og ressurser. Hukommelsesteamene trakk frem at samarbeidetmed fastlegen er svært viktig, men samarbeidet er sårbart, og mange kommuner mangler arenaer og systematikk for samarbeid. Mangel på kommunale planer og prioriteringer gjør at det er opp til teamene selv å prioritere de knappe ressursene de har.

Konklusjon: Resultatene fra studien indikerer et behov for at kommunene gir hukommelsesteamene en tydelig posisjon i organiseringen av tilbudet til personer med demens og deres familier. Det synes å være behov for økte ressurser, tydeligere retning for prioritering og kvalitet, samt tilrettelegging av arenaer for samarbeid internt i kommunene, spesielt med fastleger.

Tilgang til artikkelen