Folkebibliotek, folkehelse og eldre

Folkehelsemeldinga (1) refererer til Leve hele livet (2). Kvalitetsreformen for eldre er opptatt av aktivitet, fellesskap og et aldersvennlig Norge.

Folkebiblioteket som arena og samarbeidspartner er nevnt i offentlige helsedokumenter, men lite belyst. I denne artikkelen beskrives eksempler på hvordan eldre og personer med demens kan bruke folkebiblioteket som arena for møter, aktiviteter og opplæring.

Folkebibliotek

Alle kommuner skal ha folkebibliotek (3), og disse skal være uavhengige møteplasser og arenaer for samtale og debatt. Bibliotekbrukerne skal få gratis tilgang til allsidig og aktuell kultur, informasjon, kunnskap og et godt læringsmiljø. Biblioteket er ikke lengre et sted hvor man bare låner bøker, men er blitt kommunens møteplass med rom for mange ulike opplevelser. Lik tilgang til kultur- og kunnskapsarenaer for alle bidrar til å motvirke ulikheter i befolkningen. Biblioteket er for alle uansett alder, hudfarge, legning, religion eller sosial og økonomisk status. Man kan komme alene eller sammen med noen og være en del av fellesskapet.

Folkebiblioteket som møteplass for eldre

Teoretisk tilnærming og forskning

En utfordring i eldrepolitikken er å bidra til at eldre har sosiale bånd til samfunnet og at de utvikler og opprettholder personlige relasjoner – det som forskere ofte kaller sosial kapital. Sosiale bånd kan fremme tillit, nettverk, livskvalitet, forebygge ensomhet og føre til mindre sosial ulikhet i helse.
Forskningen i prosjektet «PLACE: Public Libraries – Arenas for Citizenship» (4) hadde sin teoretiske tilnærming til Robert Putnam, som beskrev begrepene båndbyggende og brobyggende sosial kapital. Båndbyggende er sosiale relasjoner, som opprettholdes i tette nettverk. Brobyggende sosial kapital er relasjoner utover egen krets, hvor man kan få tilfang av nye ideer og bekjentskaper. Begrepene lavintensive og høyintensive møteplasser ble utviklet innenfor PLACE, hvor høyintensivt ble knyttet til båndbyggende og lavintensive møteplasser ble knyttet til brobyggende. (5,6 )

Det ble utført både kvantitativ og kvalitativ forskning på folkebibliotek i PLACE. Flere funn ble presentert, blant annet bruk av folkebiblioteket som møteplass (6). Bibliotekene som ble observert organiserte ulike aktiviteter, som for eksempel undervisning for eldre, veiledning i digitale verktøy og lesesirkler. Forskerne skriver at slike aktiviteter har et potensial for å rekruttere deltakere fra ulike grupper og at de kan skape brobyggende sosial kapital på tvers av tilhørighet. Forskere i PLACE med flere har utarbeidet en litteraturgjennomgang som omhandler folkebiblioteket som møteplass og offentlig sfære (5). Enkeltstudier og litteraturgjennomganger underbygger biblioteket som bærende offentlig sfære med infrastruktur og aktiviteter åpne for alle.

Hvordan kan folkebibliotek bidra til å styrke sosiale bånd blant eldre?

Viktige prosjekter og tiltak er gjennomført i samarbeid mellom folkebibliotek og folkehelsefeltet i Norge. Prosjekter og eksempler i denne artikkelen er knyttet til eldre. Fylkesbibliotekene har en sentral rolle i samarbeidet mellom Leser søker bok, frivillige leseombud og Bok til alle-bibliotek. Leseombud leser høyt for dem som ikke kan lese selv, ofte på institusjoner. De blir invitert til årlige inspirasjonssamlinger i regi av Leser søker bok og fylkesbibliotekene. Vestfold fylkesbibliotek inviterte for to år siden leseombud, demenskoordinator, Leser søker bok og biblioteket ved Aldring og helse til en slik samling med tema demens.

Folkebibliotekene har alle aldersgrupper blant sine målgrupper. Tjenester til eldre har vært på agendaen i mange år, både i Norge og internasjonalt. Mobile bibliotek, Boken kommer, digital opplæring og litteraturarrangement for eldre er eksempler på hva som tilbys. I USA ble det i 50 forskjellige bibliotek undersøkt om de tilbød tjenester til eldre (7). Få tjenester var tilpasset kun eldre, men over 70 prosent hadde livslang læring i ulike varianter. Under halvparten gjennomførte opplæring i databaserte programmer og hjalp til med bruk av teknologiske hjelpemidler. Generasjonsmøter skjer forholdsvis ofte på folkebibliotek i Norge, gjerne i samarbeid med frivillighetssentral, frivillige organisasjoner med mer. Unge lærer eldre digital kompetanse og eldre yter barn og unge leksehjelp.

Digital ulikhet og universell utforming

Litteraturgjennomgangen av biblioteket som offentlig sfære omhandler også digital ulikhet. Biblioteket kan motvirke ulikhet ved at alle kan få tilgang til wifi, datamaskiner og kompetanse. Noah Lenstra undersøkte teknologibaserte tjenester for eldre i tre seniorsentre og tre folkebibliotek i USA i sin PhD. (8). Mange eldre mister motivasjonen til å lære ny teknologi hvis de ikke har mulighet eller det ikke legges til rette for læring. Lenstra fant at eldre sosialiseres når de bruker teknologi og at eldre ofte ønsker oppfølging av samme person/kontaktperson.

I rapporten Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer omhandler det sjette punktet universell utforming og tilgangen til informasjon, kommunikasjon og tjenester. At informasjon og tilgang til tjenester blir stadig mer digital kan oppleves vanskelig for eldre som mangler digital kompetanse, hevder Kirsten Thorsen i en kommentar til rapporten (9).

Styrking av digital kompetanse og deltakelse gjennom livet er sentralt i Stormingsmelding 27 (2015-2016), Digital agenda for Norge. Denne meldingen blir også omtalt i en artikkel i Bok og bibliotek. Her framgår det at regjeringen vil legge til rette for at folkebibliotekene får en sentral rolle i arbeidet med å gi befolkningen et bedre veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse. Flere prosjekter trekkes fram som bidragsytere i denne sammenhengen, blant annet eBorgerskap i Vestfold, Den digitale borger og biblioteket i Østfold, Digital arena ved Bergen offentlig bibliotek, Æ e E-trønder og Seniorgamer (10). Flere folkebibliotek har samarbeid med Seniornett, Digihjelpen, pensjonistforeninger, historielag og andre om opplæring og arrangementer.

Alders- og demensvennlig

Deichman er folkebiblioteket i Oslo, og består av hovedbibliotek med flere filialer. Deichman Oppsal er et alders- og demensvennlig bibliotek. Pilotprosjektet 2018-2019 er et samarbeid mellom folkebibliotek og helsesektoren. Universell utforming, fysisk tilrettelegging og design har vært viktig. Datakurs med temaene Facebook, vipps og nettbank ble arrangert og forfattertreff og filmvisninger med eldre som målgruppe ble gjennomført (11). Deichman Torshov har hatt et tverrfaglig samarbeid om erindringsarbeid. Reminisensarbeidet ble ledet av en fagperson. Her fikk eldre muligheten til å samles i grupper for å frambringe og dele minner. «Fortellerstuer» ble holdt med temaer som arbeidsliv, juletradisjoner, krigshverdag og skolehverdag. Noen av de eldre besøkte elever på skolen og fortalte sine historier. Hovedhensikten med dette var å oppnå kontakt mellom barn og eldre: generasjonsmøte (12). Sagene Torshov eldreuniversitet arrangerer medlemsmøter og foredrag på Deichman Torshov.

Folkebiblioteket og helse- og sosialsektoren i Kristiansand samarbeidet i 2015-2016 om et prosjekt for å finne ut hvordan gi pårørende til personer med demens bedre kjennskap til aktuelle digitale tjenester via kursing i regi av Kristiansand folkebibliotek.

I desember 2014 startet det svenske prosjektet «Möten med litteratur» – for hjemmeboende personer med demenssykdom og deres pårørende. Ni bibliotek deltok, og prosjektets mål var å øke bibliotekets kunnskap og forståelse om demens, skape et lokalt nettverk med ulike aktører omkring demens samt gjennomføre ulike aktiviteter. Forelesninger om demens, boksirkler for pårørende, høytlesing for personer med demens, møter om digital teknikk og film- og poesikafeer ble gjennomført. På poesikafeen fikk man besøk av en forfatter som leste egne dikt, dette førte til personer med demens selv skrev dikt (13).

Poesi er også omtalt i en egen klassifisering av intervensjoner for kunst og kultur utarbeidet av forskere i England (14). Litteratur er trukket fram som en aktivitet under kunstform, historie og tekst som elementer og diktlesing. Bibliotek framheves som mulig sted for utførelse.
Litteratur er en kunstform og Shared reading-metoden et vellykket tiltak. Lesegrupper med utgangspunkt i denne metoden har eksistert i noen tiår. Metoden ble utviklet av litteraturviter Jane Davis gjennom The Reader Organization (TRO) og er utbredt i Storbritannia (15, 16). Shared reading har i en fersk litteraturgjennomgang vist positiv innvirkning på blant annet engasjement, livskvalitet og sosial interaksjon for personer med demens (15). Larsen skriver at gjennom høytlesing og samtale skal alle, uansett forutsetninger, ha mulighet til å ta del i og få utbytte av god litteratur. «Helseeffekten ligger i tekstens terapeutiske kraft samt i opplevelsen av å dele den med andre» (16 s. 6). Larsen har i høst holdt Shared reading grupper for voksne som del av medikamentfritt behandlingstilbud på UNN Åsgård psykiatrisk avdeling. I Norge holdes det kurs i metoden og det er startet flere Shared reading-grupper på bibliotek (17). Metoden har fått fotfeste i Danmark, og lesegrupper foregår på institusjoner, skoler og bibliotek. Flere bibliotekarer har deltatt på kurs i regi av Læseforeningen i Danmark og prosjekter er gjennomført. Et avsluttet prosjekt omhandlet lesegrupper for eldre med demens, eldre som er ensomme og sosialt isolerte, eldre innvandrere og flyktninger og eldre med depresjon. Forskningen viste at lesegruppene ble et meningsfullt møtested, hvor eldre som befinner seg i en sårbar sosial posisjon, kan skape dyptgående relasjoner og nye fellesskap (18).

Tekst- og skriveterapi brukes i Norge. Oddgeir Synnes har holdt skrivekurs for eldre i flere år, og har nå gående et prosjekt innen skriving og demens. Han og flere startet Prosjekt Eldrepedagogikk i Hordaland, hvor de gjennomførte kurs i kreativ skriving og fortelling på slutten av 1990-tallet. Starten var samarbeidet med Hordaland fylkesbibliotek fra 1999, hvor det ble holdt skrivekurs for eldre på flere folkebibliotek i påfølgende år (19).

Møteplass, tillit og sosiale nettverk blant eldre på folkebibliotek i Belgia

Jeg skrev min masteroppgave om biblioteket som møteplass med empirisk materiale fra Belgia, og har derfor hentet noen eksempler hentet derfra. Observasjoner av bibliotekbrukere ble gjort i perioden desember 2013 – mai 2014 på tre folkebibliotek i Flandern i Belgia. Intervjuer med bibliotekansatte og korte intervjuer i form av to – tre spørsmål til tilfeldige bibliotekbrukere var en del av datamaterialet og ble skrevet ned i feltnotater (20). Alle bibliotekbrukere ble observert, men i denne artikkelen framheves funn fra ett av bibliotekene i en forholdsvis stor by på vestkysten av Belgia. Byen har en aldrende befolkning og det gjenspeiles i biblioteket.

Tillit og sosialt nettverk ble observert en torsdag i 2013, da godt voksne jobbet tett sammen om å lage en digital avis på biblioteket. Det var ledd i et større prosjekt hvor målet var å gi godt voksne kunnskap og kompetanse i kombinasjon av uformell og digital læring, kultur, debatt og tilhørighet til byen. Brukerne kunne komme til biblioteket med spørsmål om datamaskiner og spørsmål knyttet til digital kompetanse. I prosjektet gjennomførte de kursrekker innen kultur, herunder bilder som kunstform. I en deloppsummering av prosjektet står det at deltakerne hadde utviklet samhold gjennom prosessen, og at de senere opprettholdt nettverket. Flere deltakere tok også med seg familiemedlemmer til biblioteklokalet. Lokalet ble brukt til læring, sosialt samhold, kulturhus, debatt (20). Samhold i gruppe og opprettholdelse av nettverk er betydningsfullt innen sosial kapital. En mann i 70-årene brukte biblioteket til å få tilgang til wifi. Han sto som regel i nærheten av inngangspartiet med laptopen på et høyt bord. Han skrev om rock’n roll og politikk på blogger. Han var lett å komme i kontakt med, snakket en del om egne tanker og ønsket å høre mine synspunkter. Vårt møte i Belgia ble lavintensivt og brobyggende, mens han samtidig hadde et høyintensivt virtuelt internasjonalt møte på en blogg om et politisk tema.
En onsdag i april 2014 kom en eldre mann, sølvgrå, til skranken og ville ha magasin med temaer innenfor finans og økonomi. Han var 83 år, og hadde tidligere jobbet i bank. Han leste avisa hjemme og tidsskrifter på biblioteket. Dette var i kategorien arena for læring, mens hans andre syssel var i kategorien arena for sosialt rom. Hver fredag ettermiddag møtte han gamle klassekamerater på biblioteket til «the talk of the day». En slik fredagssamling blir privat, høyintensiv og båndbyggende.

Det var flest eldre menn som ble observert. Biblioteket hadde samarbeid med andre offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, og enkelte av mennene var hjemløse. En som ofte satt i et hjørne i hallen med en trillevogn ved sin side, spurte en bibliotekansatt om hun kunne passe på vogna mens han gjorde et ærend. Observasjonen opplevdes som en tillitserklæring til de ansatte. (20).

Folkebiblioteket som knutepunkt for
innhenting og formidling av helseinformasjon

Samhandlingsreformen fra 2012 overfører flere oppgaver fra sykehusene til kommunene. Ansatte i kommunehelsetjenesten skal blant annet veilede og ta beslutninger med kunnskapsbasert praksis. Kommuneansatte sogner til folkebibliotek og har ikke samme tilgang til dyre kunnskapsdatabaser som ansatte ved sykehus og universiteter. Mye av den kunnskapsbaserte informasjonen om helse og medisinsk behandling befinner seg bak betalingsmurer som universitets- og høyskoler, sykehus og daginstitusjoner abonnerer på (21). I Norge har vi den nasjonale elektroniske helseportalen Helsebiblioteket.no med masse kvalitetssikret helseinformasjon gratis tilgjengelig. En kommuneansatt kan henvende seg til folkebiblioteket med sitt kunnskapsbehov. Folkebibliotekene er en del av et nasjonalt biblioteksystem i form av fjernlånssamarbeid, transportordning mellom bibliotek og utvikling av kompetanse og fellesskap. Folkebiblioteket kan på den måten være knutepunktet for innhenting og formidling av helseinformasjon i kommunene. Høsten 2016 igangsatte Lenvik bibliotek prosjektet «Folke-helse-biblioteket». Målet var at Lenvik bibliotek skulle være en bidragsyter til økt kunnskap om helse og forebygging.

Opheim og Søvik (22) tar for seg Samhandlingsreformen, HelseOmsorg21-strategien og Kompetanseløft 2020, og beskriver hvordan bibliotekansatte kan være de sentrale samarbeidspartnere innen kvalitetssikret helseinformasjon. Samhandlingsreformen ble innført i 2012, og ett av målene er å flytte flere oppgaver fra sykehus til kommunene. «Kommunene har som mål at helse- og omsorgstjenester skal være kunnskapsbaserte, og ansatte i kommunehelsetjenesten trenger tilgang til informasjonsressurser.» Kommune- og spesialisthelsetjenesten må samarbeide for å få til et faglig sterkt nettverk, og det kan de gjøre sammen med fag- og folkebibliotekene.

Bibliotekansatte i helsesektoren har kompetansen for søk og gjenfinning av forskning og informasjon (kunnskapsbasert praksis) innen helse. Folkebibliotekansatte har kompetanse i veiledning, informasjon og tilrettelegging for alle, men har ikke dybdekompetanse med hensyn til alle målgrupper og fagspesifikke områder. Aasen og Ellingsdalen skriver at folkebibliotekene egner seg godt til å etablere effektive og varige tiltak for økt helsekompetanse i befolkningen (21).

Oppsummering

Forskning, aktiviteter og eksempler viser at folkebiblioteket er en viktig møteplass for eldre. Bruk av folkebiblioteket kan fremme livskvalitet, forebygge ensomhet og føre til mindre sosial ulikhet innen helse. Folkebiblioteket kan være et knutepunkt for innhenting og formidling av helseinformasjon i kommunene. Se hvilke tjenester og arrangementer som tilbys ved ditt bibliotek.

katarina.enne@aldringoghelse.no

––

Forfatteren retter en takk til Ragnar A. Audunson og Ellen Berg Larsen for råd og tips

REFERANSER

1. Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldinga. Gode liv i eit trygt samfunn : Meld.St.19 (2018-2019). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2019.
2. Helse- og omsorgsdepartementet. Leve hele livet : en kvalitetsreform for eldre. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2018.
3. Folkebibliotekloven. Lov om folkebibliotek (LOV-1985-12-20-108). 1985.
4. PLACE: Public Libraries – Arenas for Citizenship 2007. Available from: https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=288092.
5. Audunson R, Aabø S, Blomgren R, Evjen S, Jochumsen H, Larsen H, Casper Hvenegaard Rasmussen, Andreas Vårheim, Jamie Johnston, Masanori Koizumi. Public libraries as an infrastructure for a sustainable public sphere. Journal of Documentation. 2019; 75(4):773-90.
6. Aabø S, Audunson R. Use of library space and the library as place. Library and Information Science Research. 2012; 34(2): 138-49.
7. Bennett-Kapusniak R. Older Adults and the Public Library: The Impact of the Boomer Generation. Public Library Quarterly. 2013; 32(3): 204-22.
8. Lenstra N. Agency and ageism in the community-based technology support services used by older adults. 2017. https://doi.org/10.5210/fm.v22i8.7559
9. Thorsen K. Eldre og menneskerettighetene : YTRING – kommentar. Tidsskriftet aldring og helse. 2019; 23(3): 25 – 6.
10. Røgler J. Digital deltakelse og kompetanse : utvikling av folkebibliotek gjennom et nasjonalt program. Bok og bibliotek. 2016; 83(5): 50-3.
11. Wasserfall E. Alders- og demensvennlig bibliotek på Deichman Oppsal. Pilotprosjekt 2018-2019. Oslo: Deichman, Senter for fagutvikling og forskning, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo; 2019.
12. Ulvik S. Biblioteket som gikk ut av huset sitt : evaluering av prosjektarbeid ved Torshov filial av Deichmanske bibliotek. Oslo: Høgskolen i Oslo, avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag; 1998.
13. Demenscentrum S. Möten med litteratur Stockholm: Regionbibliotek Stocholm, Demensförbundet, Svenskt Demenscentrum; 2016 [updated 7.11.19. Available from: http://www.demenscentrum.se/Arbeta-med-demens/Demensvanligt-samhalle/moten-med-litteratur2/.
14. Cousins E, Tischler V, Garabedian C, Dening T. A Taxonomy of Arts Interventions for People With Dementia. The Gerontologist. 2019. doi: 10.1093/geront/gnz024
15. DeVries D, Bollin A, Brouwer K, Marion A, Nass H, Pompilius A. The Impact of Reading Groups on Engagement and Social Interaction for Older Adults with Dementia: A Literature Review. Therapeutic Recreation Journal. 2019; 53(1): 53-75.
16. Larsen EB. Lesing “live” – helse i hvert ord? Bibliotekaren. 2017(6): 4-7.
17. Bergh G. Shared reading : litteraturformidling som engasjerer. Bok og bibliotek. 2018(5/6): 8-12.
18. Rasmussen JD. Det spirer og gror – læsegrupper for sårbare ældre. København; 2013.
19. Synnes O, Sætre O, Ådlandsvik R. Tonen og glaset : pedagogisk arbeid med eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget; 2003.
20. Enne KE. Biblioteket som møteplass i Flandern. Masteroppgave. Oslo; Høgskolen I Oslo og Akershus; 2014.
21. Ellingsdalen B, Aasen SE. Helsekompetanse, angår det folkebibliotekene? Bok og bibliotek. 2019(4): 52-3.
22. Opheim E, Søvik MB. Samhandlingsreformen – er bibliotekene en missing link? Bok og bibliotek. 2016(4): 66-7.