Multimorbiditet er vanligere i eldre aldersgrupper og
svært vanlig blant de eldste. Multimorbiditet fører ofte med seg funksjonstap og
reduserer dermed evnen til å gjennomføre aktiviteter i dagliglivet. Forskningen
som er gjort viser likevel at mange eldre rapporterer å ha god helse til tross
for mange kroniske sykdommer.
Frem til nå har man ikke undersøkt hvor hurtig multimorbiditet kan
utvikle seg og føre til funksjonstap, og om sosiodemografiske faktorer som
utdanning eller inntektsnivå kan bremse eller forsterke utviklingen.
I en ny studie fra Sverige har forskere undersøkt når multimorbiditet
inntreffer hos en gruppe eldre, hvor fort sykdommene oppstår og hvordan
sosiodemografiske faktorer påvirker evnen til å gjennomføre aktiviteter i
dagliglivet.
Studien bestod av 3363 deltakere bosatt i Stockholmsområdet. Tilfeldige
utvalg fra elleve ulike aldersgrupper fra 60 til 99 år ble spurt om å delta i
studien. Deltakerne ble fulgt opp regelmessig, henholdsvis hvert sjette år for
de yngste aldersgruppene (60-72 år), og hvert tredje år for de eldste
aldersgruppene (over 78).
Dataene ble innsamlet gjennom intervjuer gjort av sykepleiere, kliniske
undersøkelser ble foretatt av leger, mens kognitive tester ble utført av
psykologer. For deltakere med kognitiv svikt ble pårørende intervjuet. Helsehistorikken
til deltakerne ble hentet fra pasientregisteret, samt det svenske
dødsårsaksregisteret.
Antall sykdommer ble kartlagt via et standardisert skjema, og disse ble definert som kroniske hvis de hadde et
langvarig forløp med vedvarende funksjonssvikt, nedsatt livskvalitet eller
behov for en lengre periode med pleie, behandling eller rehabilitering. Funksjonsnivå
ble målt gjennom skjema for aktiviteter i dagliglivet (ADL), som viser hvor
mange av aktivitetene deltakerne ikke klarte å gjennomføre selvstendig. Eksempelvis
å bevege seg selvstendig, kle på seg, betale regninger og spise på egen hånd.
Sosiodemografiske faktorer som utdanningsnivå, hvilken jobb de hadde
hatt tidligere i livet og sosialt nettverk ble kartlagt under intervjuene.
Resultatene viste at multimorbiditet er en sterk medvirkende årsak til
funksjonsnedsettelse, selv hos de som hadde få kroniske sykdommer ved starten
av studien. Risikoen for å få en ny funksjonsnedsettelse var større for de som
hadde multimorbiditet og fikk flere sykdommer
i et høyere tempo. Forskerne fant også
at risikoen for funksjonsnedsettelse var større for kvinner og for dem som
hadde lite sosialt nettverk. Resultatene var robuste, selv når man kontrollerte
for antall medisiner og undervekt. Overaskende nok fant ikke forskerne at
utdanningsnivå eller yrke påvirket graden av funksjonsnedsettelse.
En svakhet ved studien er at den har ikke undersøkt akkurat hvilke
kroniske sykdommer som spesifikt kan forklare nedsatte funksjonsevner, og at studien
bestod av et utvalg som har høy utdanning og relativt god helse sammenliknet
med resten av befolkningen.
Referanse
-
Calderón‐Larrañaga, A., Santoni, G., Wang, H. X., Welmer, A. K.,
Rizzuto, D., Vetrano, D. L., … & Fratiglioni, L. (2018). Rapidly
developing multimorbidity and disability in older adults: does social
background matter?. Journal of internal medicine.