Adelheid Hummelvoll Hillestad. Foto: Privat.
Adelheid Hummelvoll Hillestad disputerte 24. mai over avhandlingen Menneskelige(re) møter: Om samhandling, fellesskap og empati mellom beboere i en skjermet avdeling på sykehjem. Doktorgraden er gjennomført ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Tema for prøveforelesningen var: Hvordan kan helsearbeidere lære å gjenkjenne og fortolke innhold og mening i samhandling mellom mennesker med demens? Drøft spørsmålet ved hjelp av perspektiver fra medisinsk humaniora.
Hva var bakgrunnen for ditt forskningsprosjekt?
– I utgangspunktet var hensikten med studien å utforske hvordan mennesker med demenssymptomer som flytende tid og romforståelse påvirket hverdagslivet og omsorgsarbeidet på en skjermet avdeling gjennom ett års feltarbeid på to sykehjem. Etter et par måneders feltarbeid endret jeg fokus, fordi jeg oppdaget at beboerne hadde forskjellige måter å samhandle på, noe jeg opplevde spennende og interessant.
Hva undersøkte du?
– Jeg utforsket mulige samhandlingsmønstre og fellesskap mellom beboere på to skjermede enheter på to sykehjem.
Hva ble ditt viktigste funn?
– Gjennom å analysere empirien ved hjelp av fenomenologiske innsikter, kom beboernes kroppslige hukommelse med sin empati, emosjoner, normer og verdier frem og avdekket at beboerne hadde forskjellige måter å agere og samhandle, samt å ha omsorg for hverandre på. De skapte ulike former for fellesskap seg imellom.
Hva oppdaget du ellers?
– Samhandlingsmønstrene mellom beboerne både påvirket og ble påvirket av forhold i avdelingen, samt forsterket den enkelte avdelings atmosfære og dynamikk. Beboernes samhandlingsdynamikk ble også påvirket av avdelingens organisatoriske og fysiske forhold, som derfor hadde betydning for beboernes muligheter for å utvikle fellesskap seg imellom.
Hvilke planer har du videre?
– På bakgrunn av analysene og diskusjonen argumenterer jeg for å utvide forståelsen av begrepet personsentrert omsorg til å se personer med demens som aktører som både påvirker og skaper fellesskap. Avhandlingen søker dermed å bidra til en utvidelse av det relasjonelle fokuset i personsentrert omsorgspraksis til også å omhandle samhandling og relasjoner mellom grupper av personer med demens.
Jeg ønsker å anvende kunnskapen og kompetansen jeg har tilegnet meg videre inn i undervisning og fagutvikling i arbeidet ved Lovisenberg diakonale høgskole, og videre samarbeid med kommunehelsetjenesten. Jeg har også et ønske om å gjøre om avhandlingen til en fagbok for å gjøre kunnskapen lettere tilgjengelig for personale i sykehjem.
