En terapi mot demens som virker

Woods er nå pensjonist, men vi møter ham på arbeidsplassen ved Universitetet i Bangor, på kysten helt nord i Wales. Kontoret, som han fremdeles benytter noen dager i uken, har utsikt mot øya der han nå lever og bor.

Pådriver for personer med demens

Helt siden han som ung hjelpepleier nærmest tilfeldig fikk seg jobb på ett av datidens psykiatriske sykehus i England, har Woods vært en pådriver for at mennesker med demens skal bli sett på som unike personer med evner både til læring og utvikling.

– Jeg ville utvikle en psykososial behandling basert på gode verdier og holdninger, som skulle fungere godt for mennesker med en demenssykdom, sier han.

Den anerkjente professoren ble ikke bare en kunnskapsrik akademiker; det er kun fem år siden psykologen ga seg som kliniker i psykologiens tjeneste.

Woods er et levende eksempel på at når forskning og praksis får gå hånd i hånd, så kan store ting skje.

– Med hans innsats finnes det nå en terapi for personer med demens, som beviselig fungerer, sier seniorforsker og psykolog Per Kristian Haugen ved Aldring og helse.

Seniorforskeren forteller at det ikke er mange som har hatt så stor betydning for synet på behandling av mennesker med demens som Woods. Tidligere ble de såkalte demente sett på som en gruppe som man skulle la være i fred slik at de ikke skulle bli urolige og utagerende.

– Med pioneren Bob Woods sin forskning fra begynnelsen av 80-tallet, ble personer med demens sett på som individer som reagerer, tenker og handler. Helsepersonell kunne dermed ha som mål å få til både trivsel, glede og økt livskvalitet gjennom behandlingen av dem.

– For oss i det gryende norske miljøet var boka hans om miljøbehandling av personer med demens fra 1982 en stor inspirasjon til hvordan vi burde forholde oss personer med demens, og hvordan vi kunne få til behandling av demenstilstanden.

Ville finne bevis for terapi

Woods satte seg fore å forene de ulike psykologiske tilnærmingene til behandling av personer med demens, som dukket opp utover 80- og 90-tallet. Dernest ville han finne bevis for at behandlingen virket etter hensikten.

– Det handler om å forene positive tilnærminger med gode verdier og holdninger som kunne øke livskvaliteten til personer med demens. Det handler om stimulering av hjernen, å ha det gøyalt og å gjennomføre morsomme aktiviteter sammen, i stedet for bare gjentatte hjerneøvelser, sier Woods.

Han satte sammen et forskningsteam, som skulle forske på det som senere skulle bli til Hukommelsesstimulerende terapi. En av forskerne i teamet er Aimee Spector, som nå fronter terapien internasjonalt. Hun utviklet i sin doktorgradsavhandling terapien videre, og fant støtte for at den har innvirkning både på livskvaliteten til personer med demens og god effekt på hukommelsen deres.

Vil mer

Og i 2007 ble Hukommelsesstimulerende terapi en del av den britiske nasjonale retningslinjen for demens.

– Det var den eneste psykologiske tilnærmingen som ble inkludert, sier han, som nå vil ha en enda mer sofistikert terapi som inkluderer sinnsstemning, opprettholdelse av funksjoner og kognitiv rehabilitering for personer med demens.

Så, det er ikke sikkert at han kommer til å trekke seg tilbake på øya si som pensjonist, for å nyte sine laurbær etter et langt, variert og fremgangsrikt liv for personer med demens.