Eldres helse – og hvordan den kan utvikle seg - Aldring og helse

Eldres helse – og hvordan den kan utvikle seg

Stadig flere lever til de blir gamle, men bak gjennomsnittet skjuler det seg store forskjeller. Hvordan har utdanningsforskjellene i eldres dødelighet endret seg over tid i Norge, og har økningen i levealder medført flere eller færre leveår med funksjonssvikt mot slutten av livet?

20180315_4244.jpg
Joakim Oliu Moe

Cand.med. Joakim Oliu Moe disputerte i mars over avhandlingen Trends and variation in health and senescence among the elderly in Norway. Doktorgraden er gjennomført ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, og prøveforelesningen ble holdt over temaet «Eldrebølgen», hvor stor vil belastningen på helsetjenestene bli?
Foto: Bente Wallander

Hva var bakgrunnen for ditt forskningsprosjekt?

– Som nyutdannet lege ble jeg nysgjerrig på hvordan eldres helse og helsetjenestebehov kunne tenkes å utvikle seg med stadig økende levealder. Spørsmålet har stor betydning for den enkelte så vel som for samfunnet. Det beste utgangspunktet for å kunne anslå noe om framtida er å kjenne våre egen historie og premissene for denne.

Hva undersøkte du?

– Arbeidet mitt har fokusert på tidstrender i to ulike helseområder for eldre. I den første delen studerte vi utviklingen i forekomsten av begrensninger i bevegelighet og uførhet i IADL­funksjoner (1). I den andre delen studerte vi utviklingen i betydningen av utdanningsnivå for dødelighet og forventet gjenstående levealder (2, 3).

Hva ble ditt viktigste funn?

– I den første delen fant vi bedring i eldres funksjonsevner og uførhet fra 1986 til 2008. Resultatene indikerer at levealderøkningen i denne perioden ikke medførte forlengelse av uførhet før døden, men snarere flere leveår med bevegelighet og selvhjulpenhet. I den andre delen fant vi at selv om dødeligheten falt betydelig fra 1961 til 2009, og døden dermed ble stadig mer forskjøvet til eldre år, var utviklingen mindre gunstig blant lavt utdannede enn høyere utdannede eldre, og forskjellene i forventet levealder økte.

Resultatene indikerer at levealderøkningen i denne perioden ikke medførte forlengelse av uførhet før døden, men snarere flere leveår med bevegelighet og selvhjulpenhet

Hva oppdaget du ellers?

– At det var vedvarende sosiale helseforskjeller blant eldre gjennom hele det siste halve århundret. Forskjellene var bemerkelsesverdig stabile gitt utviklingen i samfunnsforhold, velferd og helsetjeneste i samme periode. Jeg fikk også øynene opp for forskjellen på biologisk og kronologisk alder og betydningen av biologiske aldringsprosesser for eldres helse; jeg har argumentert for at mange degenerative sykdommer trolig kan ansees som endeprodukter av langvarig aldringsforfall. Dette forfallet påvirkes av konteksten vi lever i, og her ligger det et stort potensiale for folkehelsen. Samtidig må vi innse at det uunngåelige forfallet har stor betydning for utsiktene for eldres sykdomsbyrde og funksjonsnivå, nå og i framtida.

Oppdaget vedvarende sosiale helseforskjeller blant eldre

Hvilke planer har du videre?

– Jeg er for tiden under spesialistutdanning i fordøyelsessykdommer ved Sykehuset i Vestfold. I tillegg håper jeg å kunne arbeide videre med forskning på sammenhengen mellom biologisk aldring, sykdomsbyrde og dødelighet.

Referanser

  1. Moe JO, Hagen T. Trends and variation in mild disability and functional limitations among older adults in Norway, 1986–2008. Eur J Ageing. 2011;8(1):49­61. doi: 10.1007/s10433­011­0179­3.
  2. Moe JO, Steingrímsdóttir ÓA, Strand BH, Grøholt E­K, Næss Ø. Trends in educational inequalities in old age mortality in Norway 1961 ­ 2009: a prospective register based population study. BMC Public Health. 2012;12(1):911. doi: 10.1186/1471­2458­12­911.
  3. Moe JO, Steingrímsdóttir ÓA, Strand BH, Næss Ø. Trends in remaining life expe­ ctancy at retirement age (65 years) by educational level in Norway 1961­2009. Norwegian Journal of Epidemiology. 2012;22(2):85­94. doi: 10.5324/nje.v22i2.1553.
  4. Moe JO. Trends and variation in health and senescence among the elderly in Norway. Oslo: University of Oslo; 2018