Dette trenger eldre med flere kroniske sykdommer og deres pårørende

Det gjelder alt fra manglende informasjon, til et opplegg som skreddersyr tjenestene til behovene de har, viser ny forskningsgjennomgang.

Forskerne fant særlig fem hovedområder som eldre personer med kroniske sykdommer og deres pårørende trenger hjelp med. Disse var; 1) behovet for informasjon, 2) behovet for koordinering av tjenester, 3) behovet for preventive og vedlikeholdende strategier, 4) trening på hjelp til å håndtere de komplekse lidelsene og 5) behovet for personsentrerte tilnærminger.

I den nye litteraturgjennomgangen av kvalitative og kvantiative studier, har forskere identifisert 36 relevante artikler om temaet. All litteratur som inneholdt studier på personer over 55 år ble inkludert. Antall deltakere i de ulike studiene varierte fra 8 til 1274 deltakere.

Flere med kroniske sykdommer

Med lavere spedbarnsdødelighet og høyere levealder er det over hele den vestlige verden en økende andel mennesker som gjennomgår aldring med flere kroniske sykdommer samtidig [1], også kjent som multimorbiditet. Multimorbiditet kan defineres som tilstanden hvor man har to eller flere kroniske sykdommer samtidig, og påvirker som regel evnen til å utføre daglige aktiviteter negativt.

Pårørende opplever ofte å bli overbelastet når deres nærmeste lever med kroniske sykdommer og trenger assistanse til ulike gjøremål i hverdagen. Det er en krevende rolle å ha over tid. Lite forskning har undersøkt hva eldre hjemmeboende med kroniske sykdommer og deres pårørende trenger av både helse- og sosial støtte. Sosial støtte defineres av verdens helseorganisasjon (WHO) som assistanse til aktiviteter i dagliglivet (ADL), forbindelser til sosiale nettverk som familie og venner, og tilgang til sosiale velferdsordninger.

Hva trenger de?

Flere av studiene rapporterte at de som levde med de kroniske sykdommene var opptatt av å få nok, og forståelig informasjon fra leger og annet helsepersonell. Pårørende følte at de måtte steppe inn når informasjonen var dårlig. Behovet for koordinering av tjenester gjaldt alle nivå av tjenester – fra mangel på tilgang til spesialister, til veldig mange spesialister med meninger som kom i konflikt med hverandre. Man fant at eldre som levde med kroniske sykdommer var opptatt av å bevare sin funksjon og evne til å utføre daglige aktiviteter gjennom ulike vedlikeholdsstrategier. Eksempelvis viste noen av studiene at en ny diagnose ofte motiverte eldre til å endre helseatferden sin og tilpasse dette til daglige rutiner. Både pårørende og eldre med kroniske sykdommer selv, var opptatt av opplæring i å håndtere det komplekse sykdomsbildet og å kunne planlegge for framtiden. Det femte punktet som var et fellestrekk ved flere av studiene, var beskrevet som personsentrerte tilnærminger. Eldre med kroniske sykdommer ville bli sett som en person, og ikke et tall. Det var viktig for dem og pårørende å få delta i avgjørelser som gjaldt dem.

Studiene hadde i liten grad undersøkt personer over 85 år, noe som gjør det vanskelig å si noe om hvilke behov denne gruppen har i forhold til de yngre aldersgruppene.

[1] Folkehelseinstituttet. Helsetilstanden i Norge 2018. [Public Health in Norway 2018] Rapport 2018. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018.