Depresjon, smerte og smertebehandling hos personer med demens - Aldring og helse

Depresjon, smerte og smertebehandling hos personer med demens

Smerte øker depresjon hos sykehjemspasienter med demens, men økt smerte­behandling reduserer ikke depresjon og medfører fare for bivirkninger. Det viser Ane Erdals ph.d.-arbeid.

Skjermbilde 2019-06-17 kl. 12.04.40.png
Farmasøyt Ane Erdal

Farmasøyt Ane Erdal disputerte i januar over avhandlingen Efficacy and safety of analgesic treatment for depression in nursing home patients with dementia. Doktorgraden er gjennomført ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, og prøveforelesning ble holdt over temaet Give an overview of the effect of vitamin B12 supplement on neuropsychiatric symptoms in patients with vitamin B12 deficiency.

Hva var bakgrunnen for ditt forskningsprosjekt?

– Depresjon rammer rundt halvparten av personer med demens, og er dermed ett av de vanligste nevropsykiatriske tilleggssymptomene ved demens. Både depresjon og smerter forekommer hyppigere ved langtkommen demenssykdom. Samtidig svekkes personens evne til å fortelle om egne symptomer, og dette medfører risiko for at smerte ikke oppdages og behandles. En tidligere studie av Bettina Husebø og med­arbeiderehar vist at personer med demens og agitasjon som mottok en individuelt tilpasset økning i smertebehandling fikk reduserte symptomer på både agitasjon og depresjon sammenliknet med kontrollgruppen som ikke mottok behandling. (1,2)

Hva undersøkte du?

– Gjennom mitt ph.d.-arbeid har jeg undersøkt sammenhengen mellom smerte- og depresjonssymptomer hos personer med ulik grad av demens (3), og gjennomført en randomisert placebokontrollert studie for å teste om smertestillende behandling kan redusere depresjonssymptomer hos sykehjemspasienter med moderat til alvorlig demens og depresjon (DEP.PAIN.DEM) (4). Dette er den første placebokontrollerte studien som har undersøkt sikkerhet og tolerabilitet av buprenorfin smerteplaster hos personer med demens (5), til tross for at dette legemiddelet har vært mye brukt i denne gruppen siden det kom på markedet i 2005.

Resultatene taler for at buprenorfin bør forskrives med forsiktighet til personer med demens, og at disse pasientene bør følges nøye opp

Hva ble ditt viktigste funn?

– Hos personer med demens er smerte forbundet med høyere grad av depresjons­symptomer, og motsatt. Dette gjelder uavhengig av demensgrad. Likevel fant vi ikke at smertebehandling reduserte depresjonssymptomer hos personer med demens. Tvert imot ser det ut til at aktiv smertebehandling medfører et mer stabilt og høyere nivå av depresjonssymptomer over tid sammenliknet med placebo. Dette kan skyldes bivirkninger av buprenorfin.

Hva oppdaget du ellers?

– Mer enn halvparten av deltakerne som mottok buprenorfin avbrøt behandlingen som følge av bivirkninger, og de fleste bivirkningene ble beskrevet som en forverring av nevropsykiatriske symptomer (for eksempel trøtthet, forvirring og atferds­endringer). Dette er viktig fordi slike symptomer hos en enkeltperson lett kan attri­bueres til selve demenssykdommen, slik at legemiddelbivirkninger i verste fall ikke oppdages. Resultatene taler for at buprenorfin bør forskrives med forsiktighet til personer med demens, og at disse pasientene bør følges nøye opp med tanke på atferdsendringer og andre mulige bivirkninger ved behandlingsoppstart eller dose­økning.

Hvilke planer har du videre?

– Jeg ønsker å bruke data fra DEP.PAIN.DEM­studien til å undersøke om de depre­sjonssymptomene som ble forverret under buprenorfinbehandling, registrert ved hjelp av Cornell depresjonsskala, samsvarer med rapporterte eller mulige bivirkninger av buprenorfin. Videre jobber jeg med en reviewartikkel for å oppsummere nå­værende kunnskap om bivirkninger av ulike typer smertestillende legemidler hos personer med demens. I fortsettelsen av dette vil det være relevant å designe en ny studie for å undersøke om effekt og bivirkninger ved bruk av buprenorfin og andre opioidanalgetika følger et liknende mønster også hos personer med demens som har uttalt smerteproblematikk.

Referanser

  1. Husebo BS, Ballard C, Sandvik R, Nilsen OB, Aarsland D. Efficacy of treating pain to reduce behavioural disturbances in residents of nursing homes with dementia: cluster randomised clinical trial. BMJ 2011;343:d4065.
  2. Husebo BS, Ballard C, Fritze F, Sandvik RK, Aarsland D. Efficacy of pain treatment on mood syndrome in patients with dementia: a randomized clinical trial. Int J Geriatr Psychiatry 2014;29(8):828-836.
  3. Erdal A, Flo E, Selbaek G, et al. Associations between pain and depression in nursing home patients at different stages of dementia. J Affect Disord 2017;218:8-14.
  4. Erdal A, Flo E, Aarsland D, Ballard C, Slettebo DD, Husebo BS. Efficacy and Safety of Analgesic Treatment for Depression in People with Advanced Dementia: Randomised, Multicentre, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial (DEP.PAIN.DEM). Drugs & aging 2018.
  5. Erdal A, Flo E, Aarsland D, et al. Tolerability of buprenorphine transdermal system in nursing home patients with advanced dementia: a randomized, placebo-controlled trial (DEP.PAIN.DEM). Clin Interv Aging 2018;13:935-946.