Demensplan 2015 la strategien for å møte framtidas omsorgsutfordringer. En ny rapport fra Aldring og helse med tittelen «Å favne bredt og treffe rett» ser på resultatene av satsningene som er gjennomført fra 2007 til 2015. (Rapporten foreligger nå også i en kortversjon og i engelsk kortversjon og kan lastes ned lenger ned på siden.)
Foto: Martin Lundsvoll
Store forventninger
– Da daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad lanserte Demensplanen i 2007 hadde vi store , sier Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Aldring og helse.
– Planen vakte begeistring i fagmiljøet. Den var ny i måten politikerne så på demens, kanskje spesielt i synet på de pårørende. Demens var endelig blitt en politisk prioritet etter mange års jobbing fra mange gode krefter.
Rapporten ser spesielt på hva som har skjedd med tilbudet ute i kommunene der mange av de store satsningene ble lansert. Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens var ett av dem. Det skulle føre til bedre livskvalitet, og gi pårørende nødvendig avlastning.
– Kommunene har kommet et godt stykke på vei når det gjelder å etablere et dagaktivitetstilbud til personer med demens, sier Kristiansen.
– Over 70 prosent av kommunene tilbyr dette, og antallet som mottar tilbudet er nesten tredoblet siden 2007. Dagaktivitetstilbudet for yngre med demens har fordoblet seg. Når det er sagt, så er det fremdeles en del å gå på for å øke kapasiteten. I beste fall får bare hver sjette hjemmeboende tilbud om dagaktiviteter.
At pårørende av personer med demens ble omtalt i så stor grad var nytt i Demensplanen.
– Vi har sett en stor økning i kommunenes arbeid overfor pårørende. Over to tredeler av kommunene har gjennomført pårørendeskoler, og nå tilbyr nesten en tredel av kommunene samtalegrupper, fortsetter Kristiansen.
Les om Demensplan 2015 på regjeringen.no
Les om Demensplan 2020 på regjeringen.no
Demensplan 2020
Et annet prioritert satsningsområde i Demensplan 2015 var å bidra til organisert utredning av demens i kommunene. Demensteam ble etablert for å sørge for utredning og oppfølging av personer med demens, nærmere 80 prosent av kommunene har nå demensteam. Det er en tredobling siden 2007, men Kristiansen vil ikke hvile på laurbærene.
– På dette området er det fortsatt mye å gjøre. Demensteamenes oppfølging etter diagnose er forskjellig fra kommune til kommune, og rapporten viser til at det brukes for liten tid til oppfølging av den enkelte person med demens, sier Kristiansen.
Organisering av det diagnostiske tilbudet, og oppfølging av pasient og pårørende etter at diagnose er avklart, er en videre satsning i Demensplan 2020. Denne ble lansert 1. desember i fjor, som en fortsettelse av Demensplan 2015.
– Vi må fremdeles bedre samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i demensutredningen. Det er også en utfordring at utredning av yngre personer med demens er spredt på mange enheter landet over, sier Kristiansen.
Høyere kompetanse
Rapporten viser at man har opparbeidet seg et godt erfaringsgrunnlag og høyere kompetanse i kommunene når man går videre med Demensplan 2020.
– Jeg vil spesielt trekke fram ABC-satsningen, som har vært en suksess. Over 22 000 i omsorgssektoren har nå gjennomført opplæringen rundt om i kommunene, og antallet øker stadig, sier Kristiansen.
Hun mener at Demensplan 2015 har svart til forventningene, og er klar til å være med på ferden videre med Demensplan 2020.
– Demensplan 2015 var et forpliktende dokument. Det har gitt sterke føringer på arbeidet med personer med demens og deres pårørende, og det er oppnådd viktige resultater. Nå har vi brettet opp ermene for å sette i verk Demensplan 2020, avslutter Kristiansen.
