Vi ser at du bruker nettleseren Internet Explorer

Dette nettstedet er ikke tilpasset denne eldre nettleseren, som ikke har støtte for nyere funksjonalitet. Din opplevelse av aldringoghelse.no vil derfor bli forringet.

Vi anbefaler at du benytter en annen, moderne og oppdatert nettleser som for eksempel Google Crome, Mozilla Firefox eller Microsoft Edge.

Har du ikke mulighet til å bruke en annen nettleser kan du gå videre til våre mest besøkte sider ved hjelp av lenkene under:

Jeg forstår at min opplevelse av aldringoghelse.no ikke vil være optimal, men vil likevel fortsette å bruke Internet Explorer.

Fakta om demens-mann i åker

Fakta om demens

Demens er en kronisk sykdom med mange varianter

Verktøy for helsepersonell

Demens er et samlebegrep på flere kroniske sykdommer som rammer hjernen. Sykdommene utvikler seg over tid og fører til endringer på områder som hukommelse, språk og væremåte. Demens påvirker evnen til å fungere i dagliglivet.

Hva er demens – enkelt forklart på tre minutter.

10 tidlige tegn og symptomer

Hvis dagligdagse oppgaver har blitt en utfordring, skal man ta symptomene på alvor. Som stadig å glemme avtaler, hva noen heter eller hvor ting ligger. Evnen til å konsentrere seg kan bli dårligere og det er vanskelig å fullføre arbeidsoppgaver. Listen under forteller hva som er normalt, og hva som forbindes med demens. Vær klar over at de samme symptomene også kan skyldes stress og andre sykdommer.

Glemsomhet, særlig for det som skjedde nylig

Det er normalt å glemme kollegers navn, beskjeder eller avtaler, for senere å komme på dem, og det er vanlig å skrive huskelister.

Personer med demens kan glemme noe de nylig har lært, viktige datoer og hendelser eller stille de samme spørsmålene om og om igjen.

Problemer med å planlegge, løse og fullføre vanlige oppgaver

Å bruke nye apparater eller redskaper, som pc eller mobiltelefon, kan være en utfordring for de fleste.

For personer med demens har flere dagligdagse gjøremål blitt et problem, og de klarer ikke lenger bruke apparater de tidligere mestret.

Språkvansker

Alle kan ha problemer med å finne de riktige ordene innimellom.

Personer med demens kan glemme helt enkle ord, gå i stå midt i en samtale, bruke ord som er meningsløse i sammenhengen og gjenta ord eller utsagn uvanlig mange ganger.

Forvirring om tid og sted

Det er normalt å være usikker på hvilken dato det er eller ha problemer med å finne fram på ukjente steder.

Personer med demens kan bli i tvil om årstider, hvor de befinner seg, hvordan de kom seg dit eller glemme veien hjem.

Redusert dømmekraft

Mange kan glemme å ta med genser, jakke eller refleks en kjølig og mørk kveld.

Personer med demens kan gå i butikken i morgenkåpen eller gå ut i snøen med tøfler på.

Utfordringer med å følge opp økonomiske forhold

Det kan være vanskelig å ha full kontroll på regninger og egen økonomi.

For personer med demens kan tall og enkle regnestykker bli uforståelige, de får problemer med nettbanken og med å forutse og følge opp faste utgifter.

Gjenstander plasseres feil

Alle mennesker roter bort nøkler og lommebøker fra tid til annen.

Personer med demens kan legge gjenstander på fullstendig feil sted, som strykejern i kjøleskapet og armbåndsur i sukkerkoppen. De har ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der, og kan noen ganger anklage andre for å ha stjålet det som er lagt feil.

Endringer i humør og personlighet

Alle opplever svingninger i humøret. Det er en del av det å være menneske.

Personer med demens har en tendens til raskere humørsvingninger, uten åpenbar årsak.

Endret væremåte

Det er normalt å ha dårlige dager innimellom og å bli irritert når vaner og rutiner brytes.

Personer med demens kan utvikle dramatiske endringer i væremåte, plutselig eller over tid. En som tidligere var ubekymret og sorgløs, kan bli sint, mistenksom eller engstelig uten åpenbar grunn. Ikke sjelden kan personen med demens høre eller se ting som ikke er virkelig eller ha uriktige forestillinger om at ting er stjålet eller at partneren er utro.

Tap av initiativ og engasjement, både for aktiviteter og mennesker

Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb eller sosial omgang. De fleste vil imidlertid opprettholde en interesse for slike aktiviteter, og kanskje få gnisten tilbake etter hvert.

Personer med demens forblir uinteresserte og uengasjerte i aktiviteter de tidligere satte pris på.

Utvikling av demens over tid

Kurven viser den typiske utviklingen av Alzheimers sykdom. De fleste demens-sykdommer følger dette gradvise forløpet. Det går langsomt de første årene. Så endrer situasjonen seg, og personen med demens forandrer seg merkbart på kort tid.

Utredning-av-demens-over-tid-v2.png
  1. Klarer seg selv.
  2. Kan utføre vanlige aktiviteter, men personen blir ofte forvirret.
  3. Kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemene er store. Personen trenger påminnelse og har ofte nedsatt initiativ.
  4. Personen har handlingssvikt og språkvansker.
  5. Kan ikke kommunisere verbalt på en meningsfull måte.
  6. Motoriske funksjoner er betydelig nedsatt, og personen må derfor sitte i en stol eller ligge til sengs.

Folk tror så mye rart om demens.
Det hadde vært fint om de… leste seg opp litt?

Kvinne (73) med demens

Demens i tall

Vi antar at det finnes rundt 80 000 nordmenn med demens. Hvert år vil omkring 10 000 nye personer få demens. Ettersom vi lever lenger enn før, vil flere utvikle sykdommen. I 2050 antar vi at 160 000 nordmenn vil ha demens.

Demens påvirker forventet levealder. Les intervjuer med forsker Bjørn Heine Strand – om demens og redusert levealder generelt, og om levealder hos personer som får demens før 65 års alder.

Hvem utvikler demens

Hos de fleste som utvikler demens, finnes det ingen direkte årsak. Arv kan ha en viss betydning, men en gunstig livsstil har også stor betydning. Det er generelle råd som gjelder – være aktiv, fysisk og mentalt, forebygge eller behandle høyt blodtrykk, diabetes eller depresjon, korrigere hørselstap, unngå å røyke og drikke lite alkohol.

Forekomsten av demens øker med alderen, selv om sykdommen ikke er en naturlig del av det å bli eldre. Blant mennesker over 90 år har mer enn hver tredje person utviklet demens. Demens finnes også blant langt yngre mennesker, men er da svært sjelden.

hvem-utvikler-demens.png
Forekomsten øker med stigende alder

Ulike former for demens

Ordet demens brukes om en kronisk, uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen. Av disse er Alzheimers sykdom den vanligste og mest kjente. Symptomene kan variere. Noen av dem kan lindres eller utsettes ved aktivitet og/eller medisinsk behandling. Det er derfor viktig å oppsøke lege ved mistanke om demens.

Alzheimers.png

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som særlig rammer eldre, og den er den hyppigste årsaken til demens (60 prosent).

Vaskuler_demens.png

Vaskulær demens

Vaskulær demens oppstår oftest som følge av et hjerneslag (hjerneinfarkt), men kan også være resultat av andre sykdommer eller skader som påvirker hjernens blodårer.

demens-med-lewylegemer.png

Demens med lewylegemer

Demens med lewylegemer rammer først dypere deler av hjernen. Typiske symptomer er svingende grad av kognitiv svikt, synshallusinasjoner, stivhet og skjelvinger og forstyrret søvnmønster.

Frontotemporal-demens.png

Frontotemporal demens

En sjelden demensform som fører til skader på hjernens fremre deler; pannelappene og tinninglappene. Starter gjerne i 40- til 50-årsalderen. Forstyrret atferd og endret personlighet kan være første symptom.

andre-typer-demens.png

Andre typer demens

En lang rekke sjeldne sykdommer og tilstander som rammer hjernen kan føre til at det utvikles demens. Det kan være alt fra slag mot hodet og inntak av toksiske stoffer til hormonforstyrrelser og ekstrem vitaminmangel.

Er du bekymret for demens? Ta kontakt med fastlegen!

Mange kvier seg for å oppsøke lege fordi de er redde for en diagnose, men ingenting blir bedre av å vente. Utredning bør starte tidlig; det er viktig å finne ut om symptomene skyldes annen sykdom. Og om det er demens – for å sette i gang god behandling og støtte så tidlig som mulig.

Faglig fordypning for helsepersonell

Aldring og helse har et bredt tilbud til alle som vil lære mer om demens, eller trenger formell kompetanse innen demensomsorg.

Lær mer om demens

Bli med på ABC-opplæring for helsepersonell. Du får masse fagkunnskap som er 100 % oppdatert. Delta på gruppe-samlinger og fagseminarer, og få ABC-bevis innen musikkbasert miljøbehandling, utviklingshemning, demens eller eldreomsorg.

Gå til ABC-opplæringens hjemmeside

Ta høyere yrkesfaglig utdanning innen demensomsorg

Ved fagskolen Aldring og helse kan du ta 60 studiepoeng i Demensomsorg og alderspsykiatri. Utdanningen er for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører. Opplæringen foregår i nær samhandling med praksis, og den gir en spisskompetanse som er direkte anvendbar i arbeidslivet.

Les om Aldring og helses fagskole

Se videoforedrag om aktuelle tema

Psyk-IT er en foredragsserie som hver måned tar for seg et nytt emne. Foredragene varer ca. 20 minutter, og det er gratis å se på. Psyk-IT kan også lastes ned som podkast.

Gå til Psyk-IT-siden og registrer deg

Aldring og helse har egen bokhandel

Hvis du trenger fagstoff om demens, vil du finne alt fra tykke lærebøker til tynne lettlest-hefter. Mye er gitt ut på vårt eget forlag – skrevet av spesialister på sine områder.

Gå til Aldring og helses bokhandel

Finn bøker, filmer og artikler i biblioteket

Alle kan søke og låne fra vår samling. Det gjør du enkelt via nett, over telefon eller ved å besøke biblioteket. Du kan få tilsendt det du trenger rett hjem.

Gå til Aldring og helses bibliotek

Til toppen
Takk for hjelpen!
Noe gikk galt. Prøv igjen litt senere.
Sender…

Fant du det du lette etter?

0/500 tegn