De vonde øyeblikkene

Om noe vondt har skjedd kan følelsen sitte lenge som en «klump» i magen eller kjennes over nakken og skuldrene. For personer med demens kan følelsen sitte igjen, etter at selve situasjonen som framkalte følelsene er glemt.

Vi snakker mye om betydningen av de gode øyeblikkene for personer med demens. Men gjøres det nok for å redusere de vonde øyeblikkene? For litt siden ble jeg invitert til en samtale på NRK P1+ om mobbing ved sykehjem. Før samtalen snakket jeg med kollegaer og tillitsvalgte i Nasjonalforeningen for folkehelsen om deres erfaringer og inntrykk. Demenslinjen er alltid en viktig kilde til slik kunnskap.

Det er ikke uvanlig at pårørende ringer og forteller at deres nære på sykehjem er redde for medbeboere. Siden angst og vrangforestillinger er vanlig ved demenssykdom, er det ikke alltid en konkret hendelse som skaper engstelse. Vi vet at mange som har demens mister filtre og kan reagere med irritasjon og sinne på omgivelsene. Vi hører også at personalet ikke alltid klarer å håndtere vanskelig atferd på en god måte, og at beboere kan bli plassert på rommet sitt fordi han/hun oppfører seg «ufint» på fellesrom. 

En av våre erfarne tillitsvalgte fortalte meg at hun ofte ser at kognitivt velfungerende beboere reagerer negativt når en person med demens- sykdom vil sette seg ved deres bord eller i deres gruppe. De sier rett og slett «Gå din vei» eller «Her kan du ikke sitte». På spørsmål om hvorfor de gjør det, kan svaret være at «Vi er da ikke som henne». «Hun hører ikke til blant oss». Det er en uvilje mot å identifisere seg med den som fungerer dårlig kognitivt. Om en slik avvisning gjentar seg ved jevne mellomrom, går det inn under mobbedefinisjonen i Store Norske Leksikon: «Mobbing er aggressiv atferd som blir gjentatt over tid og er karakterisert ved et ujevnt styrkeforhold.»

Førsteamanuensis Wenche Malmedal ved NTNU har forsket på trakassering fra personale overfor beboere ved sykehjem. Latterliggjøring og ulovlige former for tvang er noe av det hun har funnet. Men også alvorlige tilfeller av vold og seksuelle overgrep forekommer, både fra personalets side og mellom beboere. Generelt er det lite forskning på dette, og særlig mangler kunnskap om mobbing beboere i mellom. Malmedal har også funnet at få sykehjem har noen beredskap eller rutiner for hva som skal skje om det oppstår alvorlige episoder. Hun forteller at amerikansk forskning viser at det er en tendens til at episoder med vold og trakassering ved sykehjem ikke blir rapportert og fulgt opp. Kan det være tilfellet hos oss også?

I alle diskusjoner som gjelder livskvaliteten ved sykehjem, kommer spørsmålet om be- manning opp. Men vi må ha som mål å skape trygghet, verdighet og fellesskap også innenfor de ressursene vi har. Ingen mener at elever må regne med mobbing inntil det kommer flere lærere i skolen. I skolen bekjempes mobbing med blant annet tydelig kommunikasjon om hva som er uakseptabel oppførsel, holdningsskaping og gode rutiner for å håndtere situasjoner som oppstår. Jeg er sikker på at det kan være noe å lære for sykehjemmene i å legge til rette for et godt miljø.