De gode hjelperne

Kommunen ligger i Vest-Agder fylke og er omkranset av høye fjell. Administrasjonssentrum heter Liknes, og her møtes de to elvene Kvina og Litleåna, før de renner ut i Fedafjorden. Kvinesdals slagord er: «Vennlig, vakker og vågal», og det lever både kvindølene og naturen opp til.

– Vi vil mye, sier hun.
– Det gjennomsyrer hele kommunen, fra politikere til ledere og ansatte i hjemmetjenesten. Vi hiver oss på nye ting. Vi vil lære og utforske. Det gjelder også velferdsteknologi. Hos oss er endring en tilstand.

Stortinget etablerte i 2013 Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014-2020. Satsingen har som hovedmål å møte kommunenes informasjons- og kunnskapsbehov for å tilrettelegge for bred bruk av velferdsteknologiske løsninger.

Kvinesdal har vært en av utprøvningskommunene i programmet, som er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, KS og Direktoratet for e-helse. Arbeidet har resultert i to gevinstresultatrapporter som viser at velferdsteknologi gir betydelig gevinst. Nå deltar mer enn 260 kommuner i spredningen av programmet.

Klarer seg selv

Edith Fjellstad er en av Kvinesdals vel 6 000 inn­ byggere. Hver morgen klokka åtte våkner hun av at medisineringsroboten roper på henne: «Det er på tide å ta medisiner. Vennligst trykk på knappen».

– Den maser helt til jeg står opp, så jeg har ikke noe valg. Jeg må gå inn og trykke på knappen, og ut kommer det en pakke med piller, smiler 87-åringen.

Roboten fortsetter: «Ta ut medisinene, og ta dem sammen med vann», og Fjellstad adlyder. Hun svelger unna tablettene med et glass vann. Hvis hun ikke gjør som roboten sier, trekker den pilleposen tilbake og sender varsel til hjemmetjenesten om at brukeren ikke har fulgt oppfordringen.

– Jeg har blitt så glad i den, sier Fjellstad og stryker hånda lett over det lysegrå topplokket.
– Det er fint å kunne klare seg selv og slippe å vente på at hjemmetjenesten skal komme. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet, sier hun og hvisker: – Noen ganger går jeg inn og legger meg igjen etterpå. Og da kan det hende at jeg sover helt til klokka ni!

Erstatter ikke omsorg

Torhild Kvinlaug er leder for 120 ansatte som til sammen utfører 75 årsverk. Hun er også an­svarlig for velferdsteknologi i kommunen. Kvinesdal foretok nylig en undersøkelse som viste at om kommunen skal ha dagens nivå på helse­- og omsorgstjenestene i 2040, vil behovet for tjenester øke med 70 prosent. Antallet yrkes­aktive innenfor helsesektoren vil selvsagt ikke stige tilsvarende.

Kvinlaug siterer Kåre Hagen fra Velferdsforsk­ningsinstituttet: «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag».
– Vi bruker ikke velferdsteknologi primært for å spare penger, men som strategi for å møte framtida. Teknologi erstatter ikke menneskelig omsorg, men gir brukerne mulighet til å klare seg selv i dagliglivet. De fleste eldre foretrekker teknologi framfor å være avhengig av andre mennesker. Som Edith. Hun slipper å vente på at hjemmetjenesten skal komme. Hun ordner opp selv. Det gir henne mestringsfølelse og fri­het til å disponere dagen etter eget ønske. Jeg synes det ville være uetisk å ikke gi våre brukere tilgang til teknologi som kan føre til et selv­stendig liv hjemme, sier enhetslederen.

Kvinesdal satser ikke utelukkende på tekno­logi. Kvinlaug sier at kommunen også er kjent for å gi god palliativ behandling til hjemmebo­ende. Innføringen av robotstøvsuger førte til reduksjon i antall timer praktisk bistand. Der­ med kunne enhetslederen ansette en kreftsyke­ pleier i 50 prosent stilling.
– Velferdsteknologi sørger på denne måten for flere varme hender, og vi bruker dem der de trengs mest, sier Torhild Kvinlaug.
– Vi satser også på hverdagsrehabilitering, og rapporter viser at det har ført til at brukere har utsatt behovet for kommunale tjenester eller vesentlig reduksjon i antall timer.

Andres bruk inspirerer

Gevinstrealiseringsrapportene fra Nasjonalt program for velferdsteknologi gir anbefalinger til teknologiområder kommunene bør prioritere når velferdsteknologi skal integreres i helse­- og omsorgstjenesten.

Den første rapporten (2016) anbefalte vars­lings­- og lokaliseringsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte og elektroniske dørlåser integrert i tjenestetilbudet. Den andre rapporten (2017) utvidet anbefalingene med digitalt til­ syn, oppgradert sykesignalanlegg/pasientvars­lingssystem og logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester.

I tildelingskriteriene for hjemmetjenesten i Kvinesdal heter det at innbyggerne må være villige til å ta i bruk velferdsteknologi. Brukere, pårørende og ansatte inviteres til å bli bedre kjent med hjelpemidlene i visningsboligen Kvinavita.

– Robotstøvsuger kan i utgangspunktet virke som galskap for ei dame på 80, men om hun får se hvordan en slik støvsuger fungerer, blir den ufarlig. Og du kan være sikker på at når noen har fått et hjelpemiddel som han eller hun er fornøyd med, så går ryktet i bygda. Snart har vi flere på døra som vil ha det samme, smiler en­ hetslederen.

GPS gir frihet

Kvinlaug kan også vise til gode erfaringer med GPS­-klokke. Kommunene ønsker å introdusere hjelpemiddelet ved første tegn på sviktende hukommelse, og før personene mottar tjenester fra hjemmetjenesten, for eksempel i forbindelse med besøket kommunen foretar til alle inn­byggere når de runder 75­-80 år.

– Vi hadde et tilfelle hvor en bruker med be­gynnende demens hadde opplevd å gå seg vill. Det var skremmende både for vedkommende og pårørende. Brukeren ble utrygg og isolerte seg mer og mer hjemme. Vi ga ham en GPS­-klokke og nå går han igjen lange turer. Hvis han ikke finner hjem, kan han trykke på en knapp, og om han ikke husker hvordan klokka skal brukes, vil hjemmetjenesten kunne se på kartet hvor han befinner seg, sier Kvinlaug og legger til at brukere har gitt uttrykk for at de foretrekker nattkamera framfor tilsyn fra nattevakter.

– Noen kaller digitalt tilsyn for overvåking. Jeg synes ikke det er mer inngripen i en persons privatliv enn om en nattevakt låser seg inn for å se om vedkommende ligger trygt i senga. Men det er viktig at det alltid er en tydelig visjon for bruk av velferdsteknologi. Vi avslutter tilbudet dersom det ikke fungerer hensiktsmessig.

Risikoanalyser nødvendig

I Kvinesdal valgte de å gå rett i drift, uten å pilotere, med vissheten om at alt ikke ville fungere opti­malt. Kvinlaug mener at man av og til bare må prøve, og så øker kunnskapen underveis.

– Men det er selvsagt forskjell på en robot­støvsuger og et nattkamera. Det er ikke krise om det ikke blir støvsugd en dag mens et natt­kamera krever mer planlegging. Erfaringen tilsier at det oppstår noen barnesykdommer underveis, så det er viktig å ha gode risikoana­lyser og en plan b som er tilgjengelig for ansatte og brukeren.

Avdelingsleder for hjemmetjenesten, Miriam Næset, understreker at om et nattkamera ikke virker, låser nattevaktene seg inn for å se til brukeren som de ville ha gjort tidligere.

– Vi har ikke hatt mange avviksmeldinger, heller ikke innvendinger fra ansatte. Vi opp­ lever at de ansatte betrakter teknologi som gode hjelpere. De ser at brukerne blir mer selv­stendige med hjelpemidler. Det er viktig at de ansatte føler seg trygge på bruk av hjelpemidlene. Derfor får alle øve seg til det sitter, sier Næset.

Må forankres i ledelsen

Kvinlaug mener at velferdsteknologi er et ledelsesansvar.

– Som ledere er vi ansvarlige for tjenestene her og nå, men vi skal også utvikle morgen­dagens tjenester, sier hun.

De ansatte nominerte henne til Årets kvinne­lige leder i Agder i 2018. Næset begrunner nominasjonen med at Kvinlaug er en motivator og pådriver i alt hun gjør.

– Torhild har evnen til å se det positive i nye ting og har god evne til å formidle engasjementet videre. Det smitter, sier Næset.
– Men jeg er avhengig av å ha alle med meg, og dere er aldri vanskelige å be, tilføyer Kvinlaug.
– Dette er en gjeng med positive med­ arbeidere som tar nye utfordringer på strak arm. For en enhetsleder er det inspirerende med et slikt team i ryggen.

Selv om utviklingen av velferdsteknologi har tatt kvantesprang i løpet av få år, er det fortsatt en vei å gå før løsningene er optimaliserte. De ansatte i hjemmetjenesten har i dag med seg nettbrett ut i feltet og kan journalføre og doku­mentere umiddelbart, men Kvinlaug savner et felles knutepunkt for å integrere velferdstekno­logi med dokumentasjonssystemet.

– Der er det fortsatt mye tid å spare, avslutter hun.