I en ny artikkel gjennomgår forskere
hvor effektiv teknologibaserte intervensjoner er med hensyn til å fremme mental
helse og velvære hos hjemmeboende eldre.
De spurte: I hvilken grad gir
studier belegg for at teknologibaserte intervensjoner fremmer mentalt velvære
og/eller uavhengighet blant eldre? Og: hva kjennetegner effektive
intervensjoner?
Forskerne gjennomførte en
systematisk gjennomgang av studier for å identifisere hvilke intervensjoner som
virker i arbeidet med å fremme velvære og uavhengighet blant hjemmeboende eldre
personer uten betydelige helse- eller sosialhjelpsbehov.
Søk i sju bibliografiske databaser
(Medline, PsycINFO, Ageline, ASSIA, ERIC, Social Care Online and DARE) ble
foretatt, supplert med begrensede søk med Google Scholar og søk på relevante
websider.
Forskerne inkluderte studier av teknologibaserte
intervensjoner som var designet for å fremme mentalt velvære eller
uavhengighet. Litteraturgjennomgangen dekket også intervensjoner som hadde som
mål å forbedre velvære hos ektefeller som var omsorgsgivere, og slektninger og
venner av eldre personer. Personer i utvalget måtte være over 65, eller over 55
og pensjonert. Intervensjoner som ble utført av personell innen helse- eller
sosialhjelpssektoren ble ikke inkludert.
Litteraturgjennomgangen inkluderte
21 engelskspråklige artikler publisert i perioden 2003-2014. Artiklene
omhandlet psykososiale effekter av en rekke intervensjoner, slik som opplæring
i bruk av datamaskiner og internett, telefon/internett- kommunikasjon og
dataspill.
Ulike mål for mentalt velvære ble
inkludert – for eksempel tilfredshet med livet, aspekter ved livskvalitet
forbundet med positivt mentalt velvære (blant annet noen komponenter av SF-36
og General Health Questionnaire, GHQ), og mål for sosiale ressurser, sosial
inkludering og samfunnsdeltakelse.
Kun seks av studiene hadde moderat
eller høy kvalitet, hvorav tre viste ingen effekt. De tre øvrige studiene viste
signifikante nytteeffekter på ett eller flere av utfallene for deltakere i
intervensjoner. De tre studiene fokuserte på databehandling og trening i bruk
av internett, og framhevet hvordan trening og opplæring i bruk av datateknologi
kan bidra til mentalt velvære gjennom å redusere ensomhet og depressive
symptomer, og øke livskvalitet og tilfredshet med livet.
Litteraturgjennomgangen viste en
mangel på metodologisk gode studier på området. I tillegg var studiene lite
sammenlignbare. Slike forhold gjør at man ikke kan trekke for sterke
konklusjoner av resultatene.
Kilde:
Anna K Forsman, Johanna Nordmyr, Tihana Matosevic, A-La Park, Kristian
Wahlbeck, & David McDaid (2017): Promoting mental wellbeing among older
people: technology-based interventions. Health Promotion International,
1-13.
