Demensdagene 2021 - Tips til kunnskap og litteratur - Nasjonalt senter for aldring og helse

Demensdagene 2021 – Tips til kunnskap og litteratur

Bibliotekets tips til kunnskap og litteratur

Biblioteket har samlet tips til artikler, bøker, rapporter og nettsider som kan leses i forkant eller underveis under Demensdagene. Biblioteket har i stor grad lagt ut referanser til artikler som er åpent tilgjengelige på vår side om tips til kunnskap og litteratur. Biblioteket prøver å skaffe de artiklene som ønskes, men som ikke ligger åpent ute. Ta gjerne kontakt med oss.

Aldring og helse er en nasjonal tjeneste for alle, og alle kan låne fra vår biblioteksamling. Dette gjør man enkelt via nett, over telefon eller ved å besøke biblioteket. Mer informasjon om tjenesten er på bibliotekets hjemmeside.

Diagnose og behandling. Nye perspektiver

Diagnose og behandling:

Amjad, H., Samus. Q.M., Huang, J., Gundavarpu, S., Byum, JPW, Wolff, JL. & Roth, D: (2021). Acute care utilization risk among older adults living undiagnosed or unaware of dementia. Journal of American Geriatric Society. https://doi.org/10.1111/jgs.17550

Hansson, O. (2021). «Biomarkers for neurodegenerative diseases.» Nature Medicine 27(6): 954-963. https://www.nature.com/articles/s41591-021-01382-x

Knapskog, AB., Engedal, K. , Selbæk, G. & Øksengård, AR. (2021). Alzheimers sykdom – diagnostikk og behandling. Tidsskriftet den Norske Legeforening. https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0919

Krolak-Salmon, P., Maillet, A., Vanacore, N., Selbæk, G., Rejdak, K., Traykov, L., Politis, A., Georges, J., Borson, S. & Leperre-Desplanques, A. (2019). Toward a Sequential Strategy for Diagnosing Neurocognitive Disorders: A Consensus from the “Act On Dementia” European Joint Action. Journal of Alzheimer’s Disease,  72 (2),363-372. https://doi.org/10.3233/JAD-190461 .

Lang, L., Clifford , A., Wei , L., Zhang , D. Leung , D., Augustine, G.,  Danat , I.,  Zhou ,  W., Copeland , J.,  Anstey, K. & Chen, R. (2017). Prevalence and determinants of undetected dementia in the community: a systematic literature review and a meta-analysis. BMJOpen, 7(2),. http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2016-011146

Leuzy, A., Mattsson-Carlgren, N., Palmqvist, S., Janelidze, S., Dage, J., Hansson, O. (2021). Blood-based biomarkers for Alzheimer’s disease. EMBO Molecular Medicine, dec. Online ahead of print.
https://doi.org/10.15252/emmm.202114408

Palmqvist, S., Janelidze, S., Quiroz, Y., Zetterberg, H., Lopera, F., Stomrud, E., Su, Y., Chen, Y., Serrano, G., Leuzy, A., Mattsson-Carlgren, N., Strandberg, O., Smith, R., Villegas, A., Sepulveda-Falla, D., Chai, X., Proctor, N. Beach, T., Blennow, K., Dage, J., Reiman, E., Hansson, O. (2020). «Discriminative Accuracy of Plasma Phospho-tau217 for Alzheimer Disease vs Other Neurodegenerative Disorders.» JAMA.
https://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/2768841

Palmqvist, S., Tideman, P., Cullen, N., Zetterberg, H., Blennow, K., the Alzheimer’s Disease Neuroimaging Initiative, Dage, J., Stomrud, E., Janelidze, S., Mattsson-Carlgren, N. & Hansson, O. (2021). «Prediction of future Alzheimer’s disease dementia using plasma phospho-tau combined with other accessible measures.» Nature Medicine 27(6): 1034-1042.
https://www.nature.com/articles/s41591-021-01348-z?proof=t

Rodríguez-Gómez, O., Rodrigo, A., Iradier, F. , Santos-Santos, M.,  Hundemer, H., Ciudin , A.,  Sannemann, L., Zwan, M., Glaysher , B., Wimo , A., Bonn , J., Johansson ,G.,  Rodriguez , I., Alegret , M., Gove , D., Pinó , S., Trigueros , P., Kivipelto, M., Mathews , B. (…) MOPEAD Consortium. (2019). The MOPEAD project: Advancing patient engagement for the detection of «hidden» undiagnosed cases of Alzheimer’s disease in the community.
Alzheimers & Dementia, 15(6),828-839. https://doi.org/10.1016/j.jalz.2019.02.003 .

Vogel, J.W., Young, A., Oxtoby, N., Smith, R., Ossenkoppele, R., Strandberg, O., La Joie, R., Aksman, L., Grothe, M., Iturria-Medina, Y., Alzheimer’s Disease Neuroimaging Initiative; Michael J Pontecorvo, Devous, M., Rabinovici, G., Alexander, D., Lyoo, C.H., Evans, A., Hansson, O. (2021). Four distinct trajectories of tau deposition identified in Alzheimer’s disease. Nature Medicine, 27(5)

DOI: 10.1038/s41591-021-01309-6 https://www.nature.com/articles/s41591-021-01309-6

Nettsider:

Helsenorge (2021, 27.oktober). Alzheimer og andre demenssykdommer. https://www.helsenorge.no/sykdom/demens/alzheimer-og-demens/

Aldring og helse (2021, 27.oktober). Utredning av demens. https://www.aldringoghelse.no/demens/utredning-av-demens/

 Folkehelseinstituttet (2021, 27.oktober). Folkehelserapporten. Demens. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/demens/

Aducanumab:

Fag/forskningsartikkel:

Cummings, J. & Salloway, S. (2021).Aducanumab: Appropriate use recommendations. Alzheimers & Dementia. https://doi.org/10.1002/alz.12444

Aldring og helse (2021, 27.oktober). Legemiddelet mot Alzheimers sykdom som gjenoppstod. https://www.aldringoghelse.no/legemiddelet-mot-alzheimers-sykdom-som-gjenoppstod/

Forebygging av demens. Risikofaktorer under lupen

Fag/forskningsartikler:

Gjøra, L., Strand, BH., Bergh, S., Borza, T., Brækhus, A., Engedal, K., Johannessen, A., Kvello-Alme, M., Krokstad, S., Livingston, G., Matthews, FE., Myrstad, Skjellegrind, H., Thingstad, P., Aakhus, E., Aam, S. &Selbæk, G. (2021).  Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. Journal of Alzheimers disease, 79(3), 1213-1226. https://doi.org/10.3233/JAD-201275

Lancet commission: Norsk oversettelse.

Livingston, G., Sommerlad, A., Orgeta,V., Costafreda,S.G,  Huntley, J., Ames, D. Ballard, C.,  Banerjee, S.,  Burns, A.,  Cohen-Mansfield, J. Cooper, C., Fox, N.,  Gitlin, L.N.,  Howard, R., Kales, H.C., Larson, E.B.,  Ritchie, K.,  Rockwood, K.,  Sampson, E.L., Samus, Q., Schneider, L.S., Selbæk, G., Teri, L. & Mukadam, N. (2017). Demens – forebygging, behandling og omsorg. Lancet.
https://www.aldringoghelse.no/ah-archive/documents/Lancetrapport_-_norsk_versjon.pdf

NETTSIDER:

Aldring i Trøndelag (2021, 4.november). Risikofaktorer for demens.
https://www.aldringitrondelag.no/delprosjekter/risikofaktorer-for-demens/?doing_wp_cron=1633593079.4469599723815917968750

Ensomhet, depresjon og demens

Fag/forskningsartikler:

Almeida, OP., Hankey, GJ., Yeap, BB., Golledge, J. & Flicker, L. (2017). Depression as a modifiable factor to decrease the risk of dementia. Translational Psychiatry, 7(5),
doi: 10.1038/tp.2017.90.

Berntzen, M. L., & Bystad, M. (2015). Depression – a risk factor for dementia? Scandinavian Psychologist, 2, e7. https://doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e7

Creese, B., Zunera, K.; Henley, W., O’Dwyer, S., Corbett, A., Da Silva, M., Mills, K., Wright, N.,  Testad, I., Aarsland, D., & Ballard, C. (2021). Loneliness, physical activity and mental health during Covid-19: a longitudinal analysis of depression and anxiety in adults over 50 between 2015 and 2020. International Psychogeriatrics 33(5):505-514. https://doi.org/10.1017/S1041610220004135

Nicolaisen, M., Moum, T. & Thorsen, K. (2017). Mastery and Depressive Symptoms: How Does Mastery Influence the Impact of Stressors From Midlife to Old Age? Journal of Aging and Health, 30(7). https://doi.org/10.1177/0898264317705782

Sundström, A., Adolfsson, A.N., Nordin, M. & Adolfsson, R. (2020). Loneliness Increases the Risk of All-Cause Dementia and Alzheimer’s Disease. The Journals of Gerontology, Series B: Psychological Sciences and Social Sciences, 75(5), 919-926. https://doi.org/10.1093/geronb/gbz139

Van den Besselaar, J., Vroomen, JLM., Buurman, BM.,Hertogh, CM., Huisman, M., Kok, AAL. & Hoogendij,EO. (2021). Symptoms of depression, anxiety, and perceived mastery in older adults before and during the COVID-19 pandemic: Results from the Longitudinal Aging Study Amsterdam. Journal of Psychosomatic Research. https://doi.org/10.1016/j.jpsychores.2021.110656

Nettside:

Forskning.no. (2020). Negativ tenkning koblet til Alzheimer-risiko

Forskere ser sammenheng mellom lange perioder med mye negativ grubling og risiko for Alzheimer. https://forskning.no/alzheimer-demens-depresjon/negativ-tenkning-koblet-til-alzheimer-risiko/1697541

Hørsel

Fag/forskningsartikler:

Bisogno, A., Scarpa, A., Di Girolamo, S., De Luca,P., Cassandro, C., Viola, P., Ricciardiello, F., Greco, A., De Vincentiis, M, Ralli, M. &Di Stadio, A. (2021). Hearing Loss and Cognitive Impairment: Epidemiology, Common Pathophysiological Findings, and Treatment Considerations. Life, 11(10), 1102. https//doi.org/10.3390/life11101102

Brewster, K., Hu, MC., Wall, M., Brown, P., Zilcha-Mano, S., Roose, S., Syein, A., Golub, J. & Rutherford, B. (2021). Age-Related Hearing Loss, Neuropsychological Performance, and Incident Dementia in Older Adults. Journal of  Alzheimers Dissease,80(2), 855-864. https://doi.org/10.3233/JAD-200908

Loughrey, D., Kelly, M., Kelly, G., Brennan, S. & Lawlor, B. (2018). Association of Age-Related Hearing Loss With Cognitive Function, Cognitive Impairment, and Dementia: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Otolaryngoly Head and Neck Surgery 144(2), 115-126. https://doi.org/10.1001/jamaoto.2017.2513  

Mahmoudi, E., Basu, T., Langa, K., McKee, KM., Zazove, P., Alexander, N. & Kamdar, N. (2019). Can Hearing Aids Delay Time to Diagnosis of Dementia, Depression, or Falls in Older Adults? Journal of the American Geritric  Society, 67(11):2362-2369. https://doi.org/10.1111/jgs.16109

Debattinnlegg:

Løvlien, G. & Sjødin, K.H. (2021). Dårlig hørsel kan gi ensomhet. Kan det også forsterke demens? Sykepleien.https://sykepleien.no/meninger/innspill/2021/01/darlig-horsel-kan-gi-ensomhet-kan-det-ogsa-forsterke-demens

Nettsider:

Aldring og helse (2021, 10 november). Hørsel og demensrisiko. https://www.aldringoghelse.no/forskningsprosjekter/horsel-og-demensrisiko/

Helseatferd og demensrisiko

Helse- og omsorgsdepartementet (2021, 5.november). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-a-oke-helsekompetansen-i-befolkningen-2019-2023/id2644707/

Nettside:

Fønhus, MS. & Dalsbø, TK. (2019). Er generelle helsesjekker bortkastet?(Omtale av cochranestudie). Sykepleien. https://sykepleien.no/forskning/2019/06/er-generelle-helsesjekker-bortkastet

Helsedirektoratet (2021,8.november). Befolkningens helsekompetanse. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/befolkningens-helsekompetanse

Fag/forskningsartikler:

Krogsbøll, LT., Jørgensen, KJ. & Gøtzsche, PC.(2019). General health checks in adults for reducing morbidity and mortality from disease. Cochrane Database of Systematic Reviews,(1). https://doi.org/10.1002/14651858.CD009009.pub3

Lovlett, RM., Curtis, LM., Persell, SD., Griffith, JW., Cobia, D., Federman, A. &Wolf, M. (2020). Cognitive impairment no dementia and associations with health literacy, self-management skills, and functional health status. Patient Education and Counseling, 103(9), 1805-1811. https://doi.org/0.1016/j.pec.2020.03.013

Oliveira, D., Bosco, A. & di Lorito, C. (2019). Is poor health literacy a risk factor for dementia in older adults? Systematic literature review of prospective cohort studies. Maturitas, 124, 8-18. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2019.03.010

Van Asbroeck, S., van Boxtel, M., Steyart, J., Köhler, S., Heger, I., de Vugt, M., Verhey, F. & Deckers, K. (2021). Increasing knowledge on dementia risk reduction in the general population: Results of a public awareness campaign. Preventive Medicine, 147,106522. https://doi.org/10.1016/j.ypmed.2021.106522

Søvn

Fag/forskningsartikler:

Blackman, J., Swirski, M., Clynes, J., Harding, S., Leng, Y. & Coutland, E. (2021). Pharmacological and non-pharmacological interventions to enhance sleep in mild cognitive impairment and mild Alzheimer’s disease: A systematic review. Journal of sleep research, 30(4), e13229. 
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jsr.13229

Eide, P.K., Vinje, V., Pripp, A.H., Mardal, K.A., Ringstad, G. (2021). Sleep deprivation impairs molecular clearance from the human brain. Brain. 144(3),
https://doi: 10.1093/brain/awaa443

Janus, SIM, Kosters J, van den Bosch KA, Andringa TC, Zuidema SU, Luijendijk HJ. (2021). Sounds in nursing homes and their effect on health in dementia: a systematic review. International Psychogeriatrics. 33(6),
https://doi: 10.1017/S1041610220000952

McCleery, J., Cohen, D. & Sherpley, A. (2016).Pharmacotherapies for sleep disturbances in dementia.

Cochrane Database of Systematic Reviews, 11(11),CD009178. https://doi.org/10.1002/14651858.CD009178.pub4

Utredning som krever «litt ekstra»

Bok: Thale Kinne Rønqvist, Jørgen Wagle og Kjersti Wilson (red.) (2020), Utvidet demensutredning. En håndbok. Aldring og helse.
https://butikk.aldringoghelse.no/demens/utvidet-demensutredning.-en-haandbok

Personer med minoritets bakgrunn:

Fag/forskningsartikler:

Frantzen, S. & European Consortium on Cross-Cultural Neuropsychology (ECCroN). (2021), Cross-cultural neuropsychological assessment in Europe: Position statement of the European Consortium on Cross-Cultural Neuropsychology (ECCroN). Clinical Neuropsychologist. Https://doi.org/10.1080/13854046.2021.1981456.

Nielsen, R.T, Segers, K., Vanderaspoilden, V., Beihoff, U., Minthon, L., Pissiota, A, Bekkhus-Wetterberg, P., Bjørkløf, G.H., Tsolaki, M., Gkjoka, M. & Waldemar, G. (2019). Validation of a brief Multicultural Cognitive Examination (MCE) for evaluation of dementia. International journal of Geriatric Psychiatry, 34(7), 982-989.  https://doi.org/10.1002/gps.5099

Downs syndrom:

Foredrag:
Larsen, F. (2021). Den norske Downs syndrom- og demensstudien. Foredrag. Jubileumskonferanse Habilitering, Tromsø 14. sept.

Fag/forskningsartikler:

Aschenbrenner, A., Baksh, A., Benejam, B., Beresford‐Webb, J., Coppus, A., Fortea, J., Handen, B., Hartley, S., Head, E., Jaeger, J., Levin, J., Loosli, S., Rebillat, A., Sacco, S., Schmitt, F., Thurlow, K.,  Zaman, S., Hassenstab, J., Strydom, A. (2021). Markers of early changes in cognition across cohorts of adults with Down syndrome at risk of Alzheimer’s disease. Alzheimer’s & Dementia, 13(1). https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33969175/

Bayen, E., Possin, K., Chen, Y., de Langavant, L.C. & Yaffe, K. (2018). Prevalence of Aging, Dementia, and Multimorbidity in Older Adults With Down Syndrome. JAMA Neurology, 75(11), 1399-1406.
https://doi: 10.1001/jamaneurol.2018.2210   

Benejam, B., Fortea, J., Molina-López, R., & Videla, S. (2015). Patterns of Performance on the Modified Cued Recall Test in Spanish Adults With Down Syndrome With and Without Dementia. American Journal on Intellectual and Developmental Disabilities, 120(6), 481-489. https://doi.org/10.1352/1944-7558-120.6.481

Dekker, A,D., Ulgiati, A.M.,  Groen, V.A., Sacco, S., Falquero, S. et al. (2021). The Behavioral and Psychological Symptoms of Dementia in Down Syndrome Scale (BPSD-DS II): Optimization and Further Validation. Journal of Alzheimer’s disease, 81(4), 1505-527. https//doi.org./10.3233/JAD-201427 

Pape, S.E., Baksh, R.A., Startin, C.Hamburg, S.,  Hithersay, R. & Strydom, A. (2021). The Association between Physical Activity and CAMDEX-DS Changes Prior to the Onset of Alzheimer’s Disease in Down Syndrome. Journal of  Clinical Medicine, 10(9), 1882. https://doi.org/10.3390/jcm10091882

Strydom, A., Coppus, A., Blesa, R., Danek, R., Fortea, J., Hardy, J., Levin, J., Nuebling, G., Rebillat, A., Ritchie, C., van Duijn, C., Zaman, S., Zetterbergk, H. (2018). Alzheimer’s disease in Down syndrome: An overlooked population for prevention trials. Alzheimer’s & Dementia: Translational Research & Clinical Interventions,  4.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6296162/


Nettsider:

Aldring og helse (2021, 08.12). Den norske Downs syndrom- og demensstudien. https://www.aldringoghelse.no/utviklingshemning/den-norske-downs-syndrom-og-demensstudien/

Lewylegemer:

Fag/forskningsartikler:

Breitve, M.H., Chwiszuk, L.J., Brønnik, K., Hynninen, M.J., Auestad, B.H., Aarsland, D. & Rongve, A. (2018). A Longitudinal Study of Neurocognition in Dementia with Lewy Bodies Compared to Alzheimer’s Disease. Frontiers in Neurology, eCollection. https://doi.org/10.3389/fneur.2018.00124

Nettside:

Aldring og helse (2021). Demens med lewylegemer DLL. https://www.aldringoghelse.no/demens/fakta-om-demens/demens-med-lewylegemer-dll/

Personer med samisk bakgrunn:

Fag/forskningsartikler:

Blix, B.H. & Hamran, T. (2017). «They take care of their own»: healthcare professionals’ constructions of Sami persons with dementia and their families’ reluctance to seek and accept help through attributions to multiple contexts. International journal of circumpolar health, 76(1). https://doi.org/10.1080/22423982.2017.1328962

Dagsvold, I., Møllersen, S. & Blix, B.H. (2020). Clinicians’ assumptions about Sami culture and experience providing mental health services to Indigenous patients in Norway. Transcultural Psychiatry, 57(2), 363-374. https://doi.org/10.1177/1363461520903123

Kulturkompetanse i pleie og omsorg

Fag/forskningsartikler:

Gele AA., Pettersen KS., Torheim LE. & Kumar B.(2016). Health literacy: the missing link in improving the health of Somali immigrant women in Oslo. BMC Public Health,16(1),1134.https://doi.org/10.1186/s12889-016-3790-6

Jager, M., den Boeft, A., Versteeg-Pieterse, A., Leij-Halfwerk, S., Pelgrim, T., van der Sande, R. & van den Muijsenbergh, M. (2021).Observing cultural competence of healthcare professionals: A systematic review of observational assessment instruments. Patient Education Counseling, 104(4), 750-759. https://doi.org/10.1016/j.pec.2020.10.010

Johansen, H. (2018). Når ingen forstår deg, fordypes ensomheten og lidelsen. Sykepleien, 106,(72294).  Https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2018.72294

Olsen, T.Å. (2021). Kampen mot diskriminering av helsepersonell begynner i utdanningen. Sykepleien, 109(86095). https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.86095

Nielsen, TR, Nielsen, D.S. & Waldemar, G.(2021). Feasibility of a culturally tailored dementia information program for minority ethnic communities in Denmark. Interntaional Journal of Geriatric Psychiatry, https://doi.org/10.1002/gps.5656

Sagbakken, M., Ingebretsen, R. & Spilker, R. S. (2020). How to adapt caring services to migration-driven diversity? A qualitative study exploring challenges and possible adjustments in the care of people living with dementia. PLoS One, 15(12), e0243803. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0243803

Sommerfeld, K. & Rosenberg, A. (2019). Hvordan unngå at språkvansker fører til feilbehandling? Sykepleien,107,(74962). https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.74962

Bøker:

Hanssen, I. (2019). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. (4.utg.). Gyldendal.

Molvik, I. & Ingebretsen, R. (2020). Etablering og drift av kurs for pårørende til eldre innvandrere med demens: Inspirasjonshefte. Forlaget aldringoghelse.
https://butikk.aldringoghelse.no/file/sync-files/dp2020-paarorende-kurs-innvandrere-haandbok-2019_digital.pdf

Nordens velferdssenters temanettverk for demens og etniske minoriteter. (2020). Demensomsorg for innvandrere. En håndbok. Nordens velferdssenter.
https://nordicwelfare.org/wp-content/uploads/2020/04/Demensomsorg-for-innvandrere-En-h%C3%A5ndbok.pdf

Fremtidens utfordringer – hvordan skal vi klare dem?

Demografisk utvikling:

Fag/ forskningsartikler:

Blix, BH., Stalsberg, H. & Moholt, JM. (2021). Demografisk utvikling og potensialet for uformell omsorg i Norge. Tidsskrift for omsorgsforskning. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2021-01-03

Henriksen, N., Moholt, JM & Blix, B.H. (2020). Perceptions of Family Caregivers of Home-Dwelling Persons with Dementia regarding Access to Information and Involvement in Decisions. Journal of aging and social policy, 32(3), 260-275. https://doi.org/10.1080/08959420.2019.1707058

Larsen, L.S, Blix, B.H. & Hamran, T. (2020). Family caregivers’ involvement in decision-making processes regarding admission of persons with dementia to nursing homes. Demenita, 19(6), 238-255. https://doi.org/10.1177/1471301218814641

Moholt, JM, Friborg, O., Blix, B.H. & Henriksen, N. (2018). Factors affecting the use of home-based services and out-of-home respite care services: A survey of family caregivers for older persons with dementia in Northern Norway. Dementia, 19(5), 1712-1731. https://doi.org/10.1177/1471301218804981

Seniorer som ressurs:

Fag/forskningsartikler:

Aase, E. (2019). Sykepleiere kan bidra til en bærekraftig seniorboom. Sykepleien fag. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.78819

Hansen, T. & Slagsvold, B. (2020). Refleksiv frivillighet i en norsk kontekst – om eldres deltakelse, motivasjon og potensiale. Tidsskrift for velferdsforskning, 23(1), 4-19. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2020-01-01

Heggestad, K.T. & Førde, R. (2021). Pårørendes roller i tildelingen av langtidsplass på sykehjem. Sykepleien forskninghttps://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2021.83882

Salomon, R. & Terjesen, H. (2017). Hvordan holde på eldre, erfarne sykepleiere? Sykepleien fag. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2017.64172 

NOVA-rapport
Sørvoll, J. & Hansen, T. (2019). Aktivitetsvenn. En studie av et frivillig tilbud rettet mot personer med demens med vekt på de frivilliges erfaringer. Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/1317

Nettside:
Oslo kommune (2020). Dugnad for en aldersvennlig frivillighet. https://www.oslo.kommune.no/prosjekter/dugnad-for-en-aldersvennlig-frivillighet/#gref

Eldreombudet:

Nettside:
Regjeringen (2021, 29.oktober). Eldreombudet. Vi fremmer eldres interesser i hele samfunnet. https://eldreombudet.no/

Aldersvennlig:

Fag/forskningsartikler:
Jeste, DV., Blazer, DG, Buckwalter, KC., Cassidy, KL., Fishman, L., Gwyther, LP., Levin, SM., Phillipson, C., Rao, RR., Schmeding, E., Vega, WA., Avanzino, JA., Glorioso, DK. & Fether, J. (2021). Age-Friendly Communities Initiative: Public Health Approach to Promoting Successful Aging. American Journal og Geriatric  Psychiatry, 24(12), 1158-1170. https://doi.org/10.1016/j.jagp.2016.07.021

Nettsider:
Senteret for et aldersvennlig Norge (2021, 29.oktober). Sammen for et aldersvennlig Norge. https://www.aldersvennlig.no/

Ressursportal – for analyse og planlegging (2021, 29.oktober). Aldersvennlig Norge. https://www.ressursportal.no/taxonomy/term/4

Leve hele livet:
Helsedirektoratet (2021, 29. oktober). Leve hele livet – kvalitetsreformen for eldre. https://www.helsedirektoratet.no/tema/leve-hele-livet-kvalitetsreformen-for-eldre

Kan vi bo smartere?

Fag/forskningsartikler:

Antonsen, AS., Skjerve, KN., Grønvik, KB., Brattgjerd, T., Gjøra, L., Thingstad, P. & Erntsen, L. (2021).  Mild kognitiv svikt og fysisk funksjonsnivå blant hjemmeboende eldre. Sykepleien forskning. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2021.86437

Aspesletten, JB., Ponton, IG., Brugman, E. & Jakobsen, J. (2021) Ny samarbeidsform mellom helsehus og bydel gjorde pasientene tryggere. Sykepleien fag. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.85045 

Gräske, J., Schmidt, A. & Wolf-Osterman, K. (2019). More staff = better quality of life for people with dementia? results of a secondary data analysis in German shared-housing arrangements. Israel Journal of health policy research, 8(1), 26. https://doi.org/10.1186/s13584-019-0295-7.

Jackisch, J., Zamaro, G., Green, G. & Huber, M. (2015).Is a healthy city also an age-friendly city? Health Promotion International, 30(suppl.1), 108-117. https://doi.org/10.1093/heapro/dav039.

Jeste, DV., Blazer, DG, Buckwalter, KC., Cassidy, KL., Fishman, L., Gwyther, LP., Levin, SM., Phillipson, C., Rao, RR., Schmeding, E., Vega, WA., Avanzino, JA., Glorioso, DK. & Fether, J. (2021). Age-Friendly Communities Initiative: Public Health Approach to Promoting Successful Aging. American Journal og Geriatric  Psychiatry, 24(12), 1158-1170. https://doi.org/10.1016/j.jagp.2016.07.021

Moe, E., Hauge, ÅL. & Høyland, K. (2021). Bofellesskap – et bidrag til økt livskvalitet for eldre?

Co-housing – a contribution to increased quality of life for the elderly? Tidsskrift for boligforskning, 4(1). https://doi.org/10.18261/issn.2535-5988-2021-01-04

Peoples, H., Friis Pedersen, L. &Moestrup, L. (2020). Creating a meaningful everyday life: Perceptions of relatives of people with dementia and healthcare professionals in the context of a Danish dementia village. Dementia, 19(7), 2314-2331. https://doi.org/10.1177/1471301218820480

Röhr, S., Rodriguez, F., Siemensmeyer, R., Müeller, F., Romero-Ortuno, R. & Riedel-Heller, SG. (2021).How can urban environments support dementia risk reduction? A qualitative study. International Journal of Geriatric Psychiatry. https://doi.org/10.1002/gps.5626.

Nettside:

Aldring og helse (2018). Hva kjennetegner et godt botilbud?
https://www.aldringoghelse.no/hva-kjennetegner-et-godt-botilbud/

Folkehelseinstituttet (2021, 10.november). Boligformer for eldre.https://www.fhi.no/publ/2021/boligformer-for-eldre/

Høyland, K., Denizou, K., Halvorsen, T. & Moe, E. (2020). Bo hele livet. Nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung. SINTEF. https://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/1822718/

Bøker:

Høyland, K., Kirkevold, Ø.,Woods, R. & Haugan, G. (2015). Er smått alltid godt i demensomsorgen? – Om bo- og tjenestetilbud for personer med demens. NTNU. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2393161

Waage,A., Bull-Hansen, Ø., Skjerve, BR. & Sørlie, KH. (Red.) (2019). Håndbok – Aldersvennlig stedsutvikling. Norske arkitekters landsforbund.

https://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2021/03/Aldersvennlig-stedsutvikling-handbok.pdf

Digital isolasjon eller sosial digitalisering

Fag/forskningsartikler:

Lüders, M. & Brandtzæg, P.B. (2016). Når sosialt blir flyktig – En kvalitativ studie av hvordan eldre opplever sosiale medier. Norsk medietidsskrift, 23(2),1-8. https://doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2016-02-04

Meshi, D., Cotton, S.R. & Bender, A.R. (2020). Problematic Social Media Use and Perceived Social Isolation in Older Adults: A Cross-Sectional Study. Gerontology, 66(2), 160-168.https://doi.org/10.1159/000502577

Peine, A. & Neven, L. (2019). From Intervention to Co-constitution: New Directions in Theorizing about Aging and Technology. Gerontologist, 59(1), 15-21. https://doi.org/10.1093/geront/gny050 .

Peng, S. & Roth, AR. (2021). Social isolation and loneliness before and during the COVID-19 pandemic: a longitudinal study of US Adults over 50. The journals of gerontology. Series B, Psychological sciences and social sciences. https://doi.org/10.1093/geronb/gbab068

Rønning, WM. & Sølvberg, AM. (2020).  Digitalt medborgerskap: Seniorers erfaringer med arenaer for læring av digital teknologi. Tidsskrift for velferdsforskning, 23(4), 222-236.Https://doi.org/10.18261/issn.0809-2052-2020-04-01

Schlomann, A., Seifert, A., Zank, S., Woopen, C. & Rietz, C. (2020). Use of Information and Communication Technology (ICT) Devices Among the Oldest-Old: Loneliness, Anomie, and Autonomy. Inovation in Aging, 4(2), igz050. https://doi.org/10.1093/geroni/igz050

Testad, I., Kajander, M., Gjestsen, MT. & Dalen, I. (2020). Health promotion intervention for people with early-stage dementia: A quasi-experimental study. Brain and behavior, 10(12), e01888. https://doi.org/10.1002/brb3.1888

Walderhaug, N., Styve, A. & Molnes, S.I. (2020). Hva synes eldre om å bruke videokommunikasjon? Sykepleien fag. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2020.80600

Rapport:

Slettemeås, D., Mainsah, H. & Berg, L. (2018). Eldres digitale hverdag. En landsdekkende undersøkelse om tilgang, mestring og utfordringer i informasjonssamfunnet. Oppdragsrapport 18- 2018. Forskningsinstituttet Sifo, OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/1309

Masteroppgave:

Molvik, E. (2019).Eldre og sosiale medier Hva kjennetegner eldre som bruker sosiale medier? Sosiale medier og ensomhet blant eldre. Masteroppgave. NTNU. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2613316

Nettsider:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2021, 09. november). Digital hele livet: Nasjonal strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/digital-hele-livet/id2870833/

SHAPE (2021, 9.november). BLI MED! https://shapeproject.eu/bli-med/?doing_wp_cron=1636017845.8349139690399169921875

Veiviser demens

Nettside:

Når spenningen er til å ta og føle på – vold og aggresjon i sykehjem

Lichtwarck, B., Tverå, A.N. & Røen, I.(2015). Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) : Manual.

https://tidmodell.no/wp-content/uploads/2015/11/TID-manual-2016.pdf

Nettsteder:

Malmedal, W., Eide, A.H., Blekken, L.E., Nakrem, S., Saga, S., Botngård, A. & Sandmo, A. (2021, 8.november). Forskningsprosjekt.
Vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem  – En multimetodestudie om vold, overgrep og forsømmelser mot eldre pasienter i norske sykehjem. Prosjektperioden er fra februar 2020 til januar 2023. https://www.ntnu.no/ism/vold-og-overgrep-i-sykehjem

SINTEF (2021, 8.oktober). Overgrep mot eldre er svært utbredt. Rapport avdekker at et flertall av de pleieansatte ved sykehjem har begått overgrep eller forsømmelser mot eldre. https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/overgrep-mot-eldre-er-svart-utbredt/

Fag/forskningsartikler:

Botngård, A., Eide, A.H., Mosqueda, L., Blekken, L. & Malmedal, W. (2021). Factors associated with staff-to-resident abuse in Norwegian nursing homes: a cross-sectional exploratory study. BMC Health Service Recearch, 21(1), 244. https://doi.org/10.1186/s12913-021-06227-4

Jutkowitz, E., Brasure, M., Fuchs, E., Shippee, T., Kane, R., Fink, H., Butler, M., Sylvanus; T., & Kane, R. (2016). Care-Delivery Interventions to Manage Agitation and Aggression in Dementia Nursing Home and Assisted Living Residents: A Systematic Review and Meta-analysis. Journal of the American Geriatrics Society, 64(3),477-488. https://doi.org/10.1111/jgs.13936

Myhre, J., Saga, S., Malmedal, W., Ostaszkiewicz, J. & Nakrem, S. (2020). Elder abuse and neglect: an overlooked patient safety issue. A focus group study of nursing home leaders’ perceptions of elder abuse and neglect. BMC Health Service Research 20(1), 199. https://doi.org/10.1186/s12913-020-5047-4

Nybakken, S., Strandås, M. & Bondas, T. (2018). Caregivers’ perceptions of aggressive behaviour in nursing home residents living with dementia: A meta-ethnography. Journal of advanced nursing, 74(12), 2713-2726.  https://doi.org/10.1111/jan.13807

Saga, S., Blekken, L., Nakrem, S. & Sandmoe, A. (2021). Relatives’ experiences with abuse and neglect in Norwegian nursing homes. A qualitative study. BMC Health Service Research, 21(1), 684. https://doi.org/10.1186/s12913-021-06713-9

Spelten, E., Thomas, B., O´Meara, P, Maguire, B., FitzGerald, D. & Begg, S. (2020). Organisational interventions for preventing and minimising aggression directed towards healthcare workers by patients and patient advocates. Cochrane Database of Systematic Reviews, 4(4), CD012662. https://doi.org/10.1002/14651858.CD012662.pub2

PhD

Botngård, A. (2021).  Elder abuse in Norwegian nursing homes: Prevalence and risk factors. [Doktoravhandling, NTNU]. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2738290/Anja%20Botng%c3%a5rd.pdf?sequence=1&isAllowed=y