Sepsis

Sepsis kalles også blodforgiftning, og er en reaksjon på en infeksjon og fører til ødeleggelse av vev og organer. Sepsis oppstår når bakterier kommer over i blodet og kroppens immunforsvar overreagerer. Sepsis kan føre til sjokk og multiorgansvikt som igjen kan føre til død. Hvis tegn på sepsis blir oppdaget tidlig nok, vil de som kommer raskt til behandling med væske og antibiotika ha større sjanse for å overleve.

Infeksjoner som fører til sepsis kommer oftest fra lunger, mage- og urinveier. Sepsis er en vanlig dødsårsak på norske sykehus og på verdensbasis dør 6-10 millioner mennesker hvert år. Siden sepsis kan utvikle seg så fort, vil en av fem personer som utvikler sepsis dø. Behandling kommer ofte for sent i gang fordi tegnene på sepsis kan være diffuse.

Eldre er mer sårbare for å utvikle sepsis

Eldre personer generelt er mer sårbare enn yngre, for å utvikle sepsis. Eldre som har nedsatt immunforsvar, er overvektige, har kreft, diabetes eller hjerte- og karsykdommer, røyker og er fysisk inaktive er spesielt utsatt for å utvikle sepsis (Paulsen et al, 2017).
Vi vet ikke hvor mange personer med utviklingshemming som utvikler sepsis årlig i Norge. På en internasjonal konferanse (IASSID, 2019) la forskere fra England frem resultater etter et litteratursøk på Sepsis hos personer med utviklingshemming. Resultat fra litteratursøket viste at det er en stor mangel på slike studier, og forskerne la frem sin bekymring for at mangel på informasjon om sepsis kan føre til at tegn på sepsis ikke blir fanget opp av nærpersoner eller tjenesteytere som jobber med personer med utviklingshemming. De fant også ut at ingen til nå har forsket på personer med utviklingshemming som har overlevd sepsis, så her trengs det flere undersøkelser for å gi oss mer kunnskap (Hunt m fl, 2019).
I England viste en undersøkelse at sepsis var grunn til død hos 11 % blant personer med utviklingshemming, 24 % døde av uspesifikk pneumoni (lungebetennelse), og 17 % av aspirasjonspneumoni (NHS, 2017). Tall fra USA viste at sepsis var årsaken til hver tredje sykehusinnleggelse blant voksne personer med utviklingshemming (Ailey et al, 2014).

En fortelling fra virkeligheten

Anne (tjenesteyter i et bofellesskap) finner Nina (56 år) liggende i sengen sin i leiligheten i 07.30 tiden. Nina skulle ha spist frokost og vært på tur til jobb i denne tiden. «Er du blitt syk igjen?» spør Anne. Nina svarer ikke, bare vrir seg i senga og stønner. Nina har nylig vært borte fra jobb en uke på grunn av en kraftig forkjølelse, men hun hadde kommet seg fint i løpet av helgen og skulle på jobb på mandag som vanlig.

Anne går bort til henne og kjenner varmen fra kroppen hennes og observerer at Nina puster raskt, mye raskere enn vanlig. «Nina, føler du deg dårlig?» Anne spør igjen og får ikke noe svar, hun rusker i henne og får ikke noe kontakt med Nina. Anne tar pulsen hennes og den er rask, over 100 slag i minuttet. Hun bøyer seg over Nina og kjenner på pusten hennes, hun puster raskt og helt overfladisk. Anne tar mobilen opp av lomma og ringer 113!

Anne har akkurat vært på kurs for å videreutvikle sin kliniske kompetanse, og har blant mye lært om tegn på sepsis. På kurset fikk de også trene på lignende situasjoner i et simuleringssenter ved høgskolen. Anne har lært hvor alvorlig sepsis kan være og hvor fort det kan utvikle seg.

For Anne innebærer det å ha en klinisk kompetanse en kombinasjon av teoretisk kunnskap om tegn på sykdom, evne og vilje til å observere og egne erfaringer etter å ha jobbet flere år med voksne og eldre personer med utviklingshemming. Det er viktig som tjenesteytere å trene opp et «klinisk blikk» når en jobber med eldre personer med utviklingshemming. Det kan være vanskelig å tolke ulik adferd og skille ut signaler på somatisk sykdom hos personer med utviklingshemming, og her har Anne en stor fordel da hun har jobbet med de samme personene over mange år. Hun kjenner godt deres «normal-adferd» og kan fort merke endringer. Når hun observerer endringer, dokumenteres det i pasientjournalen og følges opp.

Faktakunnskap om sepsis er hentet fra www.sepsis.no

Den «sårbare eldre» med utviklingshemming

Flere risikofaktorer for sepsis er tilstede for en del voksne og eldre personer med utviklingshemming, som i dag ofte oppnår en høyere levealder enn for bare noen år siden. For personer med utviklingshemming kan aldringsprosesser starte tidligere enn hva som er vanlig i befolkningen ellers. I tillegg kan medfødte utfordringer og overhyppighet av flere sykdommer samtidig medfører et høyt medikamentforbruk. Denne kombinasjonen gjør at personer med utviklingshemming ofte er ekstra sårbare for infeksjoner. Mange har også et dårlig utviklet immunforsvar, enten medfødt eller ervervet på grunn av livsstil (Hermans & Evenhuis, 2014, McCarron et al, 2013).

Typiske eller atypiske tegn på sepsis

Tegn på sepsis kan oppstå veldig raskt, og de første tegnene kan være diffuse og vanskelig å oppdage for en som ikke er trenet.

Tegn på sepsis

  • Feber/frysinger
  • Smerte og kvalme
  • Akutt inkontinens for urin og avføring/diare eller urinretensjon, urininfeksjonssymptomer
  • Lavt blodtrykk, svak/rask puls
  • Svak pust/uregelmessig pust, hoste, vondt i brystet
  • Klam og blek hud
  • Infeksjon i hud, gult puss/verk i sår
  • Ustøhet og synkope (besvime)
  • Redusert bevissthet, forvirring

Alvorlige tegn på Sepsis

  • Hurtig respirasjon, mer enn 25 pust i minuttet
  • Rød-marmoret hud, blå på lepper og på fingertupper
  • Ingen urinproduksjon, tisser ikke lenger
  • Nedsatt bevisstnivå, døsig, vanskelig å få kontakt
  • Tiltak: Ring 113!

Behandling av sepsis

Ved tegn på sepsis må personen til sykehus og akutt behandling bør starte så raskt som mulig, helst innen en time. Derfor er det så viktig å oppdage tegn på sepsis tidlig for å komme raskt i gang med behandling. Behandling er antibiotika, oksygen – og væsketilførsel.

Øve på kliniske observasjoner, foto
Sepsis behandles med antibiotika, oksygen og væsketilførsel

Til hjelp for helsepersonell på sykehus

Aldring og helse har utviklet Mitt Sykehuspass for de som ikke daglig jobber med pasienter med kommunikasjonsutfordringer. I sykehuspasset finnes informasjon som ikke finnes i pasientjournalen, men som er viktig for å kunne gi helhetlig pleie og omsorg til personer med kognitiv svikt. Et godt råd er å ha et ferdig utfylt elektronisk sykehuspass i bofellesskapets journalsystem til alle voksne og eldre personer med utviklingshemming.

Verktøy

Så vidt vi vet finnes ingen verktøy spesielt utviklet for å tidlig oppdage akutt sykdom eller funksjonssvikt hos voksne og eldre personer med utviklingshemming i Norge.
Mange ulike verktøy blir benyttet av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten innen klinisk observasjon og vurdering. Det er ABCDE-vurdering (passer for alle), ISBAR, NEWS2-materiell (National Early Warning Score), og SIRS blant mange. Noen av disse er avanserte og passer best på sykehus, andre igjen er utviklet for å benyttes på sykehjem og vil funger godt i bofellesskap. I pasientsikkerhetsprogrammet.no, I trygge hender 24-7, vil dere finne mer informasjon og nedlastbart materiell.

SAFE

Det er utviklet et verktøy for hjemmeboende eldre som heter SAFE, Tidlig oppdagelse av Subakkutt/Akutt Funksjonsvikt hos eldre. SAFE ble utviklet i et prosjekt «Akutt og subakutt funksjonssvikt hos eldre» av Generell indremedisinsk avdeling (OUS) og Geriatrisk avdeling (OUS), Oslo kommune og hjemmebaserte tjenester og fastleger i Bydel Bjerke, Bydel Nordre Aker og Bydel Østensjø og er senere revidert og evaluert i et postdoktorprosjekt. Siste versjon finnes her: SAFE

Hvordan forbygge sepsis?

For å forebygge sepsis gjelder generelle hygieniske tiltak:

  • God håndhygiene
  • Ta influensavaksiner årlig, voksne og eldre personer med utviklingshemming og deres ansatte bør vaksinere seg for å forhindre smitte til sårbare tjenestemottagere
  • Ansatte med pågående smittsomme infeksjoner bør holde seg vekk fra jobb til de er friske eller «ikke smittsomme» lenger
  • Hos personer med utviklingshemming med kjent nedsatt immunforsvar må en vurdere pneumokokk- eller meningokokkvaksine i tillegg til influensavaksine, men dette må diskuteres med fastlege for hver enkelt person
  • Det må stilles høye hygieniske krav i forhold til tjenesteytere som behandler PEG (Perkutan endoskopisk gastrostomi), permanent urinkateter eller lignende utstyr som benyttes til personer med utviklingshemming. Opplæring bør gis av kvalifisert helsepersonell
  • God tannhygiene, viktig å unngå sår i munnen
  • Bruk engangshansker for å forbygge smitte

Etter gjennomgått Sepsis

Det er gjort lite forskning på pasienter som har gjennomgått sepsis ifølge www.sepsis.no. Senskader etter sepsis blir ofte omtalt som «post-sepsis syndrom», og kan innebære for eksempel fatigue (utmattelse), smerter, konsentrasjonsproblemer, angst, depresjon, økt sårbare for andre infeksjoner eller for å få sepsis på nytt. Det antas at opp mot 50 % av dem som overlever sepsis vil slite med senskader. Dette gjelder spesielt for dem som har gjennomgått sepsisbehandling i en intensivavdeling over flere døgn (Huang et al, 2019).

Er ansatte innen tjenester for personer med utviklingshemming trent til å observere tidlige tegn på sepsis?

Mange sykehus har nå økt oppmerksomhet på sepsis og gir helsepersonell ekstra opplæring i tegn på sepsis for å forhindre at pasienter dør unødvendig. Helsepersonell generelt har vært for lite flinke til å observere tegn på sepsis og handle raskt nok for å redde liv. Helsepersonell blir nå opplært med jevnlige kurs i klinisk observasjonskompetanse, og de får trene på akutte situasjoner i simuleringsrom på sykehus. På mange sykehusavdelinger har de nå en egen akutt-tralle for sepsis som inneholder utstyr som urinkateter, utstyr for å kunne gi oksygen og intravenøs væske og blodprøveutstyr. Siden personer med utviklingshemming er i risikogruppen for å utvikle sepsis er det viktig for alle som jobber eller bor sammen med dem å kjenne til tegn på sepsis og trene på å observere tegn på alvorlig sykdom jevnlig. Det er vanskelig for helsepersonell og nærpersoner å tolke signaler på sykdom hos personer med utviklingshemming som ikke kan forklare hvordan de har det. Det er bedre å ringe 113 en gang for mye!

Det er viktig å ha en beredskapsplan, som alle kjenner, for hvordan kontakte lege og sykehus for rask igangsetting av behandling. Det kan også være lurt å trene på hva en skal rapportere når en har ringt 113 for å få rask hjelp.

I England har de et eget program i regi av National Health Service (NHS) The premature mortality programme, Learning from deaths of people with a learning disability (LeDeR). I «For tidlig død»-programmet har de fokus på hvorfor det er viktig at personell som jobber med personer med utviklingshemming må lære å observere tegn på akutt sykdom som kan føre til død. «For tidlig død»-programmet har holdt «workshops» over hele England for ansatte innen tjenester for personer med utviklingshemming. Programmet har blant mange tema fokus på hvordan forebygge sepsis med hygieniske prinsipper, hvordan bli flinkere til å gjenkjenne tegn på sepsis og hvordan behandle sepsis. De har også utviklet lettlest informasjonsmateriell for personer med utviklingshemming, deres familier og nærpersoner, og de har sammen med personer med utviklingshemming laget en sang om hvordan forbygge sepsis.

Flere ressurser

KlinObsKommune

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT, har utviklet en kompetansemodell som består av fem ulike trinn og som er beregnet for helsepersonell i sykehjem, hjemmetjenester, tjenester innen psykisk helse og rus og personer med utviklingshemming. Målet er å styrke de ansattes kliniske observasjonskompetanse. Les mer om KlinObsKommune her

Lukk referanser Se referanser