DisDAT – vurderingsverktøy for ubehag hos personer med utviklingshemming

Nå er DisDAT (Disability Distress Assessment Tool) endelig tilgjengelig på norsk. DisDAT har engelsk opprinnelse, og er oversatt og i bruk i flere land.

Oversettelsen inngår i prosjektet «Vi kan og vi gjør det!» hvor Rikke Torgersen, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Innlandet, Hedmark (USHT) er prosjektleder. Målet var å finne et vurderingsverktøy som kunne bidra til å kartlegge personers unike tegn på smerter og ubehag på en bedre og mer systematisk måte. Valget falt på DisDAT. Reidun Hov (USHT) og Stine Skorpen, Nasjonalt senter for aldring og helse deltok i oversettelsen av skjemaet.

Oversettelsen ble godkjent i 2021 og kan benytts av alle.

Personer med utviklingshemming utrykker ubehag på svært ulike måter, ofte helt forskjellige fra hvordan personer uten utviklingshemming utrykker seg. Det gjør at det kan være utfordrende å fange opp hvordan de faktisk har det. Det er viktig å bruke et vurderingsverktøy som kan gjøre oss mer bevisst på den enkeltes unike uttrykksform.

DisDAT vil bli testet ut i læringsnettverket i prosjektet «Vi kan og vi gjør det» våren 2022. Det blir også tilgjengelig for alle utenom prosjektet som vil ta det i bruk allerede nå. Målet er at bruk av DisDAT kan bidra til bedre livskvalitet for personer med utviklingshemming.

DisDAT er ment som en hjelp til å oppdage tegn på ubehag hos personer som har begrenset evne til å kommunisere verbalt. Skjemaet er utformet for å beskrive en persons uttrykksformer når hen er tilfreds eller utilpass.

Det er IKKE et skåringsverktøy, men det skal gi oss en baseline-registrering (utgangsverdier) som gjør det enklere å oppdage endringer.

Skjemaet er ment som en hjelp til deg og den personen du har omsorg for. DisDAT gir deg mer trening i å observere og dokumentere, noe som blant annet kan gjøre deg tryggere i møtet med leger og spesialister.

Når ubehag blir oppdaget ved bruk av DisDAT, må det iverksettes utredning av årsak til ubehag (emosjonelle, fysiske eller psykiske årsaker) eller kartlegge behov for endring av behandling av personen eller omgivelsene.

Ved mistanke om fysiske smerter ønsker vi at dere i tillegg benytter et smertekartleggingsskjema, for eksempel MOBID-2.

Les mer om MOBID-2

DisDAT, norsk 2022

1. Last ned skjemaet og finn utfyllende informasjon der.
2. Det er en fordel om flere omsorgsgivere samarbeider når skjemaet skal fylles ut.
3. Dere kan godt bruke flere dager på å fylle ut skjemaet. Det er viktig at observasjoner som blir nedtegnet gjengir personens unike tegn og atferd best mulig.
4. Ved mistanke om ubehag (personen virker utilpass) her og nå, og en ikke har fylt ut DisDAT når personen er tilfreds, kan likevel DisDAT fylles ut av omsorgspersoner som kjenner hen meget godt. Det er en forutsetning for at observasjoner på tilfredshet blir riktig nedtegnet.
5. Vurder på nytt. Behov og tilstander hos personen kan forbedres eller forverres over tid.

Det er utviklet tre registreringsskjemaer på engelsk i tillegg til DisDAT. Disse kan brukes hvis dere ønsker å identifisere et mønster av utilpasshet eller se etter endringer over tid.

Her finner dere de tre registreringsskjemaene (engelsk).

DisDAT – Understanding the language of distress: using the Distress and Discomfort Assessment Tool

Ved Avdeling voksenhabilitering Ahus har vernepleier Elin Nøkleby Andreassen brukt DisDAT i flere år i kartlegging av hvordan voksne pasienter med omfattende og sammensatte vansker uttrykker ubehag.

Arbeidet starter med å samle eksisterende kunnskap – både skriftlig og muntlig – om individuelle tegn som kan gi mistanke om ubehag eller smerte. Deretter fyller relevante nærpersoner ut DisDAT-skjemaet, eventuelt gjennom et intervju, før funnene oppsummeres i felles tegn på utilpasshet og tilfredshet, kjente utløsere for utilpasshet samt anbefalt respons på utilpasshet fra nærpersoner.

Videre tiltak kan være:

• å forebygge utilpasshet, f. eks ved tilpasning i gjennomføring av stell eller forflytning.
• å etablere rutiner for observasjon, registrering og håndtering av utilpasshet, med opplæringsplan for tjenesteytere.
• samarbeid med fastlege om når man bør ta kontakt med denne og indikasjoner for behovsmedisinering.
• å bruke DisDATs registreringsskjema for å få oversikt over omfang av utilpasshet, endringer over tid og eventuelle mønstre av utilpasshet, samt støtte vurdering av effekt av behandlingstiltak.

Erfaringen er at nærpersoner sjelden har en samlet og klar oversikt over individuelle tegn på ubehag. Mange sier før utfylling av DisDAT at personen viser få tegn på ubehag, men gjennom DisDAT-kartleggingen fremkommer observasjoner som gjør det mulig å skille mellom utilpasshet og tilfredshet. Når signalene blir tydeligere, blir det også enklere for nærpersoner å oppdage endringer i atferd, finne mulige årsaker til endring og møte utilpasshet mer enhetlig – med både ikke-medikamentelle og medikamentelle lindrende tiltak. Slik systematisert kunnskap kan også være til hjelp i kommunikasjonen med fastlege og spesialisthelsetjeneste.

Case

Kvinne i 50- årene med dyp utviklingshemming og betydelige atferdsproblemer ble henvist til voksenhabiliteringen for fornyelse av vedtak etter HOL kap 9. Det forelå samtidig mistanke om ubehag eller smerter av ukjent årsak.

I den innledende kartleggingen kom det frem at både pårørende og tjenesteytere mistenkte magesmerter knyttet til obstipasjon. Nærpersoner hadde imidlertid ikke avklart hvilke konkrete tegn til ubehag de observerte. Det manglet oversikt over avføringsmønster, og det var usikkerhet om hyppighet på utilpasshet og om forebyggende tiltak mot obstipasjon ble fulgt opp systematisk. Det ble opplyst at det ble gitt mye smertestillende, men uten tydelig kriterier for når behovsmedisin skulle gis.

Nærpersoner i bolig, dagtilbud og pårørende fylte deretter ut DisDAT-skjemaet, og kom frem til en felles forståelse av tegn på utilpasshet. I samarbeid med fastlege ble det definert indikasjoner for smertebehandling ved slike tegn samt bruk av avføringsmidler (både forebyggende og ved total obstipasjon). Det ble iverksatt registreringer av både administrering av smertestillende (inkludert indikasjon og vurdering av effekt) og avføring (inkludert bruk av avføringsmidler). Klinisk ernæringsfysiolog ga anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet.

Det ble gjennomført en workshop med tjenesteytere hvor man gjennomgikk tegn på utilpasshet etter DisDAT-kartlegging, kriterier for smertestillende, forebygging av obstipasjon med gjennomgang av kostholdsråd og fysisk aktivitet, administrering av avføringsmidler og bruk av registreringsskjema.

Ved evaluering etter en tidsperiode så man forbedret avføringsmønster, redusert bruk av smertestillende, samt at nærpersoner rapporterte om økt trygghet i både observasjon og håndtering av utilpasshet.

Lykke til med det viktige arbeidet dere er i gang med!

Vi ønsker tilbakemeldinger om dette er nyttig i deres hverdag, send gjerne noen ord til en av oss.

Rikke Anita Torgersen, Rikke.Anita.Torgersen@hamar.kommune.no

Stine Skorpen, Stine.Skorpen@aldringoghelse.no