Aktivitetsvenn – vinn-vinn

I regjeringens siste folkehelsemelding finnes en liste over viktige kilder til god psykisk helse: Identitet og selvrespekt, opplevelse av mening, mestring og fellesskap. Ingenting av dette kan skrives ut på resept hos fastlegen. Heller ikke kan det vedtas for eksempel i en forskrift eller en kommunal omsorgsplan.

Lisbet Rugtvedt, generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen
Lisbet Rugtvedt. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen

Denne listen over hva vi trenger å ha i livene våre for å ha det bra psykisk, handler først og om å få være med i fellesskapet blant andre mennesker. Personer med demens risikerer å miste mye av dette. Mange opplever det som utrygt å gå ut og vanskelig å fortelle om sykdommen sin. Det å få en alvorlig sykdom som gjør at det er ting man ikke lenger mestrer kan rokke ved identitet og selvrespekt. Selv om folk kan få problemer med å uttrykke seg, lære nye ting og hukommelsen svikter, må vi ikke glemme at disse helt sentrale behovene vi har som mennesker fortsatt er der. 

Dette er bakgrunnen for Nasjonalforeningen for folkehelsens satsing «Aktivitetsvenn». Her kobles mennesker som har lyst til å gjøre en frivillig innsats sammen med en person med demens som har bruk for noen å gjøre aktiviteter sammen med. Vi forsøker å finne fram til gode koblinger slik at utgangspunktet kan være at en kan gjøre noe sammen som begge liker å gjøre – som å gå tur, gå i teater eller på kino, fiske, gjøre hagearbeid, eller bare møtes for en kopp kaffe og en liten prat.

Med en aktivitetsvenn kan personer med demens få muligheten til å fortsette sine vanlige aktiviteter. Fritidsaktiviteter og gode opplevelser har positiv effekt. Selv for mennesker der sykdommen har kommet så langt at opplevelser raskt glemmes, viser det seg at de gode følelsene og stemningen varer.

På et møte traff jeg en som spurte hvilke «gulrøtter» vi kunne lokke med for å få folk til å påta seg denne typen arbeid. Folk vil jo gjerne ha noe igjen for å gjøre en innsats. Men denne typen frivillig arbeid vil som regel være en vinn-vinn-situasjon. Se på listen over hva vi trenger for ha det bra en gang til. Å gjøre være med i frivillig arbeid kan gi oss identitet, opplevelse av mening ved å få bety noe for andre, erfaringer med å mestre – jeg er til nytte for noen og opplever et fellesskap som gir tilhørighet og trygghet. De tilbakemeldingene vi får fra aktivitetsvenner tyder på at ordningen fungerer begge veier. Både aktivitetsvennen og den som har demens får noen å gjøre noe hyggelig sammen med.

En Molde-dame tok nylig kontakt med oss for å fortelle entusiastisk om hennes erfaringer. Hun var nettopp blitt pensjonist etter å ha jobbet på samme fabrikk i 42 år. Hun hadde hatt tre uker ferie hvert år, men ellers hadde hun hver dag stått opp klokken 06.00 og gått til fabrikken. Som pensjonist visste hun ikke hva hun skulle gjøre og tenkte at enten blir jeg deprimert eller så må jeg finne noe å gjøre, noe som betydde noe for henne selv – og for andre. Hun meldte seg på kurs for å bli Aktivitetsvenn og har opplevd å få et nytt nettverk og være til nytte.

Velferdsstaten kan løse mange oppgaver, men det å oppleve mening og gode fellesskap med andre mennesker er ikke noe vi kan regne med å få utdelt verken hos legen eller NAV. Som frivillig organisasjon kan heller ikke vi bestemme at noen skal bli venner, men vi kan være med på å lage hyggelige møter mellom folk og møteplasser hvor vennskap kan oppstå. I år er målet vårt å nå 1000 aktivitetsvenner som har blitt koblet til noen som trenger det. Vi har nettopp gjennomført en kampanje på Facebook som har gitt mye positiv respons. Det er heldigvis veldig mange som forstår at det å være aktivitetsvenn er vinn-vinn.