Inger-Lise Magnussen. Foto: Privat
Inger-Lise Magnussen disputerte 1.februar 2019 over avhandlingen Nærhetsrommet – en sansehage-pasient- pleier relasjon: aksjons-forskning i sykehjem. Doktorgraden er gjennomført ved fakultet for sykepleie- og helsevitenskap ved Nord universitet.
Prøveforelesning ble holdt over temaet Ulike sykepleie-teoretiske perspektiv og overveielser i praksisnær forskning i demensomsorgen.
Hva var bakgrunnen for ditt forskningsprosjekt?
– Min interesse for og positive gevinst av fellesskap med natur og mennesker har bidratt sterkt til valg av sansehage som forskningstema og deltakerbasert forskningsdesign. Det ble viktig for meg å finne ut hvordan og hvilke muligheter sansehage og natur kan ha i utviklingen og forbedringen av den individuelle pleien til pasienter med demens, med særlig vekt på pasientenes ønske om kontakt med naturen. Etter mitt kjennskap til teori om helsegeografi ble det enda viktigere for meg å undersøke hvordan sansehagen kunne være stedet der pasientene kunne oppleve tilhørighet til naturen, livet og seg selv som menneske.
Jeg ser også på sansehage og natur i pleien av pasienter med demens som en lite utnyttet ressurs i norske sykehjem. Både mine personlige og profesjonelle erfaringer tilsier at naturen er viktig for mennesket (pasienten), og kan utgjøre et savn, et ønske eller en lengsel som ikke synes å bli snakket om.
Hva undersøkte du?
– Jeg utforsket og belyste hvordan sansehagen, som del av naturen, kan utvikles og brukes på en gjennomtenkt måte i sykepleien til pasienter med demens i sykehjem – i et pleier- og lederperspektiv. Denne studien utgjør grunnforskning angående bruk og utvikling av sansehage i pleien til pasienter med demens.
Hva ble ditt viktigste funn?
– Oppdagelsen av nærhetsrommet – en sansehage-pasient-pleier relasjon utgjør studiens hovedfunn. Forskningen gir innsikt i sansehagens relasjonelle betydning i sykepleien. Sansehagen viste seg å bidra til å skape en nær og fortrolig relasjon mellom pasient og pleier i dannelsen av nærhetsrommet.
Nærhetsrommet, ny bruk av sansehage, ble assosiert med den gode pleien og å lykkes i jobben. Denne kunnskapen kan ha overføringsverdi til liknende kontekster, og være et nyttig bidrag til helsepolitiske diskusjoner og utfordringer.
Hva oppdaget du ellers?
– Parallelt utviklet studien ny kunnskap om deltakelse i AIa, som utgjør et viktig kunnskapsbidrag både innen forskning, utviklingsarbeid og utdanning. Ny kunnskap om samarbeid og leder-pleier relasjonen førte til endret ledelse – nærhetsledelse. AI-prosessen var både en individuell og kollektiv modningsprosess, og utvikling av nære og trygge relasjoner blant deltakerne, implementering av ny kunnskap og endring av praksis, viste en ny nærhetskultur i utvikling.
Studien danner utgangspunkt for videre sykepleieforskning og utvikling av teorien om nærhetsrommet.
Hvilke planer har du videre?
– Videreutvikle kunnskapen om nærhetsrommet, også i et pasient- og pårørende-perspektiv, for å utvikle og prøve ut «teorien om nærhetsrommet» i demensomsorgen. Videreutvikle ledelse og kultur i praksisnær forskning med anerkjennende tilnærming.
a) Appreciative Inquiry, anerkjennende aksjonsforskning.
Referanser
- Magnussen, I.-L., Bondas, T. & Alteren, J. (2016). Å bringe helsegeografi inn i sykepleien – en aksjonsforskning. Klinisk Sygepleje, 30(03).
- 2. Magnussen, I.-L., Bondas, T. & Alteren, J. (2017). Sansehagens betydning for dannelsen av «nærhetsrommet» – aksjonsforskning i sykehjem. Klinisk Sygepleje, 31(02), 96-113.
- Magnussen, I., Alteren, J., & Bondas, T. (2019). Appreciative inquiry in a Norwegian nursing home: A unifying and maturing process to forward new knowledge and new practice. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 14 (1), 1559437.
