ABC-opplæringen en gavepakke: – Rimelig og effektiv kompetanseheving for hele arbeidsplassen

Linn-Tone Skoglund og Cecilie Borgen-Bøe, får ikke fullrost ABC-opplæringen. – Våre ledere forteller at den bidrar til en ny og bedre atmosfære på jobb, noe som kommer tjenestemottakerne til gode. Med større kompetanse følger også økt etisk bevissthet blant de ansatte.

Den positive omtalen av Aldring og helses ulike ABC-opplæringstilbud kom fram under en nylig avholdt nettverkssamling for ABC-koordinatorer på Gardermoen.

Helsedirektoratets prosjektleder for Demensplan 2025, Berit Kvalvaag Grønnestad, startet sitt innledende foredrag med å rose forsamlingen:

– Først av alt vil jeg si hurra for dere. Dette er en kjempebra lavterskelopplæring til ansatte i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Og vi får det til på grunn av dere, for uten dere hadde det faktisk ikke gått. Det er helt supert at dere står i dette år etter år!

– Det er helt supert at dere står i dette året etter år, sa Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder for Demensplan 2025, Helsedirektoratet.

Grønnestad hadde heller ingen problemer med å slutte seg til det hyggelige som ble sagt om ABC-opplæringene:

– Dette er enkle og billige tiltak som er tilgjengelig ute i kommunene, i virksomheter der folk er. Opplæringen er veldig tilgjengelig og krever lite midler og innsats. Det er bra, både for kommunen og for de ansatte.

– Deltakerne får lett tilgjengelig kunnskap som bygger på nasjonale føringer og lovverk. Tilbudet innebærer dessuten en unik mulighet til å ha faglige diskusjoner på arbeidsplassen, som jo er noe ansatte i veldig stor grad savner.

Hilde Heimli, opplæringsleder, Aldring og helse, ønsket deltakerne velkommen.

Endret hele kulturen

Blant deltakerne var Cecilie Borgen-Bøe, prosjektleder ved USHT Møre og Romsdal samt i Ålesund kommune.

– Jeg har bl.a. ansvaret for Mitt livs ABC-opplæringen i Møre og Romsdal. Jeg tror at det er kombinasjonen av refleksjon og teori og det å komme sammen som skiller ABC-opplæringene fra endel andre tiltak. Vi har mange eksempler på at det fungerer veldig bra i praksis, sier Cecilie.

Cecilie har snakket med flere ledere som forteller at de ansatte blant annet stiller helt andre spørsmål etter å ha deltatt i ABC-opplæringen.

– Vi har også en virksomhet der alle lederne tok ABC-opplæring sammen med sine ansatte. Der forteller de at hele kulturen på arbeidsplassen endra seg positivt. De fikk ikke bare økt kompetanse, men styrket også sin etiske bevissthet.

På programmet sto et foredrag om Kompetanseløft 2025, ved Ingrid Mydland, seniorrådgiver, Helsedirektoratet.

– Gøy med positive meldinger

– Ja, det er som du sier, vi har også hørt fra en avdelingsleder at hele atmosfæren på jobben, også i arbeidet på stua med tjenestemottakerne; at alt ble forandret. De merka veldig stor forskjell på de som har tatt ABC-opplæringen, sier Linn-Tone Skoglund, rådgiver ved USHT Møre og Romsdal.

– Det er så gøy med sånne tilbakemeldinger fra ledernivåene, føyer hun til.

– Jeg tror det er lurt at vi har fordelt kompetanseområdene mellom oss. Jeg har ansvar for Mitt livs ABC og Linn Tone har ansvar for Demensomsorgens ABC. Vi er veldig engasjerte i våre fagområder og er ganske tett på gjennomføringen i praksis, helt ned på deltakernivået, sier Cecilie.

– Jeg har tatt opplæringen selv, og jeg ser hva det gjør med tjenestene. Jeg vet hva det gjelder med ei personalgruppe, og hvor viktig det er, istemmer Linn-Tone.

Viktig med forankring

De er begge opptatt av å forankre opplæringen på ledernivå.

– Vi har tatt det med på et informasjonsmøte til kommunalsjefsnivå, vi tar det inn i ledernettverk, demensnettverk og har god erfaring med å sette opplæringen inn i større sammenhenger. Vi setter det opp mot veiledere og retningslinjer som kommunene allerede må jobbe med. Det fungerer. Vi prøver også å ta det inn på alle fora vi er i som rådgiver, som prosjektledere og forelesere, forteller Cecilie.

Et rom for faglig refleksjon

Kati Kannisto, seniorrådgiver i ABC, USHT Finnmark, ser flere fordeler ved ABC-opplæringen:

– Det er jo det at det er lavterskel, samt at det tar med alle yrkesgrupper. Det er ikke bare for sykepleiere eller helsefagarbeidere, men det favner alle yrkesgrupper. At deltakerne lærer fra hverandre, og ikke minst, dette at de får et rom og en arena for faglig refleksjon.

– At deltakerne får et rom og en arena for faglig refleksjon er et kjempeviktig aspekt ved ABC-opplæringen, sier Kati Kannisto, seniorrådgiver i ABC, USHT Finnmark.

– Det siste er, ikke minst, kjempeviktig. Det får vi veldig klare tilbakemeldinger på fra våre deltakere, at det har de ellers ikke per dags dato.

– Jeg kan kanskje tilføye at i disse dager er det kjempeviktig at ABC-ene er en rimelig opplæring. Hvis man tenker bare ti år tilbake, da  kunne man sende folk på kjempedyre kurs i Oslo. Det har ikke kommunene råd til i dag. De trenger derfor en måte å heve kompetansen hos sine ansatte på som er billig og effektiv. Og ABC-opplæring er jo begge deler.

Innledet til gruppearbeid

Tema for ettermiddagens gruppearbeid var Årshjul. Som innledning til dette fortalte demenskoordinator Turid Hauge og spesialergoterapeut Cathrine Groff Storstrøm fortalte hvordan de arbeidet med ABC-opplæringen i Vestby.

Katrine Edvardsen, fra USHT Troms og Sølvi Jacobsen Bryn fra USHT Agder øst hadde samarbeidet om en presentasjon av sine måter å løse oppgavene på.

Etter de to innledningene arbeidet deltakerne videre med temaet i grupper.

En gruppe personer sitter rundt et bord
IVRIGE DELTAKERE i gruppearbeidet var blant andre Stine Fallmo Hansen (t.v.), Finnmark, Hege Huseklepp, Hordaland, Olaug Lie Sandve, Fonna, Sølvi Bryn, Agder Øst, Anita Nilo, Vestfold, Gro Nina Helberg, Verdal, Mona Pedersen, Tromsø og Ritt Nielsen, Innlandet.