Siste nytt
Én av fire unge er pårørende. Hvorfor snakker vi da så lite om dem?
Unge med foreldre som har demens opplever andre belastninger enn sine jevnaldrende: tap av hukommelse og gradvise personlighetsendringer hos forelderen – og opplevelsen av et omsorgsansvar som kan vare i mange år.
VR-opplæring i demens: gir studenter bedre forståelse og trygghet i praksis
VR-opplæring gir studenter mulighet til å trene på realistiske situasjoner i demensomsorgen. En evaluering fra Fagskolen Aldring og helse viser…
Gratis webinar: Støtte til yngre personer med demens og deres pårørende i hverdagen
Aldring og helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen inviterer til webinar 8. oktober om hvordan tjenestene kan støtte disse familiene bedre.
Kan egg beskytte mot demens?
Egg kobles til lavere risiko for Alzheimers i en ny studie. Men hvor mye betyr det egentlig, og bør vi begynne å spise mer egg?
Vil vite mer om depresjon blant eldre i Norge
5 eksperter innen alderspsykiatri har vurdert depresjon blant 413 eldre , kun basert på data fra en spørreundersøkelse. Målet er å finne de beste…
– Mangler du dette kan du finne på noe annet å gjøre
Helene Eikel mener et brennende engasjement er helt avgjørende, og at det i kombinasjon med tydelig ledelse er nøkkelen til både kvalitet i…
Fra ord til handling i aldringsfeltet
Under lanseringen Psykologitidsskriftets nye temanummer om aldring, presenterte psykolog og festivalsjef Anna Helle-Valle «Generasjon – en…
Finnes det alternativer til medisiner mot kronisk smerte blant eldre?
Kronisk smerte er blant de vanligste lidelsene hos eldre i dag. De hyppigste årsakene er artroser, slitasjegikt i ryggen eller nakken og smerter i musklene. Kroniske smerter er ofte underbehandlet. Paracetamol fortsatt er førstevalget, og bruk av opioider og ikke-steroide betennelsesdempende midler innebærer risiko. Annen behandling, som fysioterapi og kognitiv atferdsterapi, utnyttes ofte i for liten grad, til tross for dokumentert effekt, forteller en ny studie.
– Munnen må få plass i demensomsorgen
– Dårlig munnhelse kan føre til smerter, infeksjoner, dårlig ernæring og økt uro hos personer med demens. Det øker også risikoen for alvorlige luftveisinfeksjoner. Likevel havner munnstell ofte nederst på prioriteringslisten, skriver Anne-Marte Stubhaug Klem, sykepleier og fagkoordinator i demens ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Agder (Vest). I et debattinnlegg i Sykepleien skriver hun at munnstell lett glipper, men at små grep kan gi stor gevinst for personer med demens.