73 er det nye 65

Eldrebølgen

De fleste har hørt snakk om den kommende, eller nærværende, «eldrebølgen». Den såkalte bølgen består av at nordmenn lever lenger og at det blir flere eldre. Levealderen har steget fra 48 og 51 år i 1850 for henholdsvis menn og kvinner, til dagens 81 og 84 år (1). Det forventes at leve­alderen vil fortsette å stige til 88 og 90 år innen 2060 (2). På grunn av høye fødselsrater i etter­ krigsårene blir det også en økning i antall og andel eldre i befolkningen. Sammenliknet med dagens befolkning forventes det en dobling av antall eldre over 70 år innen 2060 (fra 625 000 til 1,3 millioner, tilsvarende 12­–21 prosent av befolkningen) og en tredobling av antall eldre over 80 år (fra 220 000 til 700 000, tilsvarende 4–11 prosent av befolkningen) (2).

Det betyr at en av fem vil være over 70 år i 2060. Økningen i levealder og antall eldre gjør at forsørgerbyr­den for eldre, det vil si antall i arbeid (25­64 år) per pensjonist (over 65 år), synker. I dag er nesten 3,5 personer i arbeid per pensjonist, mens det i 2060 forventes å være 2 (1).

Hva vil det si å være «eldre»?

Når man studerer befolkningsframskrivinger og eldrehelse må man først definere «eldre». Hvor går egentlig grensen for å havne i denne kategorien? Er det pensjonsalder (og da tid­ ligste, gjennomsnittlige eller øvre grense?), forventet levealder (innforstått med at denne stadig øker), eller er det ytterpunktet av over­levelse (i Norge, Skandinavia, Europa eller i verden)? Skal man måle biologisk eller krono­logisk alder? I forskning brukes ofte gjennom­snittlig pensjonsalder, som i Norge i dag er 65 år, som et skille. Det vil si at mange skal leve en fjerdedel av livet sitt som «eldre».

Pensjonsalder

Ved pensjonering trer man over i en ny livsfase – en overgang som kan være både positiv og negativ for helsa. Det ser ut til at de med lav sosioøkonomisk status får bedre helse etter pensjonering, mens det har liten effekt på helsa hos gruppen med høy sosioøkonomisk status (3). Selv om helsa kan bli bed­re, ser det ikke ut til at tidspunktet man velger å pensjonere seg på påvirker dødeligheten (4). Det er utdanningsnivået og ikke et skadelig arbeidsmiljø som har størst innvirkning på levetiden (5). Et interessant funn er at utdan­ning ikke ser ut til å ha betydning for hvem som forblir i arbeidslivet etter fylte 67 år, der spiller indre motivasjon en større rolle (6).

Regjeringen har som mål å øke sysselsettingen blant eldre (7, 8). Med en økende forsørgerbyrde diskuteres det om aldersgrensene på begge sider av den alminnelige pensjonsalderen på 67 år skal heves. Dette gjelder både første mulighet til å ta ut avtalefestet pensjon (AFP), som nå er 62 år, og øvre aldersgrense for når stillingsvernet oppheves. Fra 1. juli 2015 ble øvre aldersgrense for oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven hevet fra 70 til 72 år (9). Men det er fortsatt tillatt med bedriftsinterne aldersgrenser ned til 70 år, noe flere benytter seg av (10). I det private kan man etter pensjonsgren­sen er nådd fortsette å jobbe så lenge man ønsker, så lenge arbeidsgiver tillater det. Statlige ansatte har fortsatt 70 års aldersgrense, og blir på dette tidspunktet «avskiltet». Gjennomsnittlig pensjonsalder i Norge er 65 år, og hovedandelen pensjonerer seg i god tid før de når den øvre grensen på 70/72 år (11).

45 prosent av 65­-åringene er i jobb og 31 prosent av 67­-åringene (10). Dermed vil en økning i sysselsettingen blant de mellom 62­–66 år ha størst effekt på den totale sysselsettingen, sammenliknet med å heve den øvre pensjonsgrensen. Et argument for ikke å heve den øvre aldersgrensen er at be­drifter kan vegre seg for å ansette eldre i frykt for å bli sittende med ulønnsomme arbeidsta­kere (10). Sysselsettingsandelen blant de mel­lom 62­–66 år har økt etter pensjonsreformen i 2011 som tillot å kombinere uttak av alderspen­sjon med arbeid (11). Men den viktigste grunnen til pensjonering er dårlig helse (12), og god hel­se blir dermed en forutsetning for å kunne job­be lenger (13).

God helse med kronisk sykdom

Nordmenn lever lenger enn før med god helse, men samtidig med kronisk sykdom (14, 15). De med høyere utdanning har høyere forventet levealder enn de som går ut i arbeidslivet etter fullført grunnskole og videregående, men forskjellene gjennom livet er enda større (14, 16). Kvinner kan forven­te å leve omtrent tre år lenger enn menn (17), men i de ekstra årene har kvinner dårlig selvopplevd helse og lever med kronisk sykdom (14).

Det er også ulikt hvordan eldre påvirkes i det daglige av sin kroniske sykdom (18), og ikke nødvendigvis den fysiske sykdommen som er avgjørende for funksjo­nen. Også aldersrelaterte funksjonsnedsettelser som redusert syn og hør­sel, vil i stor grad påvirke livskvalitet, sosial deltakelse og funksjon i daglig­livet. Så mange som en av ti eldre oppgir å ha synsproblemer, og en av fem hørselsproblemer (19).

Videre er depresjon og egenvurdert helse assosiert med funksjonen i dagliglivet hos eldre (20). Nesten en av tre over 65 år har depressive plager (21), mens alkoholforbruket er økende (22, 23). Sam­menliknet med yngre aldersgrupper har eldre lavere totalkonsum av alkohol og er sjeldnere tydelig beruset, men de drikker oftere (24). I tråd med den generelle trenden i befolkningen, har det også blitt færre daglig­ røykere blant eldre (10­15 prosent i 2018) (18).

73-åringer er de nye 65-åringene

En fersk studie publisert i The Lancet Public Health har beregnet at en 73­-årig nordmann har helse som en gjennomsnittlig 65­-åring på verdensbasis (25). Ved å beregne forekomst av aldersrelaterte sykdommer som reduse­rer funksjon i dagliglivet, har forskerne laget en skala for å sammenlikne biologisk alder mellom ulike land. Japan har den høyeste biologiske alderen i verden, der helsa til en 76­-åring kan sammen­liknes med en gjennomsnittlig 65­-åring på ver­densbasis. Mens i Papa New Guinea tilsvarer helsa til 46­-åringer den gjennomsnittlige 65­-åring. Dette er en illustrativ måte å integrere helse og funksjon i globale sammenlikninger, ikke bare alder. Avslutningsvis må det nevnes at det er gjort mindre aldersforskning i Norge enn i andre skandinaviske land (26), og at det er behov for mer forskning på eldrehelse fram­ over (8, 26).

Konklusjon

Levealderen og antall eldre i Norge øker. Dette medfører at det blir stadig færre i arbeid per pensjonist. Eldre lever lenger med bedre helse enn før, men samtidig med kronisk sykdom. Det er sosioøkonomiske forskjeller i levealder, der de med høyere utdanning kan forvente å leve lenger enn de med fullført grunnskole og videre­gående skole, men det er enda større forskjeller i helse gjennom livet. Dette er en utfordring hvis man ønsker å øke pensjonsalderen.

Takk til mine veiledere Steinar Krokstad og Erik R. Sund for råd og innspill.

REFERANSER

1. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951­2010. Folkehelse­ instituttet; 2012. Report No.: 2012:4.
2. Leknes S, Løkken SA, Syse A, Tønnessen M. Befolkningsframskrivingene 2018. Modeller, forutsetninger og resultater. Statistics Norway; 2018 26.06.2018.
3. Weemes Grøtting M, Lillebø O. Health Effects of Retirement: Evidence from Survey and Register Data. Department of economics, University of Bergen; 2018.
4. Rogne AF, Syse A. The Effect of Retirement on Male Mortality. Quasi­experi­mental Evidence from Norway. European Sociological Review. 2018;34(5):501­ 17.
5. Texmon I, Borgan J. Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv. Samfunnsspeilet. 2016(2/2016).
6. Hellevik T. Nye muligheter for eldre arbeidstakere? Senter for seniorpolitikk 50 år ­ Jubileumskonferanse 7 juni 2019.
7. Flere år ­ flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn. 2016 [Available from: https://www.regjeringen.no/contentassets/c8a8b14aadf14f179a9b70bc62ba2b37/strategi_eldrepolitikk_110316.pdf.
8. Meld. St. 19 (2014­2015): Folkehelsemeldingen ­ Mestring og muligheter. Oslo: Helse­og omsorgsdepartementet.
9. Endringer i arbeidsmiljølovens aldersgrenser fra 1. juli 2015 2015 [updated 08.05.2015. Available from: https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmiljo-og-sikkerhet/innsikt/arbeidsmiljoloven/lovendringeri-arbeidsmiljoloven-fra-1.-juli–2015/endringer-i-arbeidsmiljolovens-aldersgrenser-fra-1.-juli-2015/id2410675/.
10. Holden S, Brochmann G, Calmfors L, Holen E, Røed K, von Simson K, et al. Norges offentlige utredninger: arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting. Oslo: Arbeids­- og sosialdepartementet; 2019.
11. Bjørnstad A. Utviklingen i pensjonering og sysselsetting blant seniorer. I: Arbeid og velferd. 2018;2:2018.
12. Bråthen M, Bakken F. Seniorer i arbeidslivet—hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb? Arbeid og velferd. 2012;3:38­48.
13. Solem PE, Finseraas H, Nicolaisen M. Dårlig fysisk helse ­ingen hindring for å jobbe? Samfunnsspeilet. 2009;2009/1(1).
14. Storeng SH, Krokstad S, Westin S, Sund ER. Decennial trends and inequalities in healthy life expectancy: The HUNT Study, Norway. Scandinavian journal of public health. 2018;46(1):124­31.
15. Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disa­ bility for 310 diseases and injuries, 1990­2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. Lancet. 2016;388(10053):1545­602.
16. Helsetilstanden i Norge 2018. [Puplic health in Norway 2018]. Oslo: Folkehel­ seinstituttet; 2018.
17. Døde [Deaths]: Statistics norway; 2019 [Available from: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/dode.
18. Folkehelserapporten: Helse hos eldre i Norge www.fhi.no: Folkehelseinstituttet; 2018 [updated 23.05.18. Available from: https://www.fhi.no/nettpub/hingrupper/eldre/.
19. Statistikkbanken: Statistisk sentralbyrå (SSB); [Available from: https://www.ssb.no/statbank/.
20. Storeng SH, Sund ER, Krokstad S. Factors associated with basic and instrumental activities of daily living in elderly participants of a population­based survey: the Nord­Trondelag Health Study, Norway. BMJ Open. 2018;8(3):e018942.
21. Langballe EM, Evensen M. Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lid­elser. Folkehelseinstituttet; 2011.
22. Bye EK, Østhus S. Alkoholkonsum blant eldre. Hovedfunn fra spørreundersøk­elser 1985­2008. 2012.
23. Støver M, Bratberg G, Nordfjærn T, Krokstad S. Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge: Helseundersøkelsen i Nord­-Trøndelag. Levanger: HUNT forskningssenter, NTNU; 2012.
24. Alkoholbruk i den voksne befolkningen: Folkehelseinstituttet; 2018 [updated 09.10.2018. Available from: https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/alkoholbruk-i-den-voksne-befolkningen/.
25. Chang AY, Skirbekk VF, Tyrovolas S, Kassebaum NJ, Dieleman JL. Measuring population ageing: an analysis of the Global Burden of Disease Study 2017. The Lancet Public health. 2019;4(3):e159­e67.
26. Langballe EM, Strand B. Vil fremtidens eldre være friskere. Tidsskr Nor Lege­foren. 2015;135:113­4.