Depresjon blant eldre er vanlig. Det er krevende for både personen som sliter med det, og for deres pårørende. I tillegg er det kostbart for samfunnet.
– Når vi får bedre oversikt over omfanget av problemet, blir det lettere å ta tak i det, forklarer Tanja Louise Ibsen.
Ibsen er spesialrådgiver ved Nasjonalt senter for aldring og helse, og en av forskerne bak prosjektet.
– HUNT data har tidligere vært brukt til å estimere hvor mange som har, og kommer til å utvikle, demens i Norge i årene som kommer, forteller hun.
Nå ønsker hun og kollegaene å bruke data fra den samme studien til å gjøre det samme for depresjon.
Diagnostiserer kun på data
– Det vi har gjort så langt er å få 5 eksperter innen alderspsykiatri til å se på HUNT-dataen og bruke det til å diagnostisere for depresjon, sier Ibsen.
Dette ble gjort uten å møte menneskene bak svarene.
Det vil si at ekspertene har sett på de forskjellige svarene personer i studien har gitt, som man tenker kan gi innsikt i om personen har en depresjon i tråd med ICD 10 kriteriene.
ICD er et internasjonalt system for statistisk klassifikasjon av sykdommer og relaterte helseproblemer.
Vanligvis brukes symptombaserte verktøy for å kartlegge depresjon.
Ibsen forklarer at man i HUNT4 70 + har mange variabler som sammenfaller med diagnosekriteriene i ICD-10, men at ekspertene kan fortsatt tolke svar forskjellig.
– Vi ser at de har vektlagt forskjellige svar underveis, sier Ibsen.
Derfor har forskerne bedt ekspertene om å tallfeste hvilke svar de vekta i sin diagnose.
– Det er ekstremt mye data i denne undersøkelsen, så vi må vite hvilke svar som faktisk er nyttige til bruk i diagnostisering, forklarer Ibsen.
Deretter skal de sile vekk all data som ikke er relevant for depresjon. Når det er gjort skal ekspertene se på svarene til alle de nesten 10.000 deltagerne i den nyeste befolkningsundersøkelsen for eldre, kjent som HUNT4 70+. Men da skal de ha med seg flere eksperter til å gjøre jobben.
Hovedprosjektet starter til høsten
Prosjektet starter til høsten og skal gå ut 2027, og det slutter ikke med dataen fra HUNT.
– Etter diagnostiseringen basert på HUNT, skal alt dette sjekkes mot data i Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasientregister (KPR), forteller Ibsen.
– Så skal vi se i Legemiddelregisteret (LMR) om deltagerne har fått skrevet ut depresjonsmedikamenter gjentatte ganger, forklarer Ibsen.
På den måten vil de sjekke beregningene sine mot de nasjonale helseregistrene.
Til sammen mener hun dette vil gi et godt grunnlag til å bergene forekomsten av depresjon blant eldre i Norge.
– På sikt ønsker vi også å videreutvikle dette ved å bruke maskinlæring, forteller hun. Slik at vi kan diagnostisere depresjon i HUNT Aldring i Trøndelag og senere HUNT bølger.
