Vil sikre bedre kosthold og livskvalitet for personer med utviklingshemming

De ansatte trenger et godt verktøy

– Når det kommer til ernæring er det ofte mye usikkerhet rundt bruk av tvang og makt, sier Kristine Nordkvelle.

– Det kan føre til en ansvarsfraskrivelse jeg ble lei av, jeg ble engasjert fordi jeg ble provosert, sier hun.

Nordkvelle er utdannet klinisk ernæringsfysiolog og har jobbet med ernæringstematikk i Sagene bydel i Oslo i 14 år. Hun er forfatteren bak et nytt temahefte om ernæring for personer med utviklingshemning. Målet er å gjøre det lettere for ansatte å sikre god ernæring og bedre livskvalitet til personer med utviklingshemming.

Professor i ernæring, Svein Olav Kolset, mener det er på høy tid med et slikt hefte.

– De som er på gølvet trenger gode verktøy for å kunne gjøre jobben sin, med alle utfordringene de står i, sier han.

Kolset var veileder for de to første i Norge som tok doktorgrad i temaet ernæring og utviklingshemming. Han har selv en sønn med CHARGE syndrom hvor ernæringsutfordringene har vært krevende.

Han mener det er viktig med en kartlegging, og å bli kjent med den personen man snakker med. Dette er oppgaver han mener heftet kan bidra til å gjøre det lettere å lykkes med for ansatte i tjenestene .

For dette er en gruppe med veldig varierende utfordringer, avhengig av funksjonsnivå. Kolset påpeker at det er så stor variasjon at det kan være problematisk å omtale personer med utviklingshemming som én gruppe.

– I en den ene enden, ofte med de mest velfungerende, er det vanlig med overvekt og følgesykdommer, forteller han.

– Mens hos de med sterke utviklingshemminger er feilernæring, særspising og undervekt sentrale temaer, sier han.

Ansatte må være bevisste rollemodeller

– De ansatte må være bevisste på at «det jeg gjør har ringvirkninger», sier Nordkvelle.

Hun snakker om hvor viktig det er at de ansatte bevisst på at de faktisk er rollemodeller.

– Personer med utviklingshemning har gjerne redusert evne til å ta «riktige» kostholdsvalg, sier Nordkvelle. Som forklarer at dette er en gruppe som kan ha vansker med den indre motivasjonen til å velge helsefremmende kost.

–Det kan for eksempel være vanskelig å motivere seg til å velge mat som forhindrer høyt blodtrykk og så videre, sier hun.

Hun påpeker at det å gjøre de «riktige» valgene når det kommer til kosthold er noe alle, med og uten utviklingshemming, sliter med. Men personer med utviklingshemming er ekstra sårbare.

– Her er det mange som er vant til å søke bekreftelse på valgene sine, de kan trenge tilbakemelding fra andre for å bli motivert til å gjøre noe, sier hun.

Kolset støtter Nordkvelle i at dette er mennesker som er gjerne er svært oppmerksomme på personene rundt seg, og som lar seg prege.

– De ansatte må være bevisste på hva de eventuelt har med seg ut i fellesarealer av mat og drikke, sier han.

Han mener det er viktig at de ansatte forholder seg til de offentlige kostrådene.

– De ansatte kommer gjerne inn med sine historier og holdninger, og folk har veldig mange synspunkter rundt dette med kosthold, sier han.

– Men det er et offentlig system, så da må man forholde seg  offentlige anbefalinger, legger han til.

Gode rutiner er ekstra viktig i en tjeneste preget av mange ufaglærte og mye utbytting av personale som stadig trenger opplæring.

Tvang og mat

Nordkvelle mener at usikkerhet rundt tvangsbruk i måltidsituasjonene gjør det lettere å ikke gjøre noe.

– Måltidsituasjoner er ofte brukt som eksempel på bruk av makt og tvang i opplæringssituasjoner, forteller hun.

Dette mener hun er må på å skape mye usikkerhet.

– Det var en vernepleier som spurte meg om ikke fellesmåltider var en form for tvang, sier hun. Jeg tror en del er redd for å gjøre livet kjipere for brukerne.

Men det trenger ikke å være kjipt. Hun mener mye kan løse seg hvis man går frem med en positiv vinkling.

– Det er vanskelig å få noen til å nekte seg noe usunt som de elsker, men man kan snu det og heller prøve å motivere til å spise mer av det som er sunt, sier hun.

Istedenfor å krangle om hvor mange biter sjokolade noen spiser, anbefaler hun å spørre «Hvordan kan du få i deg mer grønnsaker?»

– Det må ikke være pizza for at det skal være hyggelig rundt et bord, sier hun.

Hun mener beboere i bofellesskap utfordrer seg selv litt mer når venner eller en ansatt man har tillit til spiser noe man egentlig ikke er helt trygg på.

– I en sosial setting tør man nok å prøve mer, sier hun.

Hun håper det nye heftet kan hjelpe ansatte å bli mer bevisste og gjøre de tryggere i jobben når det kommer til ernæringsspørsmål.