Alle kan få delirium, også kalt akutt forvirring, men høy alder og demens øker sjansen betraktelig. Delirium kan oppleves som svært skremmende. – Nå forstår vi mer om hva som skjer i hjernen ved delirium. Våre funn kan potensielt bli brukt for å utvikle nye medisiner mot delirium i fremtiden, sier den anerkjente deliriumforskeren Leiv Otto Watne.
Så mange som én av fire eldre sykehuspasienter får delirium. Det gir en rask endring i måten hjernen fungerer på, som kan være svært ubehagelig.
– Akutt forvirring kan være veldig plagsomt for den som rammes. Det kan gi skremmende opplevelser. Pasienter i delirium feiltolker typisk situasjonen de er i, sier Watne.
De kan for eksempel tro at en sykepleier som prøver å ta en blodprøve egentlig er et spøkelse, som skal drepe dem med et sverd. Det er heller ikke uvanlig å tro at helsepersonellet er romvesener eller fangevoktere.
Deliriumforsker Leiv Otto Watne
Delirium er en tilstand, som også kan gi seg utslag i dårligere konsentrasjon, at man blir søvnig, urolig, mer aggressiv og får hallusinasjoner.
– Tilstanden oppstår ved akutt sykdom eller skade, som et brukket bein etter et fall, men det er hjernen som blir rammet. Slik akutt forvirring kan også komme av kirurgi eller medisiner, sier han.
Ingen medisinsk behandling mot delirium per i dag
Det finnes ennå ingen effektiv behandling mot delirium.
– Til tross for at dette er både vanlig og alvorlig, har det vært forsket lite på. Per i dag gjennomfører vi strakstiltak rettet mot den underliggende sykdommen eller justerer eventuelle medisiner, som kan ha utløst den akutte forvirringen, sier Watne.
Watne er professor i geriatri ved Ahus, og leder Oslo Delirium Research Group. Nylig har han, i nært samarbeid med Lasse Giil fra Haraldsplass sykehus og Universitetet i Bergen, ledet et stort forskningsprosjekt. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet verden over.
– Dette er den klart største studien av sitt slag innenfor deliriumforskningen, sier Watne.
I prosjektet har forskerne siden 2009 ved flere norske sykehus samlet spinalvæske fra hoftebruddspasienter. Spinalvæsken omgir og beskytter hjernen og ryggmargen.
– Siden disse pasientene blir operert med spinalbedøvelse, kan spinalvæsken tappes uten ekstra stress for pasienten, forteller Watne.
Dette lageret av spinalvæske har forskerne nå bygd opp til å bli verdens desidert største til deliriumforskningen.
Fra hoftebrudd til deliriumbehandling?
– Gjennom analyser av spinalvæsken har vi oppdaget en mulig mekanisme for hvordan et hoftebrudd, som jo skjer langt unna hjernen, kan påvirke hjernen i en slik grad at delirium blir utløst, sier Watne.
Kort fortalt undersøkte forskerne stoffer i spinalvæsken, såkalte metabolitter, ved hoftebrudd. Flere av disse metabolittene kan krysse barrieren til hjernen via blodet, og i høye konsentrasjoner kan de være skadelige for hjernen.
– Vi fant at spesielt en av disse metabolittene, kvinolinsyre, var tett forbundet med delirium. Kvinolinsyre var også tett knyttet til skade på hjerneceller, og høye nivå var knyttet til økt risiko for å dø.
– Aller viktigst så finnes det legemidler som kan blokkere denne prosessen, men som først må prøves ut i kliniske studier, sier Watne.
Se nyhetssak om den nye deliriumforskningen på NRK
Les mer om delirium på våre sider
Kilder
Faggruppe for delirium – Norsk forening for geriatri
