Hægeland er ei bygd i Vennesla kommune, 35 kilometer nord for Kristiansand. Tettstedet med samme navn er ikke stort, ved inngangen til 2018 fant SSB bare 446 innbyggere med denne adressen.
Antall frivillige synes i en slik sammenheng utrolig. Over 60 personer fra Hægeland og Øvrebø stiller jevnlig opp for å yte en innsats til beste for bygdas eldste.
Kari Irene Godtfredsen leder denne armeen av hjelpere. Hennes oppgave er å skape aktiviteter og skaffe frivillige til å gjennomføre dem. Hun organiserer og koordinerer frivillige, og samarbeider med lag og foreninger i Hægeland og Øvrebø.
Det er seks år siden Hægeland og Øvrebø Frivil ligsentral så dagens lys:
– I begynnelsen hadde vi fem-seks frivillige å by på ved Hægelandsheimen. Siden har antallet økt for hvert år. Takket være dem har beboerne i dag et variert aktivitetstilbud, sier Kari Irene.
Hun har selv har en 50-prosentstilling ved Hægeland og Øvrebø frivilligsentral og en halv stilling i Vennesla kommune. Stillingene går helt i hverandre.
Alle skal ses
Enhetsleder ved Hægeland omsorgssenter, Anita B. Åsan, forklarer filosofien bak alle aktivitetene.
– Vårt mål er å yte personsentrert omsorg. Da gjelder det å finne aktiviteter som passer den enkelte. Noe må skje inne på beboerens rom, andre aktiviteter tilbys grupper og legges til ei stue. Tilværelsen skal være gjenkjennbar for den enkelte samtidig som vi bygger fellesskap. Vi er jo skapt til å gjøre ting sammen. For oss er det viktig å sette aktivitetene i system, slik at alle blir sett. Slik er vi alle underveis, hver for seg og sammen.
Et eksempel på vinterhalvårets ukentlige aktiviteter er Glad trim. Her kan også hjemmeboende fra bygda komme til en times trening, ledet av to frivillige. Våravslutningen ble i år lagt til den japanske hage i Evje.
– Der fikk vi først trening ute blant busker og trær og fiskedam, så kaffe og medbrakt kake, med nederlandsk oppskrift, forteller Kari Irene.
Heimen får jevnlig besøk av hunden Truls (frivillig eier).
– «Alle» kjenner Truls, og gleden er stor hver gang han dukker opp. Nå har vi fått to besøkshunder til. De er like kjærkomne gjester. Aktivitetene er ellers i endring hele tida, bortsett fra de faste arrangementene. Det meldes behov og så prøver jeg å finne frivillige, eller spør lag og foreninger om de kan hjelpe, sier Kari Irene.
Positive bidrag
Den dagen Tidsskriftet aldring og helse er på besøk gis det tilbud om to ulike fellesaktiviteter. På stua er en gjeng samlet for å lage tennbriketter. Rekruttering skjer både blant sykehjemmets 20 beboere og de ti beboerne fra stedets omsorgsleiligheter.
Produksjonen har med årene fått et profesjonelt preg. Gamle aviser rives opp i passelige remser av en frivillig på forhånd. Inne på stua bindes remsene til små ruller som slippes ned i oppvarmet stearin/parafin. Ferdig tørket er de et fint hjelpemiddel for den som skal tenne ild.
– Her snakker vi om både hygge og nytte. Jeg tror ikke folk i bygda fyrer opp med stort annet. I løpet av året får vi faktisk inn cirka 16 000 kroner ved salg av slike briketter, forteller Kari Irene.
Denne dagen setter den ivrige gjengen ny rekord på rullinga, noe som feires med servering av vafler. Røra er laget på egg fra heimens egne høner. Før man begynner synges «O du som metter liten fugl».
– Me æ´ jo på Sørlandet!
Lykkelig sammentreff
Men to av karene får raskt nok av vaffelkosen. Ledsaget av frivillige fra Hægeland skytterlag setter de kursen mot heimens kjeller. Der møter de Per Stallemo, Kåre Koland og Øystein Frustøl, som i vintersesongen stiller opp annenhver uke for å skyte med beboere som ønsker slik aktivitet.
Snart knatrer luftgeværene ivrig.
– Muligheten oppsto da man i forbindelse med utbyggingen av heimen oppdaget et uut nyttet areal, sier Kari Irene.
– Hægeland skytterlag fikk tilbud om å anlegge en skytebane der og takket ja. Det er de som eier lokalet der skytingen foregår.
Sikter på gode øyeblikk
Tilbudet har hittil vært forbeholdt menn, i denne aldersgruppa er det flest menn som har skutt tidligere. Deltakelsen blant beboerne har variert, det er ikke alle som er i form til fortsatt skyting, eller som blir boende på sykehjemmet over år. Men Gunnar Hansen (91 år) og Karl Enersen (93) holder stand. De har jaktet blinken mange ganger før.
– Det er gleden og øyeblikkene vi er ute etter, understreker Kari Irene.
At lykken kan ligge i en innertier er lett å se, selv for en førstegangsbesøkende. Finmotoriske øvelser er i tillegg bra for hele kroppen, ikke minst for menn. For Gunnar Hansen er skytingen en kjent og kjær aktivitet. Han har tidligere i livet arbeidet for forsvaret.
– Jeg tjenestegjorde for distriktskommando Sørlandet. Så dette er midt i blinken for meg, rett og slett, smiler han.
Lærer noe nytt
Karl Enersen har først de siste årene testet sine skyteferdigheter. Niesen Sissel Enersen har som aktiv skytter i Evje og Hornnes Skytterlag langt større erfaring. I dag har hun tatt turen til Hægeland for å skyte sammen med sin onkel.
– Jeg er så imponert av onkel Karl. Han har tidligere i livet vandret i skog og hei hver ledige stund. Han elsker naturen og dyr, men det eneste han har skutt med er kameraet. Nå skyter han den ene blinken etter den andre. Når vi diskuterer skytinga er han helt i sitt ess, forteller hun.
Senere på sommeren skal gjengen ta en fellesutflukt. Sissel har ved hjelp av sine forbindelser ordnet plass og besøkspass for dem til Landsskytter stevnet i Evje.
– Vi øver med det som mål. Det blir fint for oss alle å kjenne på stemningen der, tror hun.
I mellomtiden gransker skytterne blinkene sine grundig. Noen skudd går litt over eller til siden, men jammen er det også mange tiere der.
Gunnar pleier å spare bevisene på sin treffsikkerhet i pulten. Smilende kommenterer han dagens tilskudd til samlingen:
– Resultater som dette tyder på at vi fortsatt har gode hoder og akkurat passe aktive dager.
Frivilliges bidrag ved Hægelandsheimen
Ruslevenner kommer for å gå tur med interesserte beboere hver tirsdag uansett vær. Det gjør dem godt å få kjenne vinden og været i ansiktet. Gruppa disponerer også fem elektriske rulle- stoler. Turene avsluttes med besøk hos heimens høner.
Hage, med høner som lånes fra en ansatt. Eggene tillates brukt i samlinger på stua og ute, men ikke på hovedkjøkkenet.
Bålpanne. Til enklere matlaging og gruppesamlinger ute. Åpner for de gode samtalene, og blant annet brukt av fem-seks beboere i varmedress vinterstid, som koste seg med kaffe og steking av pølser.
Turvenn/besøksvenn.
Åpen dag – for hjemmeboende personer, og aktuelle beboere ved Hægelands heimen.
Sandkasse for besøk av barn, gjerne barnehager.
Kulturell spaserstokk, et kulturelt innslag som er sponset av Vennesla kommune. Middag for påmeldte
Basar i september. Julemarked og utlodning i desember
Kvinneforening for sykehjemsbeboerne. En ansatt med hjelp av frivillige har ansvaret. Damene som er vant å gå i kvinne- forening tidligere blir spurt om å bli med. Det dekkes med fint servise og kvit duk, sang og andakt og kake og kaffe, som på kvinneforeningen (bruker også cd)
Frokostvert. En frivillig som bidrar til ro rundt måltidene.
Kjøreturer. For gruppe mandag og onsdag. Ekstra kjøreturer for enkeltbeboere.
Følgesvenn i forbindelse med lege-, sykehus- og tannlegebesøk.
Andakt hver uke. Felles og besøk på enkeltrom etter ønske.
Sangkvelder.
Bussansvarlig. Service, dekkskift, vask med mer.
Rydding og pynting før fester.
Neglestell.
Kvinnesamling (uformell) på frisørrommet fredager.
Årlig dyredag. Ansatte og besøkende frivillige medbringer dyr. Ponni, geit, kanin, kattunger og hunder var med det siste året. Trillende butikk. Med servering av kaffe og vafler. Frivillige låner med seg varer fra nærbutikken. Selger til beboerne. Leverer tilbake usolgte innpakkede varer.
Benker til de som vil ta seg en luftetur vedlikeholdes av frivillige.
«Ut i verden» – Vi velger oss et hjelpeprosjekt i utlandet hvert år. Vi har det så godt i Vennesla kommune og Norge, så ønsker vi å hjelpe noen som sliter. Restegarn fordeles på alle som vil være med å strikke. Ferdige luer, sokker, tepper, skjerf og liknende overrekkes til en leder fra valgt prosjekt. Vi har en lynutlodning samtidig. Tiltaket gir god respons. Vi synes alle det er veldig gøy også å kunne hjelpe andre, sier Kari Irene.
Bidrar til aktivitetene gjør også Skarpengland u-skole, Folke- akademiet i Vennesla, Øvrebø videregående skole, Hægeland helselag, Øvrebø sanitetsforening, Hægeland og Øvrebøs menighet og frikirker. Hægeland sogelag og Øvrebø historielag og Hægeland skytterlag
